Aktuelle legemidler mot covid-19 i EU

Legemidlet består av to monoklonale antistoffer; tixagevimab og cilgavimab. Et monoklonalt antistoff er en type protein som er designet for å gjenkjenne og binde seg til en spesifikk struktur på et protein (antigen). De monoklonale antistoffene i Evusheld er laget slik at de binder seg til spike-proteinet på korona-viruset på to ulike steder. Dette hindrer viruset i å bevege seg inn i kroppens celler og forårsake infeksjon.

Evusheld gis som injeksjon i muskel (intramuskulær injeksjon).

Evusheld ble godkjent i mars 2022 for forebygging av covid-19 hos voksne og ungdom fra 12 år (som veier over 40 kg) før potensiell eksponering for SARS-CoV-2 viruset.

I september 2022 anbefalte EMAs komite for humane legemidler (CHMP) godkjenning om utvidet bruk av Evusheld til behandling av voksne og ungdom som er tidlig i sykdomsforløpet av covid-19 og har økt risiko for å utvikle alvorlig sykdom.

En godkjenning i EU innebærer at legemiddelet automatisk blir godkjent i Norge. Det gjelder også anbefaling om utvidet bruk

Les pressemelding fra EMA om godkjenning

Den kliniske studien som danner hovedgrunnlaget for CHMPs anbefaling ble uført blant cirka 5000 uvaksinerte voksne uten påvist smitte av SARS-CoV-2, og som aldri hadde hatt covid-19 tidligere. Sammenliknet med placebo reduserte behandling med Evusheld risiko for å utvikle covid-19. Blant deltagerne som fikk Evusheld utviklet 0,2% (8 av 3441) covid-19 (symptomer og påvist smitte av SARS-CoV-2). Tilsvarende utviklet 1.0% (17 av 1731) covid-19 blant deltagerne som fikk placebo.

Den kliniske studien som danner hovedgrunnlaget for CHMPs anbefaling om bruk av Evusheld til behandling av covid-19 ble utført blant cirka 830 voksne utenfor sykehus med mild til moderat covid-19. Majoriteten av deltagerne hadde en eller flere risikofaktorer for utvikling av alvorlig sykdom. Behandlingen ble startet innen tre dager etter positiv SARS-CoV-2 test og innen syv dager etter debut av symptomer. Sammenliknet med placebo reduserte behandling med Evusheld risiko for utvikling av alvorlig covid-19 eller død i løpet av de fire første ukene etter oppstart behandling. Blant deltagerne som fikk Evusheld utviklet 4.4% (18/407) alvorlig covid-19 eller døde. Tilsvarende utviklet 8.9% (37/415) alvorlig sykdom eller døde i gruppen som fikk placebo.

De kliniske studiene har vist liten risiko for bivirkninger ved bruk av Evusheld. Det er observert allergiske reaksjoner relatert til injeksjonen, inkludert lokale reaksjoner i hud ved innstikkstedet.

Studiene pågikk før Omicron, som nå er dominerende variant globalt, oppsto. Laboratoriestudier antyder at Evusheld er mindre effektiv mot enkelte varianter av Omicron (BA.1) enn andre (BA.2). EMA vurderer nå om alternativ dosering er nødvendig for å oppnå bedre effekt mot Omicron.

Type legemiddel:

Legemidlet består av to monoklonale antistoffer; casirvimab og imdevimab. Et monoklonalt antistoff er et antistoff (en type protein) som er designet for å gjenkjenne og binde seg til en spesifikk struktur på et protein (antigen). Casirvimab og imdevimab er laget slik at de binder seg til spike-proteinet på korona-virusets overflate på to ulike steder. På den måten hindres viruset i å bevege seg inn i kroppens celler.

Ronapreve gis som infusjon i blodåren (drypp) eller som injeksjon under huden.

Godkjenningsstatus:

Legemidlet har fått godkjenning av EMA.

EU-kommisjonen godkjente 12.11.21 at Ronapreve (casirimab og imdevimab, også kjent som REGN-COV2) brukes til behandling av voksne og ungdom fra 12 år (og veier over 40 kg) som er tidlig i sykdomsforløpet og som har økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19-sykdom. Ronapreve kan også brukes forebyggende hos voksne og ungdom fra 12 år som har risiko for å bli smittet med SARS-CoV-2 (viruset som forårsaker covid-19).

Godkjenningen i EU innebærer at legemiddelet automatisk blir godkjent i Norge. Helsedirektoratet vil gi råd om hvilke pasientgrupper som skal prioriteres. Helsedirektoratet har også overordnet ansvar for på sikre nødvendige forsyninger av legemidler mot covid-19 .

