​​​​​Vi har nå omfattende erfaring med koronavaksinene etter at store befolkningsgrupper er vaksinert i ulike lands vaksinasjonsprogram. Bare i USA og Europa er det satt over en milliard doser. En vaksine blir bare godkjent dersom nytten vurderes som langt større enn risikoen. Nytte-/risikoforholdet er fortsatt positivt for alle covid-19 vaksinene som har fått betinget godkjenning.

Godkjenningen som er gitt til koronavaksinene innebærer følgende betingelser:

  • Vaksinen fyller et udekket medisinsk behov.
  • Nytten ved rask tilgang er større enn risikoen som er knyttet til at man fortsatt venter på langtidsdata om effekt og bivirkninger.
  • Tilgjengelige data viser at nytten av vaksinen er større enn risikoen.
  • Vaksineprodusenten må kunne levere utestående dokumentasjon innen gitte tidsfrister.


En betinget godkjenning gis for 1 år av gangen og kan forlenges årlig. Når myndighetene har mottatt all avtalt dokumentasjon, kan den betingede godkjenningen endres til en full godkjenning (markedsføringstillatelse). Det er ikke uvanlig at legemidler får en betinget godkjenning som senere omgjøres til en full godkjenning.

Når får koronavaksiner full godkjenning?

Etter at mer en​n en​​ milliard doser er satt har vi fått god kunnskap om koronavaksinenes bivirkningsprofil. Det er ingen andre vaksiner vi har fått så mye kunnskap om på så kort tid. Legemiddelprodusentene skal likevel levere inn mer dokumentasjon fra de studiene som fortsatt pågår til legemiddelmyndighetene i tråd med kravene i den betingede godkjenningen. Dette tar tid og det er foreløpig uklart når koronavaksinene får en full godkjenning.


Store studier og innsending av data i ettertid

Den betinget godkjenningen av de to koronavaksinene som brukes i Norge i koronavaksinasjonsprogrammet er bygget på store kliniske studier med mer enn 30 000 frivillige deltakere. Studiene inkluderte også personer i risikogrupper, som for eksempel eldre. Dette skal sikre bred dokumentasjon på effekt og bivirkninger. I ettertid har firmaene sendt inn supplerende data i tråd med kravene (specific obligations for Comirnaty og Spikevax) fra europeiske legemiddelmyndigheter.

Også ved standard godkjenning av vaksiner er det vanlig at noen data innhentes etter godkjenningen. Eksempler på dette er informasjon om:

  • effekten mot nye varianter
  • varighet av beskyttelse
  • behov for flere doser (booster-dose)
  • bruk i spesielle grupper (immunsvekkede, gravide etc.) som ikke har vært inkludert i de første kliniske studiene.


Omfattende data og erfaring fra vaksinasjon

Vi har nå omfattende erfaring med koronavaksinene etter at store befolkningsgrupper er vaksinert. Bare i USA og Europa er det satt over en milliard doser. Det internasjonale arbeidet med bivirkningsovervåking har gjort det mulig å avdekke sjeldne bivirkninger som ikke er fanget opp i de kliniske studiene. Aktuelle eksempler på dette er sjeldne tilfeller av perikarditt og myokarditt etter bruk av mRNA-vaksiner. Legemiddelmyndighetene endrer preparatomtalen til vaksinene, for eksempel ved å føre opp nye bivirkninger eller advarsler, på bakgrunn av nye data som har kommet frem.

Det er opp til hvert enkelt land å vurdere om en vaksine skal tas i bruk i vaksinasjonsprogram. I Norge er det Folkehelseinstituttet (FHI) som gjør denne vurderingen. Alle som vaksineres i koronavaksinasjonsprogrammet får vanlig koronavaksine og ikke placebo.


Klikk på overskriftene nedenfor for å lese mer.

Krav til effekt, sikkerhet og kvalitet for koronavaksiner

​Legemiddelfirma må dokumentere effekt, sikkerhet og kvalitet før en vaksine får betinget godkjenning. Myndighetene godkjenner vaksinen kun hvis nytten er større enn risikoen.

Før en vaksine blir godkjent har legemiddelfirmaet testet vaksinen i tråd med regulatoriske retningslinjer. Disser pålegger legemiddelfirmaet å dokumentere:

  • Effekt: at vaksinen beskytter mot sykdom
  • Sikkerhet: hvilke bivirkninger vaksinen gir
  • Kvalitet: at vaksinen kan produseres konsistent etter gjeldende standarder

Noen av kravene som stilles før det kan gis godkjenning (inkludert betinget godkjenning) til en koronavaksine:

Effekt:

  • Vaksineutvikler må gjennomføre minst én stor, placebokontrollert, fase 3-studie før det kan søkes om godkjenning.
  • Fase 3-studien må vise at vaksinen beskytter mot covid-19 sykdom (minst 50 % beskyttelse).
  • Studien bør inkluderte eldre og individer med økt risiko for alvorlig covid-19 sykdom.

