Legemiddelverket kan ikke lenger gi dispensasjon for reklame til allmennheten for reseptpliktige legemidler. Aktører i oppdrettsnæringen har derfor bedt Legemiddelverket avklare hvilke aktiviteter rettet mot oppdrettsnæringen som omfattes av reklamebestemmelsene i legemiddelforskriften.

Reguleringen av legemiddelreklame finnes i legemiddelforskriften (heretter lmf.) kapittel 13 som også gjelder legemidler til dyr.

Legemiddelverket har i tillegg laget to veiledninger om informasjon som faller utenfor reklamedefinisjonen:

Informasjon om teknisk administrering av legemidler/vaksiner anses ikke som reklame

Informasjon om helse- og sykdom herunder dyrevelferd i tråd med denne veiledningen anses ikke som reklame.

Praktiske følger av gjeldende regelverk

Alle legemidler som brukes innen akvakultur i Norge er reseptpliktige. Reklame for reseptpliktige legemidler til dyr kan bare rettes mot veterinærer og fiskehelsebiologer, jf. lmf. § 13-7. Det er ikke tillatt å reklamere for reseptpliktige legemidler til allmennheten, jf. lmf § 13-5. I denne sammenhengen er oppdretter «allmennhet». Forskriver skal gi relevant informasjon videre til oppdretter/dyreeier. Det er forskrivende veterinær eller fiskehelsebiolog som står ansvarlig for behandlingen med legemidler, og dette gjelder også ved vaksinering av fisk.

Reklamebegrepet er vidt. Det følger av lmf. § 13-1 første ledd at reklamebestemmelsene gjelder «ved alle former for markedsføring mellom produsent/leverandør og helsepersonell eller allmennhet, herunder konferanser, møter og andre salgsfremmende tiltak samt støtte til produksjon av trykksaker, filmer eller annet materiale».

Det er vanlig at veterinæren bruker en medhjelper under arbeid i felt, jf. dyrehelsepersonelloven §15. Medhjelperen kan være en oppdretter eller en ansatt på oppdrettsanlegget. Reklameaktiviteter overfor oppdretter eller ansatte ved oppdrettsanlegg som ikke er veterinær eller fiskehelsebiolog er ikke tillatt, jf. lmf. § 13-5 og § 13-7. Møter mellom industrien og allmennheten der hensikten er å fremme salget eller bruken av et reseptpliktig legemiddel vil være ulovlig reklame.

Vaksinekontroller

Det er forskrivende veterinær eller fiskehelsebiolog som er ansvarlig for å gjennomføre kontroller av behandling eller vaksinasjon dersom det er behov for det.

Det som foregår ved en vaksinekontroll er ikke nødvendigvis å anse som legemiddelreklame. Hvis et legemiddelfirma utfører vaksinekontroll, vil flere forhold knyttet til markedsføring og gjennomføring av vaksinekontrollen avgjøre om aktiviteten blir å anse som reklame i henhold til legemiddelforskriften:

  • Hvem bærer kostnaden ved vaksinekontrollen?
  • Er tjenesten markedsført ved salget av legemidlet?
  • Tilbyr produsenten denne tjenesten for alle vaksiner, også for vaksiner de selv ikke produserer?

Vaksineprodusenten er ikke tillagt noe ansvar for eller noen oppgave ved forskrivningen eller ved vaksinering av fisk.

Oppdretter kan oppfatte gratis vaksinekontroller utført av legemiddelindustrien som et gode, siden dette er en tjeneste oppdretter ellers må betale for hos fiskehelsetjeneste eller andre (dersom det er behov for slike kontroller).

All informasjon som er nødvendig for riktig bruk av et legemiddel eller en vaksine skal fremgå av den godkjente produktinformasjonen, og det er forskrivers ansvar å sikre at foreskrevet behandling utføres forsvarlig.

Ulike tjenester (f.eks. vaksinekontroller) samt informasjon til helsepersonell og oppdretter kan være egnet til å fremme helsepersonellets - og/eller oppdretteres produktlojalitet når tjenestene helt eller delvis finansieres av en legemiddelprodusent. Dette er særlig aktuelt når en forutsetning for bruk av vaksinekontroll er knyttet til et spesifikt legemiddel. Rammene for vaksinekontroll kan medføre at tilbudet etter en helhetlig vurdering vil kunne falle inn under «andre salgsfremmende tiltak» i legemiddelforskriftens § 13-1.

Kliniske utprøvninger

Ved gjennomføring av godkjente kliniske utprøvninger av legemidler benytter legemiddelprodusenten egne ansatte eller innleid ekspertise for å kontrollere at vaksinering eller annen legemiddelbehandling utføres i henhold til protokollen. Kliniske utprøvninger anses ikke som reklame.

Bakgrunn

  • Fra 2001 og frem til 16. november 2014 forelå det en dispensasjon fra reklamebestemmelsene, gitt til Akvaveterinærenes Forening, jf. daværende §13-12 i legemiddelforskriften.
  • Unntaket innebar at markedsførere av legemidler til fisk fikk en utvidet adgang til å omtale legemidler direkte til fiskeoppdretter, gitt at anleggets ansvarlige veterinær var til stede.
  • Unntaksbestemmelsen ble opphevet 16. november 2014.
  • Avtaleteksten som omhandlet «Reklame for legemidler til fisk» var basert på unntaket, og ble derfor fjernet da unntakshjemmelen ble opphevet.

Oppdatert: 31.10.2017

Publisert: 21.12.2016

​Fant du det du lette etter?