Allerede i februar 2021 startet EMAs komité for humane legemidler (CHMP) vurderingen av data på legemidlet REGN-COV2. Utredningen har gått i et raskt løp, såkalt rolling review.

Les pressemelding fra EMA om godkjenning

Datagrunnlaget:

Hovedstudien som danner grunnlaget for godkjenningen ble utført blant uvaksinerte covid-19 pasienter tidlig i sykdomsforløpet. Sammenliknet med placebo førte behandling med Ronapreve til ca 70 % reduksjon i risko for sykehusinnleggelse eller død i løpet av de 29 første dagene etter oppstart med behandling. Pasientene som ble undersøkt var tidlig i sykdomforløpet, og hadde minst en underliggende tilstand som gir økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19 (bl.a overvekt, diabetes, alder > 50 år, kronisk hjerte-/kar- og lungesykdom).

Den kliniske studien som så på forebyggende bruk av Ronapreve, ble utført blant husstandsmedlemmer av covid-19 pasienter. Husstandsmedlemmene hadde ikke symptomer på covid-19 ved studiestart. 29% av de studiedeltagerne som fikk behandling med Ronapreve testet positivt for koronavirus og utviklet symptomer innen 14 dager, mens andelen var 42 % i placebogruppen.

De kliniske studiene har vist generelt liten risiko for bivirkninger. Det er observert allergiske reaksjoner relatert til infusjon, og alle som får behandlingen skal derfor overvåkes under og etter infusjonen.

Type legemiddel:

Et monoklonalt antistoff er et antistoff (en type protein) som er designet for å gjenkjenne og binde seg til en spesifikk struktur på et protein (antigen). Regdanvimab er laget slik at det binder seg til spike-proteinet på korona-virusets overflate. På den måten reduseres virusets evne til å bevege seg inn i kroppens celler. Regkirona gis som infusjon i blodåren (drypp).

Godkjenningsstatus:

Legemidlet har fått godkjenning av EMA. EU-kommisjonen godkjente 12.11.21 at Regkirona (regdanvimab) brukes til behandling av voksne pasienter som er tidlig i sykdomsforløpet og som har økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19-sykdom.

Godkjenningen i EU innebærer at legemiddelet automatisk blir godkjent i Norge. Helsedirektoratet vil gi råd om hvilke pasientgrupper som skal prioriteres. Helsedirektoratet har også overordnet ansvar for på sikre nødvendige forsyninger av legemidler mot covid-19 .

Allerede i februar 2021 startet EMAs komite for humane legemidler (CHMP) vurderingen av data på legemidlet regdanvimab. Utredning har gått i et spesielt raskt løp, såkalt rolling review.   

Les pressemelding fra EMA om godkjenning

Datagrunnlaget

Hovedstudien som danner grunnlaget for godkjenningen, viste at legemiddelet reduserte risikoen for sykehusinnleggelse og død pga covid-19 sammenliknet med placebo.

Pasientene som ble undersøkt var uvaksinerte, tidlig i sykdomforløpet og haddeminst en underliggende tilstand som gir økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19 (bl.a overvekt, diabetes, alder > 50 år, hjerte-/kar og lungesykdom). Ca 3% av dem som hadde fått behandling med Regkirona ble innlagt på sykehus, fikk behov for oksygen-tilskudd eller døde innen 28 dager etter oppstart av behandling. I placebogruppen var andelen cirka 11 %.

De kliniske studiene har vist generelt liten risiko for bivirkninger. Det er observert allergiske reaksjoner relatert til infusjon, og alle som får behandlingen skal derfor overvåkes under og etter infusjonen.

Type legemiddel:

Sotrovimab er et monoklonalt antistoff. Et monoklonalt antistoff er en type protein som er designet for å gjenkjenne og binde seg til en spesifikk struktur på et annet protein (antigen). Sotrovimab er laget slik at det fester seg til spike-proteinet på overflaten av koronaviruset. På den måten hindres viruset i å bevege seg inn i kroppens celler og forårsake infeksjon. Xevudy gis som infusjon i blodåren (drypp).

Godkjenningsstatus:

Legemidlet har fått godkjenning av EMA. EMAs komite for humane legemidler (CHMP) anbefalte 16.12.21 at Xevudy brukes til behandling av voksne og ungdom fra 12 år (og veier over 40 kg) som er tidlig i sykdomsforløpet og har økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19-sykdom. Hensikten er å redusere risiko for utvikling av alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse hos covid-19 pasienter.

Formelt sett er det EU-kommisjonen som godkjenner legemiddelet. En godkjenning i EU innebærer at legemiddelet automatisk blir godkjent i Norge. I mai 2021 startet CHMP vurderingen av data på Xevudy. Utredningen har gått i et raskt løp, såkalt rolling review.

