​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​I løpet av pandemien har nye varianter av koronaviruset spredd seg. Vaksinenes beskyttelse mot nye varianter varierer. Så langt har de gitt god beskyttelse mot alvorlig covid-19-sykdom og noe dårligere beskyttelse mot smitte.

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) følger utviklingen nøye og overvåker godkjente vaksiners effekt mot nye varianter av koronaviruset. Det er ikke satt i gang noen produksjon av oppdaterte koronavaksiner enda, men EMA har bedt vaksineprodusenter om å undersøke om deres vaksiner kan gi beskyttelse mot nye varianter av koronaviruset. Det pågår kontinuerlig og intens forskning og EMA vil fortløpende motta oppdatert dokumentasjon på effekt fra vaksineprodusentene.

Nyhet fra EMA:​​Preliminary data indicate COVID-19 vaccines remain effective against severe disease and hospitalisation caused by the Omicron variant​

Comirnaty (BioNTech og Pfizer)

Godkjent bruksområde

Mot covid-19 sykdom hos personer fra og med 5 år og oppover. Folkehelseinstituttet anbefaler hvem som får denne vaksinen i Norge.

Godkjenningen baserte seg på en studie der cirka 33 000 personer deltok, halvparten var i en kontrollgruppe. Viruset som dominerte da studien ble gjennomført var det opprinnelige Wuhan-viruset.

Comirnaty fikk fornyet betinget godkjenning 3. november 2021. Godkjenningen videreføres dermed i ett år fra 21. desember 2021.

Effekt

Dokumentasjonen på godkjenningstidspunktet viste 95% beskyttelse mot covid-19 fra 7 dager etter andre dose.

Vaksinen gir effekt 14 dager etter første dose, men det er viktig med en andre dose for å få maksimal beskyttelse. For barn fra 5 til 11 år gis det 10 mikrogram per dose. Aldersgruppen 12 til 15 år får standarddose (30 mikrogram).

Personer som har et svekket immunforsvar kan ha nytte av en tredje dose (30 mikrogram), i tillegg til en oppfriskningsdose på et senere tidspunkt.

Oppfriskningsdose

EMA har vurdert data fra Pfizer som viser at en boosterdose gitt minst 6 måneder etter andre dose fører til en vesentlig økning i antistoff mot viruset i forhold til antistoff-nivåene etter andre dose. En oppfriskningsdose, også kalt boosterdose, (30 mikrogram) kan gis til voksne fra og med 18 år.

Effekt mot nye virusvarianter

I løpet av pandemien har koronaviruset utviklet flere varianter. Selv om beskyttelse mot smitte og mild sykdom er noe redusert, ser det ut til at vaksinerte fortsatt har god beskyttelse mot alvorlig covid-19 og at vaksinen i stor grad forhindrer sykehusinnleggelse.

Så langt ser det ut til at antistoffene vi får fra vaksinering beskytter dårligere mot varianten omikron enn mot det opprinnelige viruset (Wuhan) og delta-viruset. Noen studier har imidlertid vist at T-cellene som stimuleres ved vaksinasjon fortsatt er virksomme mot omikron. T-cellene har betydning for å hindre alvorlig covid-19. For delta-varianten så man en nedgang i beskyttelsen mot smitte og mild covid-19, mens beskyttelsen mot alvorlig covid-19 fortsatt holdt seg høy.

Studier publisert i den senere tid viser at to doser mRNA-vaksine gir beskyttelse mot sykehusinnleggelse som følge av virusvarianten omikron, selv om beskyttelsen mot å få covid-19 infeksjon er vesentlig redusert.

En studie fra Storbritannia viste at en oppfriskningsdose med mRNA-vaksine gir økt beskyttelse mot omikron. Observasjonstiden er imidlertid kort, og det er forventet at beskyttelse mot infeksjon vil falle over tid fordi antistoffene nøytraliserer omikron-varianten dårligere enn det opprinnelige viruset. T-cellene som aktiveres etter vaksinasjon er i betydelig mindre grad påvirket av endringene i omikron-varianten. ​T-cellene er viktige for å begrense infeksjonen i kroppen. En oppfriskningsdose vil gi enda bedre T-cellerespons som beskytter mot alvorlig covid-19.

