​​​​Hvem bør vaksineres?

Jenter bør vaksineres før de er blitt seksuelt aktive, slik at de ikke kan være smittet med HPV når de får vaksinen. Cervarix kan gis til jenter over 10 år. Gardasil kan gis til jenter som er ni år eller eldre. Kvinner opp til 26 år kan få vaksinen.

Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler ikke generell vaksinasjon av gutter/menn, selv om de også få sykdom forårsaket av HPV. De med homofil legning kan etter legens vurdering ha nytte av å bli vaksinert.

De som er allergiske mot noen av innholdsstoffene i vaksinen skal ikke vaksineres. Dersom det oppstår en allergisk reaksjon etter første dose av vaksinen, skal en ikke få flere doser.

Vaksinene virker forebyggende. De kan ikke brukes til å behandle infeksjoner/kreft allerede forårsaket av HPV.

Aldersgruppe

Vaksine kan gis jenter og kvinner fra 9 til 26 år. Ettersom studier har vist klinisk effekt hos unge kvinner i alderen 16 til 26 år, antar man at det er liknende klinisk effekt hos jenter fra 9 til 15 år, basert på sammenliknende studier av immunrespons. 

Gardasil er ikke anbefalt til bruk hos jenter under 9 år fordi det foreligger utilstrekkelige data vedrørende immunogenisitet, sikkerhet og effekt.

Gutter/menn

Gutter/menn kan også få sykdom forårsaket av HPV. Antistoffresponsen mot HPV-typene i vaksinen Gardasil er vist like god hos gutter som hos jenter, men effekten mot kjønnsvorter og kreft hos gutter er ikke kjent. Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler derfor ikke generell vaksinasjon av gutter, men sier at de med homofil legning kan etter legens vurdering ha nytte av å bli vaksinert (Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt folkehelseinstitutt for å vurdere bruk av HPV-vaksine i Norge, 12.4.07).​

Hvordan skjer vaksineringen?

Cervarix kan gis til jenter over 10 år. Det gis tre doser med en måneds mellomrom mellom første og andre dose og fem måneders mellomrom mellom andre og tredje dose. Gardasil kan gis til jenter som er ni år eller eldre. Det gis vanligvis tre doser med to måneders mellomrom mellom første og andre dose og fire måneders mellomrom mellom andre og tredje dose. Det må i alle tilfeller gå minst en måned fra første til andre dose og tre måneder fra andre til tredje dose. Alle dosene skal gis innen ett år.

Hvor vanlig er vaksineringen?

HPV-vaksiner er godkjent i over 100 land og gitt til flere titalls millioner jenter over mange år. Vaksinen ble først godkjent i 2006 og for Gardasil som brukes mest i Norge har over 30 millioner jenter/kvinner fått vaksinen, hvorav over 8 millioner i Europa. I Norge tar 70-80% av alle jenter per årsklasse vaksinen. ​

Beskyttende effekt

Virkemåte

Vaksinene får kroppens immunsystem til å danne motstandsstoffer (antistoffer) mot virusprotein (L1 protein). Disse antistoffene hjelper kroppen med å ødelegge viruset. Ved smitte av de virusene som vaksinen beskytter mot, klarer kroppen mye raskere å lage antistoffer hvis man er vaksinert enn hvis man ikke er det. Vaksinene er også tilsatt stoffer (adjuvans) som skal forsterke dannelsen av antistoffer. Begge vaksinene lages med en metode som kalles ”rekombinant DNA-teknologi”.

Vaksinen gir best beskyttelse når den gis før seksuell debut. Cervarix beskytter mot celleforandringer i livmorhalsen som er forstadier til kreft. Gardasil beskytter mot celleforandringer i livmorhalsen og ytre kvinnelige kjønnsorganer som er forstadier til kreft, samt mot kjønnsvorter.

Begge vaksinene beskytter mot HPV-type 16 og 18, som sannsynligvis er årsaken til 70% av tilfellene av livmorhalskreft. Gardasil beskytter i tillegg mot kjønnsvorter, og HPV-type 6 og 11 er årsak til omkring 90% av alle tilfellene av kjønnsvorter. Beskyttelsen varer i opptil 8 år.​

Det foreligger ikke data om nytten av Gardasil hos personer med svekket immunforsvar.