Les pressemelding fra EMA om godkjenningen

Datagrunnlaget:

Studien som danner grunnlaget for konklusjonen inkluderte 1,057 pasienter med covid-19, alle hadde minst en underliggende tilstand som gir økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19. Resultatene viste at behandling med Xevudy førte til en nedgang i sykehusinnleggelser og død sammenliknet med placebo (narremedisin). Blant pasientene som fikk Xevudy, ble 1 % (6 av 528) innlagt på sykehus i løpet av den første måneden etter oppstart behandling. Tilsvarende ble 6% av pasientene som fikk placebo (30 av 529) lagt inn på sykehus.

Flertallet av pasientene i studien var smittet av den originale varianten av koronaviruset. Basert på funn i laboratoriestudier, forventer man at Xevudy også vil virke mot varianter av viruset, inkludert omikron.

De kliniske studiene har vist liten risiko for bivirkninger ved bruk av Xevudy. Det er observert allergiske reaksjoner relatert til infusjonen, og alle som får behandling skal derfor overvåkes under og etter infusjonen.

Paxlovid er et antiviralt legemiddel i tablettform.

Paxlovid inneholder to virkestoff, nirmatrelvir og ritonavir, i to ulike tabletter. Nirmatrelvir hemmer aktiviteten til et enzym som er nødvendig for at viruset skal formere seg, mens ritonavir forsinker nedbrytingen av virkestoffet nirmatrelvir.

Godkjenningsstatus:

EUs komité for humane legemidler (CHMP) anbefalte 27.01.22 at Paxlovid skulle få betinget godkjenning. Paxlovid fikk full godkjenning 24.02.23 etter at firmaet hadde levert nødvendig dokumentasjon for å få full godkjenning. Godkjenningen gjelder bruk til behandling av voksne pasienter som er tidlig i sykdomsforløpet og som har økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19.

Les mer om Paxlovid på EMAs nettsider

Dokumentasjonsgrunnlag:

Beslutningen bygger på en studie som viste at behandling med Paxlovid tidlig i forløpet av covid-19 reduserte risikoen for sykehusinnleggelse og død hos uvaksinerte pasienter som hadde minst en risikofaktor for utvikling av alvorlig covid-19.

Studien inkluderte cirka 2000 uvaksinerte pasienter og sammenliknet pasienter som fikk behandling med enten Paxlovid eller placebo senest fem dager etter første symptom på covid-19. I den gruppen som fikk Paxlovid ble ni av 1039 deltakere (0,9 %) innlagt på sykehus i mer enn 24 timer i løpet av den første måneden etter behandlingen. Tilsvarende ble 66 av 1046 (6,3 %) av de som fikk placebo, innlagt på sykehus eller døde. Det var ingen dødsfall i Paxlovid-gruppen mot 12 dødsfall i den gruppen som fikk placebo. Den absolutte gevinsten var mindre uttalt hos de deltakerne som allerede hadde antistoffer mot covid-19 ved inklusjon.

De fleste pasientene i studien var smittet av deltavarianten. Basert på funn i laboratoriestudier, er det forventet at Paxlovid også vil virke mot varianter av viruset, inkludert omikron.

Bivirkninger og interaksjoner

De kliniske studiene har vist liten risiko for bivirkninger ved bruk av Paxlovid. De vanligste bivirkningene rapportert er forbigående endret smak og diare. Ritonavir (som er et av virkestoffene i Paxlovid) hemmer CYP3A4 og påvirker nedbrytingen av en rekke vanlige legemidler. Leger som rekvirerer Paxlovid må ta forholdsregler for å unngå uheldige følger av dette. Se Interaksjoner.no

Se Helsedirektoratets nyhetssak om at Paxlovid blir tilgjengelig i apotek fra 08.12.22

Se Helsedirektoratets behandlingsanbefalinger

Paxlovid omfattes av blåreseptforskriften §4 (allmennfarlig smittsom sykdom).

• Se informasjon til rekvirenter om Paxlovid (nirmatrelvir/ritonavir) og tilgjengelighet og råd for bruk i Norge (Helsedirektoratet)

• Se informasjon til apotek om distribusjon, lagring og utlevering av Paxlovid til behandling av covid-19 i primærhelsetjenesten (Helsedirektoratet)

Type legemiddel:

Veklury (remdesivir) er et antiviralt legemiddel, opprinnelig utviklet for behandling av hepatitt C-virus og senere testet mot ebola virussykdom.