Sikkerhet:

  • Generelt er det et krav om at antallet studiedeltagere er tilstrekkelig til å påvise bivirkninger som forekommer hos 1:1000 eller hyppigere. De første koronavaksinene som ble godkjent (Comirnaty, Spikevax, Vaxzevria og Johnson & Johnsen) hadde flere tusen deltagere slik at også sjeldnere bivirkninger kunne fanges opp.
  • Før en betinget godkjenning bør det foreligge sikkerhetsdata med minimum 6 ukers observasjonstid etter vaksinasjon.

Kvalitet:

Fra utvikling av en vaksine til produksjon er det en rekke standarder som må følges for å dokumentere vaksinens kvalitet. Produsenten etablerer spesifikasjoner som hvert nye produksjonsparti må tilfredsstille før vaksinen kan tas i bruk. Slike spesifikasjoner omfatter vaksinens:

  • Styrke
  • Renhet
  • Ingredienser
  • Holdbarhet 

Produsenten må også beskrive hvordan vaksinen produseres og dokumentere at den produseres i tråd med regulatoriske krav.

Les mer: EMA: considerations on COVID-19 vaccine approval

Slik testes koronavaksiner i studier

Alle deltagere i studier på koronavaksiner deltar frivillig, har mottatt informasjon om studien og skrevet under på en erklæring om at de ønsker å delta. Les mer om hva kliniske studier er på helsenorge.no.

Koronavaksinene som har fått betinget godkjenning i EU/EØS har blitt testet i følgende faser før de fikk betinget godkjenning.

1. Preklinisk:

Før en vaksine testes på mennesker, gjennomføres en rekke prekliniske studier. Dette innebærer både in vitro-studier («reagensglass-studier») og in vivo-studier (dyrestudier). Her måles effekt av vaksinen. I tillegg undersøkes det om vaksinen kan ha toksisk effekt.

2. Kliniske studier i 3 faser:

Fase 1 – Vaksinene gis til for eksempel 50-100 frivillige deltagere. Sikkerhet av vaksinen vurderes. Det gis forskjellige styrker av vaksinen for å vurdere hvilken dose som er nødvendig.

Fase 2 – Her undersøkes sikkerhet og effekt hos noen hundre frivillige deltagere som er definert i grupper etter for eksempel alder og helsetilstand.

Fase 3 – Dette er store kontrollerte studier med tusenvis av frivillige deltagere. Her undersøker man om vaksinen beskytter mot sykdom, og samler informasjon om bivirkninger.

En viktig grunn til at utviklingen av koronavaksiner har gått raskt er at de ulike fasene har blitt igangsatt før neste fase er fullstendig avsluttet. Oppstart av neste fase forutsetter at sikkerhetsdata for foregående fase ikke gir grunn til bekymring. ​

Godkjenningsprosessen - raskere prosedyrer og europeisk samarbeid

Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) koordinerer arbeidet med å vurdere søknader om betinget godkjenning for koronavaksiner. Norge er som EØS-land en del av dette nettverket. Vaksiner godkjennes i sentral prosedyre. Dersom EMA anbefaler å godkjenne en vaksine og EU-kommisjonen vedtar dette, gjelder godkjenningen for hele EU/EØS, inkludert Norge.

To land vurderer dokumentasjonen
Når et firma søker om å få en vaksine godkjent, får to land oppgaven med å gå gjennom all dokumentasjonen firmaet har levert. Det ene landet får hovedansvaret og kalles rapportør, mens det andre landet kalles co-rapportør. Rapportør og co-rapportør vurderer dokumentasjonen parallelt, men uavhengig av hverandre. Andre land kan gi innspill underveis.

På bakgrunn av oppsummeringene fra rapportør og co-rapportør avgjør den vitenskapelige komiteen i EMA om den vil anbefale eller ikke anbefale at vaksinen blir godkjent. Til slutt er det EU-kommisjonen som formelt avgjør om vaksinen får godkjenning i EU - og dermed også i Norge.

Folkehelseinstituttet (FHI) vurderer om vaksinen skal tas i bruk i koronavaksinasjonsprogrammet i Norge, hvem som skal få tilbud om den og når.


Raskere prosedyrer for godkjenning (fast track)
Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) tilbyr prosedyrer som legger til rette for rask utvikling og godkjenning. Det er alltid en forutsetning for godkjenning at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på effekt, sikkerhet og kvalitet.

Løpende vurdering (rolling review): Vanligvis krever EMA at alle dataene er klare før firmaet søker om godkjenning (markedsføringstillatelse), men i denne prosedyren vurderer EMA dataene fortløpende. Når innkomne data vurderes som tilstrekkelige, kan firmaet søke EMA om en betinget godkjenning.