Vanlige bivirkninger

  • Vanlige bivirkninger er smerter på stikkstedet, trøtthet, hodepine, muskelsmerter, leddsmerter, frysninger og feber. Bivirkningene kan være ubehagelige, men går vanligvis over etter noen dager.
  • Vanlige bivirkninger kommer gjerne første eller andre dag etter vaksinering og varer omtrent 2-3 døgn.
  • De fleste tåler disse forbigående bivirkningene godt, mens andre opplever betydelige plager et par dager etter vaksinering.
  • Noen kan oppleve hovne lymfeknuter, som kan vedvare i 7-10 dager.
  • Flere opplevde bivirkninger (nevnt over) etter andre dose enn etter første dose.
  • Bivirkningene etter oppfriskningsdose er omtrent som etter andre dose.

Mer informasjon om bivirkninger:

Vaksinen inneholder:

  • En bit av arvestoffet (mRNA) fra covid-19 viruset: biten koder for spike-proteinet.
  • Lipider (fettstoffer): mRNA er kapslet inn i små fettkuler som gjør at mRNA kan tas opp i cellene så de kan lage spike-proteinet. Det er disse stoffene som gjør at vaksinen er melkehvit.
  • Salter: gir ønsket pH i vaksinen.
  • Sukrose (sukker): tilsatt for å stabilisere vaksinen når den fryses.

Slik virker vaksinen

Comirnaty virker ved å forberede kroppens forsvar mot koronavirus. Vaksinen inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset. Piggene (S-proteiner) brukes av viruset for å feste seg og å komme inn i mottakelige celler.

Når en person blir vaksinert vil noen celler ta opp vaksinen, lese instruksen i budbringer RNA (mRNA) og midlertidig produsere S-proteinet. Immunsystemet vil anse S-proteinet som fremmed og dette fører til produksjon av antistoffer og aktivering av T-celler. Dersom den vaksinerte senere kommer i kontakt med koronaviruset, vil immunsystemet gjenkjenne viruset og vil være klar til å forsvare seg. mRNA fra vaksinen brytes raskt ned i kroppens celler og påvirker ikke arvestoffet.

Mer informasjon om vaksinen

Spikevax (Moderna)

Godkjent bruksområde

Mot covid-19 sykdom hos personer fra 12 år og oppover. Folkehelseinstituttet anbefaler hvem som får denne vaksinen i Norge.

Godkjenningen baserte seg på en studie der cirka 30 000 personer deltok, halvparten var i en kontrollgruppe. Viruset som dominerte da studien ble gjennomført var det opprinnelige Wuhan-viruset.

Spikevax fikk fornyet betinget godkjenning fra  4. oktober 2021. Godkjenningen videreføres dermed i ett år fra 6. januar 2022​.

Effekt

Dokumentasjon på godkjenningstidspunktet viste 94,1% beskyttelse mot covid-19-sykdom fra 14 dager etter andre dose.

Vaksinen gir beskyttelse 14 dager etter første dose, men det er viktig med en andre dose for maksimal beskyttelse. Barn fra 12 til 17 år skal ha samme dose som voksne (100 mikrogram).

Moderna har sendt inn data fra en studie som studerer vaksinens effekt og sikkerhet ved bruk hos barn fra 6-11 år. Den europeiske legemiddelmyndigheten vurdere disse dataene og en beslutning er forventet tidlig i 2022.

Personer som har et svekket immunforsvar kan ha nytte av en tredje dose (100 mikrogram), i tillegg til en oppfriskningsdose på et senere tidspunkt.

Oppfriskningsdose

EMA har vurdert data fra Moderna som viser at en boosterdose gitt minst 6 måneder etter andre dose fører til en vesentlig økning i antistoff mot viruset i forhold til antistoff-nivåene etter andre dose. En oppfriskningsdose, også kalt boosterdose, (50 mikrogram) kan gis til voksne fra og med 18 år.

Effekt mot nye virusvarianter

I løpet av pandemien har koronaviruset utviklet flere varianter. Selv om beskyttelse mot smitte og mild sykdom er noe redusert, ser det ut til at vaksinerte fortsatt har god beskyttelse mot alvorlig covid-19 og at vaksinen i stor grad forhindrer sykehusinnleggelse.