Remdesivir virker ved å hemme produksjonen av virusets arvemateriale (RNA) og på den måten hindre at koronaviruset formerer seg i menneskekroppen.

Veklury gis som infusjon i blodåren (drypp).

Godkjenningsstatus:

Veklury (remdesivir) fikk først (juli 2020) en betinget godkjenning for bruk hos voksne og ungdom (fra 12 år) med alvorlig covid-19 med lungebetennelse og behov for oksygentilskudd. Legemidlet fikk en full godkjenning til bruk hos covid-19 pasienter i august 2022.

I desember 2021 ble remdesivir også godkjent for bruk tidlig i forløpet hos voksne covid-19 pasienter som ikke har behov for oksygentilskudd, men som har økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19.

I september 2022 fikk remdesivir utvidet godkjenning til bruk hos barn. Godkjenningen til barn er todelt, og gjelder både for:

• barn ned i 4 ukers alder (kroppsvekt minst 3 kg) med lungebetennelse og behov for oksygen-tilskudd

• barn (kroppsvekt minst 40 kg) uten behov for oksygentilskudd, men som har økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19

En godkjenning i EU innebærer at legemidlet automatisk blir godkjent også i Norge. Det gjelder også anbefaling om utvidet bruk.

Datagrunnlag:

Hovedstudien som danner grunnlag for CHMPs anbefaling om bruk tidlig i forløpet av covid-19 inkluderte cirka 580 uvaksinerte covid-19 pasienter utenfor sykehus. Alle hadde minst en underliggende tilstand som gir økt risiko for å utvikle alvorlig covid-19.

Studien viste at behandling med Veklury førte til færre sykehusinnleggelser sammenliknet med placebo. Blant pasientene som fikk Veklury, ble 0,7% (2 av 279) innlagt på sykehus i løpet av den første måneden etter oppstart av behandlingen. Tilsvarende ble 5,4% (15 av 283) av pasientene i placebogruppen lagt inn på sykehus. Det ble ikke rapportert dødsfall i noen av gruppene i løpet av den første måneden etter oppstart behandling.

De kliniske studiene utført både hos de med mild, moderat og alvorlig covid-19 har vist liten risiko for bivirkninger. EMA overvåker et signal om mulig nyrepåvirkning. Det er foreløpig begrensede kliniske data på effekt av Veklury mot ulike varianter av koronaviruset.

Type legemiddel:

RoActemra er et immundempende legemiddel, som blokkerer aktiviteten til interleukin-6. Interleukin-6 er et signalstoff som er involvert i kroppens immunforsvar ved betennelse. Virkestoffet bidrar til å redusere betennelse og vevsskade som kan oppstå ved alvorlig covid-19 sykdom. Legemiddelet ble første gang  godkjent i 2009  til bruk mot reumatoid artritt (leddgikt) og juvenil idiopatisk artritt (barneleddgikt).

RoActemra gis som injeksjon under huden eller infusjon i blodåren (drypp).

Godkjenningsstatus:

EMAs komite for humane legemidler (CHMP) anbefalte 06.12.21 utvidet bruk av RoActemra (tocilizumab) til voksne covid-19 pasienter som trenger tillegg av oksygen eller pustestøtte. Altså er legemidlet aktuelt å bruke hos pasienter som har alvorlig sykdom og er inneliggende på sykehus. En godkjenning i EU innebærer at legemiddelet automatisk blir godkjent i Norge.

Les EMAs pressemelding

Dokumentasjonsgrunnlag:

Hovedstudien som danner grunnlaget for konklusjonen til CHMP er utført blant voksne pasienter inneliggende på sykehus med alvorlig covid-19. De over 4000 inkluderte pasientene hadde behov for ekstra oksygentilskudd eller pustestøtte.

Studien viste at behandling med RoActemra i tillegg til standardbehandling reduserte risiko for dødsammenliknet med standardbehandling alene. I løpet av den første måneden døde ca 31% av de som fikk behandling med RoActemra, mens andelen var 35 % hos de som fikk standardbehandling alene. I tillegg viste studien at andelen som ble utskrevet fra sykehus innen 28 dager var høyere hos dem som fikk behandling med RoActemra sammenliknet med de som kun fikk standardbehandling (57 % mot 50 %).

Sikkerhetsprofilen til RoActemra er vurdert som akseptabel så lenge de som får behandlingen samtidig får kortikosteroider. Behandlingen skal derfor ikke gis til pasienter som ikke mottar samtidig behandling med kortikosteroider.

Type legemiddel:

Kineret er fra før godkjent til bruk ved en rekke betennelsestilstander. Virkestoffet (anakinra) blokkerer aktiviteten av interleukin-1, et signalstoff som er involvert i kroppens immunforsvar. Anakinra kan redusere betennelse og vevsskade som kan oppstå ved alvorlig covid-19 sykdom.

