​​​​​Noen vaksiner bruker kjent teknologi, andre ny teknologi

Kjent teknologi:

  • Vaksiner med inaktivert virus
  • Vaksiner som inneholder deler av virus (subenhet)
  • Viruslignende partikkel (VLP)
  • Virusvektor - ikke replikerende

Vaksine-teknologier som ikke er brukt tidligere:

  • mRNA-vaksiner
  • DNA-vaksiner

Nedenfor kan du lese mer om de ulike teknologiene.

Vaksiner med inaktivert virus

Vaksinen består av covid-19-virus som er drept. Vaksineviruset gir ikke sykdom, men kroppen stimuleres til å lage antistoffer mot covid-19-viruset for å bekjempe dette dersom man senere blir smittet.

Denne teknologien brukes også i poliovaksine og noen influensavaksiner.

Noen vaksinekandidater som bruker inaktivert virus:

Vaksiner som inneholder deler av virus (subenhet)

Vaksinen inneholder biter av covid-19-viruset. Virusbiten gir ikke sykdom, men kroppen stimuleres til å lage antistoffer mot covid-19-viruset for å bekjempe dette dersom man senere blir smittet.

Denne teknologien brukes også i vaksine mot hepatitt B og noen influensavaksiner.

Noen vaksinekandidater som bruker subenhet-teknologien:

Viruslignende partikkel (VLP)

Vaksinen inneholder partikler med virusproteiner som ligner et virus, men som ikke kan formere seg. Ulike celler kan brukes for å produsere denne typen vaksiner. Partiklene gir ikke sykdom, men kroppen stimuleres til å lage antistoffer mot covid-19-viruset for å bekjempe dette- dersom man senere blir smittet.

Denne teknologien brukes også i vaksine mot HPV (humant papillomavirus).

Eksempel på vaksinekandidater isom bruker viruslignende partikkel:

  • Medicago (Canada)

Virusvektor - ikke replikerende

Disse vaksinene inneholder ikke covid-19-virus, men består av et annet virus. DNA i vektorviruset er endret slik at vektorviruset ikke kan formere seg i kroppen og tilført en DNA-bit som koder for spike-proteinet på covid-19-viruset. De vaksinene som til nå er i fase 3-studier, bruker forkjølelsesvirus (av adenovirusfamilien) som vektor.
 
Når viruset (vektoren) kommer inn i kroppens celler, vil kroppscellene bruke informasjonen til å produsere spike-proteinet på covid-19-viruset. Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot spike-proteinet og gjøre forsvarsceller (T-lymfocytter) klare til å bekjempe covid-19-viruset dersom man senere blir smittet av dette.
Vektorviruset i denne typen vaksiner regnes som genmodifisert organisme (GMO).  Forskning viser ingen tegn på at genmodifiserte (GMO) vaksiner har evne til å skape varige endringer i den vaksinertes arvestoff. Som alle andre vaksiner er disse bare midlertidig tilstede i kroppen før de brytes ned og forsvinner.

Denne teknologien brukes også i noen ebolavaksiner.

Godkjente vaksiner og noen vaksinekandidater som bruker ikke replikerende virusvektor:

mRNA-vaksiner

Disse vaksinene inneholder mRNA som inneholder oppskriften for spike-proteinet på covid-19-viruset. mRNA er «pakket inn i» små fettpartikler som bidrar til at arvestoffet kommer inn i kroppsceller. Kroppscellene bruker oppskriften til å produsere spike-proteinet på covid-19-viruset. Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot spike-proteinet og gjøre forsvarsceller (T-lymfocytter) klare til å bekjempe covid-19-viruset dersom man senere blir smittet av dette.

Denne typen vaksiner er aldri brukt tidligere.

Godkjente vaksiner og noen vaksinekandidater som bruker mRNA -teknologien:

DNA-vaksiner

Disse vaksinene inneholder DNA (*) som koder for spike-proteinet på covid-19-viruset. Kroppscellene bruker informasjonen i DNA til å produsere spike-proteinet på covid-19-viruset. Spiken gir ikke sykdom, men kroppen vil lage antistoffer mot spike-proteinet og gjøre forsvarsceller (T-lymfocytter) klare til å bekjempe covid-19-viruset dersom man senere blir smittet av dette.

(*) Covid-19-viruset (SARS-CoV-2) er et RNA-virus. DNA som brukes i vaksinen er cDNA (complementary DNA).

Denne typen vaksiner er aldri godkjent tidligere mot infeksjoner hos mennesker.

Noen vaksinekandidater som bruker DNA-teknologien:

  • Inovio Pharmaceuticals (US) / Int. Vaccine Institute / Advaccine (Kina)
  • AnGes / Takara Bio / Osaka University (Japan)
  • Zydus Cadila (India) 

Oppdatert: 17.08.2021

Publisert: 22.10.2020

​Fant du det du lette etter?