Så langt ser det ut til at antistoffene vi får fra vaksinering beskytter dårligere mot varianten omikron enn mot det opprinnelige viruset (Wuhan) og delta-viruset. Noen studier har imidlertid vist at T-cellene som stimuleres ved vaksinasjon fortsatt er virksomme mot omikron. T-cellene har betydning for å hindre alvorlig covid-19. For delta-varianten så man en nedgang i beskyttelsen mot smitte og mild covid-19, mens beskyttelsen mot alvorlig covid-19 fortsatt holdt seg høy.

Studier publisert i den senere tid viser at to doser mRNA-vaksine gir beskyttelse mot sykehusinnleggelse som følge av virusvarianten omikron, selv om beskyttelsen mot å få covid-19 infeksjon er vesentlig redusert.

En studie fra Storbritannia​ viste at en oppfriskningsdose med mRNA-vaksine gir økt beskyttelse mot omikron. Observasjonstiden er imidlertid kort, og det er forventet at beskyttelse mot infeksjon vil falle over tid fordi antistoffene nøytraliserer omikron-varianten dårligere enn det opprinnelige viruset. T-cellene som aktiveres etter vaksinasjon er i betydelig mindre grad påvirket av endringene i omikron-varianten. ​T-cellene er viktige for å begrense infeksjonen i kroppen. En oppfriskningsdose vil gi enda bedre T-cellerespons som beskytter mot alvorlig covid-19.

Vanlige bivirkninger

  • De fleste opplever ubehagelige bivirkninger (som smerter og hevelse på stikkstedet, trøtthet, hodepine, frysninger, kvalme/brekninger, feber, muskel- og leddsmerter) de første dagene etter vaksinasjon.
  • Vanlige bivirkninger kommer gjerne første eller andre dag etter vaksinering og varer omtrent 2-3 døgn.
  • De fleste tåler disse forbigående bivirkningene godt, mens andre opplever betydelige plager et par dager etter vaksinering.
  • Risikoen for alvorlige bivirkninger er liten de første to månedene etter vaksinasjon.
  • Bivirkningene etter boosterdosen er omtrent som etter andre dose.

Mer informasjon om bivirkninger:

Vaksinen inneholder:

  • En bit av arvestoffet (mRNA) fra covid-19 viruset: biten koder for spike-proteinet.
  • Lipider (fettstoffer): mRNA er kapslet inn i små fettkuler som gjør at mRNA kan tas opp i cellene så de kan lage spike-proteinet. Det er disse stoffene som gjør at vaksinen er melkehvit.
  • Salter: gir ønsket pH i vaksinen.
  • Sukrose (sukker): tilsatt for å stabilisere vaksinen når den fryses

Slik virker vaksinen

Spikevax virker ved å forberede kroppens forsvar mot koronavirus-sykdom (covid-19). Vaksinen inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset. Piggene (S-proteiner) brukes av viruset for å feste seg og å komme inn i mottakelige celler.

Når en person blir vaksinert vil noen celler ta opp vaksinen, lese instruksen i budbringer RNA (mRNA) og midlertidig produsere S-proteinet. Immunsystemet vil anse S-proteinet som fremmed og dette fører til produksjon av antistoffer og aktivering av T-celler. Dersom den vaksinerte senere kommer i kontakt med koronaviruset, vil immunsystemet gjenkjenne viruset og vil være klar til å forsvare seg. mRNA fra vaksinen brytes raskt ned i kroppens celler og påvirker ikke arvestoffet.

Mer informasjon om vaksinen

Nuvaxovid (Novavax)

Godkjent bruksområde

Nuvaxovid har fått en betinget godkjenning for bruk hos personer fra og med 18 år. Vaksinen gis som to doser med tre ukers mellomrom.

Godkjenningen baserer seg i hovedsak på to store hovedstudier med til sammen cirka 45 000 personer. Vurderingen av effekt er basert på data fra cirka 40 000 av deltagerne.

Folkehelseinstituttet anbefaler hvem som får denne vaksinen i Norge.

Effekt

Studiene viser at Nuvaxoid er cirka 90% effektiv i å forebygge sykdom mot det opprinnelige viruset og alfa-varianten.

Vaksinen ga beskyttelse også hos eldre og dem som hadde underliggende sykdommer, som for eksempel kronisk lungesykdom, diabetes, kardiovaskulær sykdom, nyresykdom og overvekt.