Kineret gis som injeksjon under huden.

Godkjenningsstatus:

EMAs komite for humane legemidler (CHMP) anbefalte 16.12.21 utvidet bruk av Kineret (anakinra) til voksne covid-19 pasienter med lungebetennelse og behov for oksygentilskudd. Legemiddelet er aktuelt å bruke hos pasienter som har alvorlig sykdom og er inneliggende på sykehus. Se detaljert beskrivelse om hvem som er i målgruppen for legemidlet i EMAs nyhet om godkjenning

Formelt sett er det EU-kommisjonen som godkjenner den nye covid-19-indikasjonen. En godkjenning i EU innebærer at utvidelsen av markedsføringstillatelsen automatisk blir godkjent i Norge.

Les EMAs pressemelding

Datagrunnlag:

Hovedstudien som danner grunnlag for CHMPs anbefaling inkluderte cirka 600 sykehusinnlagte pasienter med moderat til alvorlig covid-19 med lungebetennelse og behov for tilskudd av oksygen. Pasientene fikk Kineret eller placebo (narremedisin) som injeksjon under huden i tillegg til standardbehandling.

Resultatene viste at Kineret bidro til reduksjon i risiko for forverring til alvorlig sykdom og død sammenliknet med placebo. Nytten av Kineret hos covid 19-pasienter viste seg også ved en økning i antall som ble helt friske sammenliknet med placebo-gruppen. Man så ikke nytte av Kineret hos de sykeste covid-19 pasientene som er avhengig av pustestøtte (respirator eller hjerte-lungemaskin).

Studien indikerer at bivirkningsbildet for covid-19 pasienter likner det man har sett hos pasienter som behandles med Kineret for andre sykdommer.

Type legemiddel:

Deksametason er et kortikosteroid. Kortikosteroider er en gruppe betennelses- og immundempende legemidler. Deksametason er godkjent til bruk ved en rekke betennelsestilstander, autoimmune sykdommer og kreft.

Godkjenningsprosess:

EMA har konkludert med at deksametason kan brukes hos voksne og ungdom fra 12 år med covid-19, som trenger oksygenbehandling. Anbefaling etter Artikkel 5(3).

Med støtte i denne anbefalingen har firmaer søkt nasjonale legemiddelmyndigheter om å utvide godkjent bruk til også å omfatte bruk ved covid-19.

Les mer om den vitenskapelige bakgrunnen for EMAs konklusjon

WHO støtter også bruk av deksametason til behandling av covid-19

i sine behandlingsretningslinjer.

Type legemiddel:

Deksametason er et kortikosteroid. Kortikosteroider er en gruppe betennelses- og immundempende legemidler. Deksametason er godkjent til bruk ved en rekke betennelsestilstander, autoimmune sykdommer og kreft.

Godkjenningsprosess:

EMA har konkludert med at deksametason kan brukes hos voksne og ungdom fra 12 år med covid-19, som trenger oksygenbehandling. Anbefaling etter Artikkel 5(3).

Med støtte i denne anbefalingen har firmaer søkt nasjonale legemiddelmyndigheter om å utvide godkjent bruk til også å omfatte bruk ved covid-19. Se under «Legemidler som er godkjent til behandling av covid-19».

Les mer om den vitenskapelige bakgrunnen for EMAs konklusjon.

WHO støtter også bruk av deksametason til behandling av covid-19 i sine behandlingsretningslinjer.

Molnupiravir (Lagevrio)

Basert på foreløpige data publiserte EMA 19.11.21 en oppsummering knyttet til effekt og sikkerhet ved bruk av molnupiravir i tidlig fase av covid-19 (en såkalt artikkel 5(3) anbefaling). Oppsummeringen i november 2021 var basert på en interimanalyse som bare inkluderte den første halvparten av pasientene som deltok i den kliniske studien.

Les mer: EMA reviewing new data on effectiveness of Lagevrio (molnupiravir) for the treatment of COVID-19

Basert på alle tilgjengelige data har EMA senere konkludert med at det ikke er dokumentert at Lagevrio reduserer risikoen for sykehusinnleggelse eller død eller forkorter sykdomsforløpet hos pasienter med økt risiko for alvorlig covid-19. Det var heller ikke mulig å identifisere en gruppe av pasientene som hadde nytte av behandlingen. 
​​Firmaet trakk søknaden sin 21.06.23. Les om dette på EMAs nettside.

Les mer: EMA sier nei til markedsføringstillatelse for Lagevrio (molnupiravir)