Gardasil har ikke vist å ha en terapeutisk effekt og skal derfor ikke brukes som behandling av livmorhalskreft og forstadier til dette.​​

Varighet

Vaksinene gir svært god beskyttelse mot forstadier til kreft og vedvarende infeksjon av HPV-typene i vaksinen. Vedvarende beskyttelseseffekt er så langt påvist i 8 år etter fullført primærvaksinasjon. 

Effekten over lengre tid og behovet for revaksinering er ikke klarlagt, men produsentene har forpliktet seg til å undersøke dette nærmere. Det er foreløpig usikkert om vaksineringen må gjentas etter noen år.

Beskytter ikke mot andre sykdommer

Vaksinene beskytter ikke mot andre typer HPV som forårsaker livmorhalskreft. Vaksinene gir ikke beskyttelse mot en HPV-type som man allerede er infisert med ved vaksinasjonstidspunktet.

Gardasil kan bare beskytte mot sykdommer forårsaket av HPV-typene 6, 11, 16 og 18, og ikke mot andre seksuelt overførbare sykdommer. En må derfor ta nødvendige forholdsregler for å beskytte seg mot andre sykdommer. Kondom er den eneste metoden som beskytter mot overføring av smitte med klamydia, gonoré og HIV.   

Etter vaksinering bør alle kvinner fortsette å ta celleprøver fra livmorhalsen slik som myndighetene anbefaler. 

Bivirkninger

Som alle legemidler kan også Gardasil forårsake bivirkninger, men de fleste bivirkningene er lite alvorlige. Les mer om bivirkninger.​

Polysorbat 80 i HPV vaksine og påstått infertilitet

Polysorbat 80 er et hjelpestoff i HPV-vaksinen Gardasil. Det er ikke grunnlag for å hevde at hjelpestoffet kan føre til infertilitet. 

Polysorbat 80 er mye brukt som emulgator i mat, kosmetikk og medisin til mennesker og dyr. Grunnlaget for bruk av polysorbat 80 i vaksiner er omfattende toksikologiske studier på dyr og lang tids bruk hos mennesker. I omtale av HPV-vaksinen den senere tid er det, med referanse til en dyrestudie fra 1993, fremsatt påstander om effekt på fertilitet.

Lite relevant studie

I studien fra 1993 ble det funnet effekt på utvikling av kjønnsorganer etter gjentatte injeksjoner av store doser polysorbat i bukhulen på nyfødte rotteunger (Gajdova M. Fd.Chem.Toxic. 1993; 31:183). I denne studien ble det rapportert flere funn som indikerte en effekt på utviklingen av kjønnsorganer og kjønnssyklus, men da brukt i store doser og injisert i bukhulen. Rotteungene fikk 50 til 500 000 ganger høyere dose av polysorbat 80 enn den som gis i Gardasil.

Studien er lite relevant for en vurdering av effekten av en liten mengde polysorbat 80 i HPV-vaksinen, fordi både dosering, administrasjonsmåte og alder/utviklingsstadium er helt forskjellig.  Slike enkeltresultater kan ikke brukes til å si noe generelt om effekt på fertilitet og resultatene er heller ikke bekreftet eller fulgt opp i senere studier.

Liten mengde

Gardasil inneholder en liten mengde polysorbat 80.  Det er gjort dyrestudier med Gardasil som viser at vaksinen ved gjentatt injeksjon ikke gir toksiske effekter på gravide hunndyr (rotter), eller effekter på avkom, inkludert fertilitet.  Tilsvarende er det gjort en studie med gjentatt injeksjon med human dose Gardasil i hannrotter som viste at det ikke var noen effekt på fertilitet, spermiekvalitet og kvantitet eller forandringer av reproduksjonsorganer.​

Mer informasjon?

Ønsker du informasjon om noe du ikke har fått svar på på denne siden? Du kan lese mer i pakningsvedlegg og preparatomtale (se egen lenkeboks på denne side) og på nettsidene til Folkehelseinstituttet.

Publisert: 23.06.2016