​​​​Hvem bør vaksineres?

Jenter bør vaksineres før de er blitt seksuelt aktive, slik at de ikke kan være smittet med HPV når de får vaksinen. Cervarix kan gis til jenter over 10 år. Gardasil kan gis til jenter som er ni år eller eldre. Kvinner opp til 26 år kan få vaksinen.

De som er allergiske mot noen av innholdsstoffene i vaksinen skal ikke vaksineres. Dersom det oppstår en allergisk reaksjon etter første dose av vaksinen, skal en ikke få flere doser.

Vaksinene virker forebyggende. De kan ikke brukes til å behandle infeksjoner/kreft allerede forårsaket av HPV.

Aldersgruppe

Vaksine kan gis jenter og kvinner fra 9 til 26 år. Ettersom studier har vist klinisk effekt hos unge kvinner i alderen 16 til 26 år, antar man at det er liknende klinisk effekt hos jenter fra 9 til 15 år, basert på sammenliknende studier av immunrespons. 

Gardasil er ikke anbefalt til bruk hos jenter under 9 år fordi det foreligger utilstrekkelige data vedrørende immunogenisitet, sikkerhet og effekt.

Gutter/menn

Folkehelseinstituttet anbefaler at gutter også bør få tilbud om HPV-vaksine. Bakgrunnen  er at gutter også rammes av kreftformer som skyldes HPV, og at vaksinen kan beskytte gutter mot disse HPV-relaterte sykdommene. Helse- og omsorgsdepartementet har ikke tatt stilling til forslaget.

Hvordan skjer vaksineringen?

For Gardasil og Gardasil 9 gis tre doser, og andre og tredje dose gis henholdsvis 2 og 6 måneder etter første dose. For Cervarix gis tre doser, og andre og tredje doser gis henholdsvis 1 og 6 måneder etter første dose. Fra høsten 2017 vil gutter og jenter i alderen 9-14 år kun få to doser, da forskning har vist at dette er tilstrekkelig for denne aldersgruppen.

Hvor vanlig er vaksineringen?

HPV-vaksiner er godkjent i over 100 land og gitt til flere titalls millioner jenter over mange år. Vaksinen ble først godkjent i 2006 og for Gardasil som brukes mest i Norge har over 30 millioner jenter/kvinner fått vaksinen, hvorav over 8 millioner i Europa. I Norge tar 70-80% av alle jenter per årsklasse vaksinen. ​

Beskyttende effekt

Virkemåte

Vaksinene får kroppens immunsystem til å danne motstandsstoffer (antistoffer) mot virusprotein (L1 protein). Disse antistoffene hjelper kroppen med å ødelegge viruset. Ved smitte av de virusene som vaksinen beskytter mot, klarer kroppen mye raskere å lage antistoffer hvis man er vaksinert enn hvis man ikke er det. Vaksinene er også tilsatt stoffer (adjuvans) som skal forsterke dannelsen av antistoffer. Begge vaksinene lages med en metode som kalles ”rekombinant DNA-teknologi”.

Vaksinen gir best beskyttelse når den gis før seksuell debut. Cervarix beskytter mot celleforandringer i livmorhalsen som er forstadier til kreft. Gardasil beskytter mot celleforandringer i livmorhalsen og ytre kvinnelige kjønnsorganer som er forstadier til kreft, samt mot kjønnsvorter.

Begge vaksinene beskytter mot HPV-type 16 og 18, som sannsynligvis er årsaken til 70% av tilfellene av livmorhalskreft. Gardasil beskytter i tillegg mot kjønnsvorter, og HPV-type 6 og 11 er årsak til omkring 90% av alle tilfellene av kjønnsvorter. Beskyttelsen varer i opptil 8 år.​

Det foreligger ikke data om nytten av Gardasil hos personer med svekket immunforsvar.

Gardasil har ikke vist å ha en terapeutisk effekt og skal derfor ikke brukes som behandling av livmorhalskreft og forstadier til dette.​​

Varighet

Vaksinene gir svært god beskyttelse mot forstadier til kreft og vedvarende infeksjon av HPV-typene i vaksinen. Vedvarende beskyttelseseffekt er så langt påvist i 8 år etter fullført primærvaksinasjon. 

Effekten over lengre tid og behovet for revaksinering er ikke klarlagt, men produsentene har forpliktet seg til å undersøke dette nærmere. Det er foreløpig usikkert om vaksineringen må gjentas etter noen år.

Beskytter ikke mot andre sykdommer

Vaksinene beskytter ikke mot andre typer HPV som forårsaker livmorhalskreft. Vaksinene gir ikke beskyttelse mot en HPV-type som man allerede er infisert med ved vaksinasjonstidspunktet.

Gardasil kan bare beskytte mot sykdommer forårsaket av HPV-typene 6, 11, 16 og 18, og ikke mot andre seksuelt overførbare sykdommer. En må derfor ta nødvendige forholdsregler for å beskytte seg mot andre sykdommer. Kondom er den eneste metoden som beskytter mot overføring av smitte med klamydia, gonoré og HIV.   

Etter vaksinering bør alle kvinner fortsette å ta celleprøver fra livmorhalsen slik som myndighetene anbefaler. 

Bivirkninger

Som alle legemidler kan også Gardasil forårsake bivirkninger, men de fleste bivirkningene er lite alvorlige. Les mer om bivirkninger.​

Mer informasjon?

Ønsker du informasjon om noe du ikke har fått svar på på denne siden? Du kan lese mer i pakningsvedlegg og preparatomtale (se egen lenkeboks på denne side) og på nettsidene til Folkehelseinstituttet.

Oppdatert: 14.09.2017

Publisert: 23.06.2016

​Fant du det du lette etter?