Effekt mot nye virusvarianter

Det er foreløpig ikke kjent hvor godt den beskytter mot delta og omikron-variantene.

Vanlige bivirkninger

Studien viste at de fleste opplever bivirkninger (smerter og ømhet på stikkstedet, trøtthet, hodepine, muskel – og leddsmerter, kvalme, oppkast og generell sykdomsfølelse) de første dagene etter vaksinasjon. De vanlige bivirkningene kan være ubehagelige, men er generelt milde og går vanligvis over innen to dager.

Studiene tyder på at risikoen for alvorlige bivirkninger er liten de første 2 til 3 månedene etter vaksinasjon.

Pakningsvedlegget gir mer informasjon om bivirkninger

Vaksinen inneholder

  • koronavirusets spike-protein som dyrkes i insektceller som er vanlig å bruke for produksjon av slike vaksiner og som vil sikre produksjon i stor skala o proteinene er satt sammen i nanopartikler for å etterligne et naturlig virus
  • adjuvans som forsterker immunresponsen o inneholder fettstoffer i saltvann
    • adjuvansen er med på å forme nanopartiklene
    • polysorbat 80 (emulgator): tilsatt for å lage en jevn løsning og for å stabilisere vaksinen
  • salter: gir ønsket pH i vaksinen

Slik virker vaksinen

Vaksinen fra Novovax er en proteinbasert vaksine som er en tradisjonell vaksine-teknologi. Vaksinen inneholder et protein som finnes på overflaten av covid-19 viruset (spike-proteinet). Vaksinen kan ikke gi covid-19 sykdom, men kroppen stimuleres til å lage antistoffer mot covid-19-viruset for å bekjempe dette dersom man senere blir smittet. For å få en tilstrekkelig immunrespons er vaksinen tilsatt en adjuvans. Denne teknologien brukes også i vaksine mot hepatitt B og noen influensavaksiner.

Mer informasjon om vaksinen

Godkjente vaksiner som ikke er i bruk i koronavaksinasjonsprogrammet 

Disse vaksinene brukes ikke i koronavaksinasjonsprogrammet, og informasjon om dem blir derfor ikke oppdatert.​

Vaxzevria (AstraZeneca) 

Godkjent bruksområde

Mot covid-19 sykdom hos personer fra 18 år og oppover.

AstraZeneca-vaksinen er blitt tatt ut av koronavaksinasjons-programmet - se informasjon på regjeringen.no.

Effekt

Dokumentasjon på godkjenningstidspunktet viste en beskyttelse på 60% fra 15 dager etter andre dose. Dette kan endres når AstraZeneca leverer oppdatert dokumentasjon til europeiske legemiddelmyndigheter.

Det antas at vaksinen gir beskyttelse21 dager etter første dose, men det er viktig med en andre dose for maksimal beskyttelse. Se nærmere informasjon fra Folkehelseinstituttet.

​Vanlige bivirkninger
  • Mangefår minst en av følgende bivirkninger: ømhet eller smerter på stikkstedet, hodepine, trøtthet, muskelsmerter, uvelhet, feber, frysninger, leddsmerter eller kvalme de første dagene etter vaksinasjon.
  • Vanlige bivirkninger kommer gjerne første eller andre dag etter vaksinering og varer omtrent 2-3 døgn.
  • De fleste tåler disse forbigående bivirkningene godt, mens andre opplever betydelige plager et par dager etter vaksinering.
  • Bivirkningene er ofte mildere og sjeldnere etter andre dose enn etter første. Bivirkningene er mildere og sjeldnere hos de over 65 år.
  • Risikoen for alvorlige bivirkninger er liten
Mer informasjon om bivirkninger:

Har du fått uventede, kraftige eller langvarige symptomer etter vaksinasjon? Når skal du kontakte lege?