Akselerert prosedyre: Betyr at EMA behandler søknaden om godkjenning (markedsføringstillatelse) raskere enn vanlig. Prosedyren tar normalt 210 dager, i akselerert prosedyre tar det 150 dager.

Da koronavaksinene fikk betinget godkjenning visste vi:

  • At vaksinene gir en akseptabel effekt, men ikke hvor lenge effekten varer.
  • Hvilke vanlige og mindre vanlige bivirkninger vaksinen kan gi hos voksne over 18. Vi visste mindre om bivirkninger hos de aller eldste.
  • At vaksinene også hadde god effekt og gav tilsvarende bivirkninger i risikogruppene (f.eks. eldre, og personer med sykdommer som har øket risiko for alvorlig koronasykdom fordi disse var inkludert i studiene).
  • Hvilke vanlige og mindre vanlige bivirkninger som oppstår i dagene og ukene etter vaksinering. Vi visste mindre om forekomst av svært sjeldne bivirkninger eller om bivirkninger kunne oppstå lang tid etter vaksineringen.

Etter flere måneder med vaksinasjon har vi omfattende erfaring med koronavaksinene etter at store befolkningsgrupper er vaksinert i Europa og store deler av verden.

Se oversikt over koronavaksiner som er godkjent eller under godkjenning

Forskjell på nødgodkjenning i USA og betinget godkjenning i Europa
Det amerikanske legemiddelkontoret (FDA) har åpnet for bruk av koronavaksiner før godkjenning ved å gi en såkalt Emergency Use Authorization (EUA). Emergency Use Authorization tilsvarer ikke helt «betinget godkjenning» i EU, men begge ordningene åpner for bruk før vanlige krav til godkjenning er oppfylt.

USA og Europa har samme kunnskap om vaksinenes effekt og bivirkninger. Myndighetene følger med på bruken og studier som pågår. FDA i USA valgte å godkjenne Comirnaty (BioNTech/Pfizer) i august 2021. Dette har få praktiske konsekvenser, men har betydning for juridiske forhold i USA. Det er foreløpig uklart når koronavaksinene fra Moderna og BioNTech/Pfizer kan få full godkjenning i Europa.

 

Oppfølging av effekt, sikkerhet og kvalitet etter godkjenning

 Studiedeltagerne fra fase 3 følges i minimum ett år etter vaksinasjon. Det gjelder uansett hvor solid effektdokumentasjonen var da vaksinen ble godkjent. Målet er å fange opp eventuelle langtidsbivirkninger og dokumentere langtidsbeskyttelse mot covid-19.

Vaksineutviklere oppfordres også til å gjennomføre egne studier etter godkjenning. Formålet er for eksempel å undersøke langtidsbeskyttelse og eventuelt behov for booster-vaksinasjon, effekt og sikkerhet hos gravide, barn eller andre spesielle grupper (personer med svekket immunforsvar). Deltagere i slike studier deltar frivillig, mottar informasjon om studien og skriver under på en erklæring om at de ønsker å delta.

Risikohåndteringsplan og bivirkningsovervåkning
Legemiddelmyndighetene i EU/EØS-land samarbeiderom å utarbeide en felles risikohåndteringsplan for overvåkning av sikkerhet når vaksinen tas i bruk i befolkningen. Dette samarbeidet foregår via EMA (europeiske legemiddelmyndigheter). De enkelte lands legemiddelmyndigheter må i tillegg ha på plass overvåkningssystemer som fanger opp nye og uventede bivirkninger etter at vaksinen blir gitt til befolkningen. Rapportering fra både helsepersonell og pasienter er helt sentralt for å oppdage nye, uventede og alvorlige bivirkninger.

EMA koordinerer internasjonale studier for å studere sikkerhet og effekt av vaksinen når den brukes i landenes vaksinasjonsprogram.

Oppfølging av bivirkninger
Vaksiner gir sjelden alvorlige bivirkninger, men de kan forekomme og av og til oppdages de først når vaksinen tas i bruk og gis til større og mer varierte pasientgrupper enn i studiene. Derfor er det viktig at vaksiner blir overvåket så lenge de er i bruk.

For koronavaksinene har vi nå omfattende erfaring etter vaksinasjon av store befolkningsgrupper. Bare i USA og Europa er det satt over en milliard doser. Nytten er fortsatt større enn risikoen for å få alvorlige bivirkninger for alle koronavaksinene som har fått betinget godkjenning.

Les mer om bivirkningsovervåkning:

 

Nyheter om godkjenning av koronavaksiner

Oppdatert: 10.09.2021

Publisert: 22.10.2020

​Fant du det du lette etter?