Vaksinen inneholder:

  • En virusvektor (modifisert forkjølelsesvirus av adenovirusfamilien opprinnelig isolert fra sjimpanse). Virusvektoren er endret slik at det inneholder en bit av arvestoffet fra koronaviruset. Biten koder for spike-proteinet.
    • Siden man har endret DNA i virusvektoren er den klassifisert som en GMO (genmodifisert organisme).
    • Virusvektoren dyrkes i celler som er vanlig å bruke for produksjon av slike vektorer og som vil sikre produksjon i stor skala.
    • Virusvektoren kan ikke formere seg i kroppen. Når virusvektoren kommer inn i kroppens celler, vil kroppscellene bruke biten av arvestoff fra koronaviruset til å produsere spike-proteinet og dermed skape en immunrespons.
  • Histidinklorid: gir ønsket pH i vaksinen.
  • Salter, etanol og sukrose (sukker): bidrar til å stabilisere vaksinen.
  • Polysorbat 80 (emulgator): tilsatt for å lage en jevn løsning og for å stabilisere vaksinen.

Slik virker vaksinen

Koronavaksinen Vaxzevria fraAstraZeneca er en virusvektorvaksine som består av DNA som er pakket inn i ufarlige svekkede forkjølelsesvirus og inneholder oppskriften for spike-proteinet på covid-19-viruset. Dette viruset kan ikke formere seg i kroppen. Når viruset kommer inn i kroppens celler, vil kroppscellene bruke informasjonen til å produsere spike-proteinet på covid-19-viruset.

Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot spike-proteinet og gjøre forsvarsceller (T-lymfocytter) klare til å bekjempe covid-19-viruset dersom man senere blir smittet av dette.

Mer informasjon om vaksinen

Covid-19 Vaccine Janssen

Godkjent bruksområde

Mot covid-19 sykdom hos personer fra 18 år og oppover.

Fhi.no: Om bruken av COVID-19 Vaccine Janssen (Janssen-Cilag) i Norge​

Effekt

Dokumentasjon på godkjenningstidspunktet viste en beskyttelse på 67 % 14 dager etter vaksinering.

Vanlige bivirkninger

  • De fleste opplever ubehagelige bivirkninger de første dagene etter vaksinering
    • Hevelse, smerte og rødhet på injeksjonsstedet
    • Kvalme
    • Hodepine
    • Muskelsmerter
    • Slapphet
  • Risikoen for alvorlige bivirkninger er liten de første to månedene etter vaksinasjon.
  • I studier er det meldt om noen tilfeller med alvorligere allergiske reaksjoner etter vaksinasjon.
  • Det er en sannsynlig sammenheng mellom Covid-19 Vaccine Janssen og sjeldne, men alvorlige tilfeller med blodpropp og lavt antall blodplater.

Mer informasjon om bivirkninger av Covid-19 Vaccine Janssen:

Vaksinen inneholder:

  • En virusvektor (modifisert humant forkjølelsesvirus av adenovirusfamilien). Virusvektoren er endret slik at den inneholder oppskriften på spike-proteinet. I tillegg er den delen av arvestoffet som gjøre det mulig for viruset å formere seg i humane celler fjernet.
    • Siden man har endret DNA i virusvektoren er den klassifisert som et genetisk modifisert virus.
    • Virusvektoren dyrkes i celler som er vanlig å bruke for produksjon av slike vektorer og som vil sikre produksjon i stor skala.
    • Når virusvektoren kommer inn i kroppens celler, vil kroppscellene bruke biten av arvestoff fra koronaviruset til å produsere spike-proteinet og dermed skape en immunrespons.
  • Sitratbuffer: gir ønsket pH i vaksinen.
  • Salter, etanol og sakkarid: bidrar til å stabilisere vaksinen.
  • Polysorbat 80 (emulgator): tilsatt for å lage en jevn løsning og for å stabilisere vaksinen.

Slik virker vaksinen

Vaksinen inneholder ikke covid-19 virus, men består av et humant forkjølelsesvirus (Adenovirus serotype 26) som er endret slik at det inneholder genet for SARS-CoV-2 spike-protein. Viruset (det vil si vektoren) er også endret slik at det ikke kan formere seg i kroppen.

Når viruset (vektoren) kommer inn i kroppens celler, vil kroppscellene bruke biten av arvestoff fra covid-19 viruset til å produsere den karakteristiske «spiken» på covid-19 viruset.

Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot «spiken» og gjøre forsvarsceller (T-lymfocytter) klare til å bekjempe covid-19 viruset dersom man senere blir smittet av dette.

Mer informasjon om vaksinen


​​

​Nyheter om koronavaksiner


​​

​​

Oppdatert: 14.03.2022

Publisert: 23.02.2021

​Fant du det du lette etter?