​Før et legemiddel blir godkjent er det en lang prosess hvor firma tester legemiddelet og vurderer:

  • Effekt: at legemidlet beskytter mot sykdom
  • Sikkerhet: hvilke bivirkninger legemidlet gir
  • Kvalitet: at legemidlet produseres etter gjeldende standarder

Slik testes legemidler i studier

1. Preklinisk

Før et legemiddel kan testes på mennesker, må forskerne gjennomføre en rekke såkalte prekliniske studier. Dette er både in vitro-studier («reagensglass-studier») og in vivo-studier (dyrestudier). I dyrestudiene måles effekt av legemidlet, toleranse og hvordan legemiddelet tas hånd om i dyrekroppen.

2. Kliniske studier i 3 faser

Fase 1 –  Her gis første dose til noen titalls frivillige deltagere, enten friske eller med en aktuell sykdom. Sikkerhet av legemidlet vurderes her. Det gis forskjellige styrker av legemidlet for å vurdere hvilken dose som er nødvendig. Studiene omfatter ca. 100 deltagere.

Fase 2 – Her undersøkes sikkerhet og effekt, ofte i relasjon til ulike doser, hos hundrevis av frivillige deltagere som er definert i grupper etter for eksempel alder og helsetilstand.

Fase 3 – Dette er store randomiserte studier på opptil flere tusen frivillige deltagere. Her undersøker man legemiddelets effekt og samler ytterligere informasjon om bivirkninger i en bredere pasientgruppe enn i fase 2. I fase 3 studier kan legemiddelet sammenliknes med etablert behandling eller placebo (narremedisin). I disse studiene kan man teste ut allerede godkjente legemidler, men på nye indikasjoner.

Det kan være flere studier i hver fase for å få svar på ulike spørsmål.

Raskere prosedyrer (fast track)

For å sikre rask tilgang til legemidler som har effekt mot covid-19 har europeiske og norske legemiddelmyndigheter lagt til rette for en raskere saksbehandling av flere prosesser rundt godkjenningssøknaden. Noen av prosedyrene som går raskere:

Vitenskapelig og regulatorisk rådgiving

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) tilbyr forskere og firmaer rask og gratis rådgiving om gode metoder og studiedesign. Målet er studiene som gjøres gir best mulige svar på legemiddelets effekt, sikkerhet og kvalitet.

Søknad om markedsføringstillatelse

  • Løpende vurdering (rolling review): Vanligvis krever EMA at alle dataene er klare før firmaet søker om markedsføringstillatelse, men i denne prosedyren vurderes dataene fortløpende. Når innkomne data vurderes som tilstrekkelige, kan firmaet søke EMA om markedsføringstillatelse. Denne prosedyren kan tas i bruk når det foreligger en alvorlig trussel mot folkehelsen, som for eksempel en pandemi.

  • Akselerert prosedyre: Betyr at EMA behandler søknaden om markedsføringstillatelse raskere enn vanlig. Prosedyren tar normalt 210 dager.

Se en grafisk fremstilling av prosedyrene som går raskere på EMAs nettside.

De forkortede prosedyrene er også tilgjengelige for legemidler som allerede har markedsføringstillatelse for et annet bruksområde enn covid-19, og der utprøver ønsker å utvide bruksområdet til covid-19.

En godkjenning (markedsføringstillatelse) som anbefales av EMA, vedtas av EU-kommisjonen og vil også gjelde i Norge.

Godkjenning av legemidler

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) godkjenner et legemiddel etter å ha vurdert nytte og risiko på grunnlag av de kliniske studiene. Et legemiddel blir bare godkjent dersom nytten er større enn risikoen.

Betinget godkjenning (midlertidig godkjenning) i Europa

I situasjoner der det er et stort udekket medisinsk behov, kan EMA godkjenne et legemiddel før man har all dokumentasjon som vanligvis kreves. Dette kalles betinget godkjenning og er en mulighet for å sikre rask tilgang til legemidler under en pandemi. Betinget godkjenning gis før man har langtidsdata om effekter og bivirkninger.

En betinget (midlertidig) godkjenning gis på grunnlag av:

  • dokumentasjon på kvalitet, effekt og bivirkninger fra de kliniske studiene som er gjennomført og/eller er pågående.
  • en vurdering av legemidlets kvalitet, kjente og potensielle effekter og bivirkninger.

For at et legemiddel skal få en betinget godkjenning stilles det juridiske krav til at legemiddelprodusenten fortløpende gir EMA tilleggsdata etter at den betingede godkjenningen er gitt. En betinget godkjenning gis for 1 år om gangen og kan forlenges årlig. Når myndighetene har mottatt all avtalt dokumentasjon, kan den betingede godkjenningen endres til en full godkjenning (markedsføringstillatelse). I perioden 2006-2016 mottok 30 legemidler en betinget markedsføringstillatelse. Bare ett legemiddel måtte trekkes tilbake, de øvrige legemidlene fikk full godkjenning etter hvert.

USA har en lignende ordning. Der kan det amerikanske legemiddelkontoret (FDA) åpne for bruk av legemidler og vaksiner før godkjenning ved å gi en Emergency Use Authorization (EUA). Emergency Use Authorization tilsvarer ikke helt «betinget godkjenning» i EU, men begge ordningene åpner for bruk før vanlige krav til godkjenning er oppfylt.

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA)

Både vanlig godkjenning (markedsføringstillatelse) og betinget (midlertidig) godkjenning anbefales av EMAs vitenskapelige komité for humane legemidler (CHMP), vedtas av EU-kommisjonen og vil også gjelde i Norge.

Legemiddelverkets rolle

  • Gir vitenskapelige råd
  • Godkjenner kliniske studier som skal foregå i Norge
  • Vurderer søknader om markedsføringstillatelse for legemidler; enten som sentrale godkjenninger via EMA eller nasjonale godkjenninger i Norge
  • Vurderer søknader om bruk av legemidler uten markedsføringstillatelse («Compassionate use program (CUP) eller godkjenningsfritak)
  • Legemiddelovervåking før og etter at en godkjenning foreligger

Overvåking og oppfølging av bivirkninger

Etter at en (betinget) godkjenning gis, forplikter legemiddelfirmaet seg til å fortsette og rapportere inn resultater fra pågående studier på nytte/risiko. Et godkjent legemiddel vil også være under nøye overvåkning av EMAs sikkerhetskomitè (PRAC) og EMAs vitenskapelige komité (CHMP) med tanke nytte og risiko.

Kliniske studier omfatter en forholdsvis liten gruppe deltagere som tar del i et avgrenset tidsrom og under kontrollerte forhold. Når legemiddelet tas i bruk blir det brukt av en større og mer sammensatt gruppe. De kan ha andre sykdommer og kan ta andre legemidler samtidig, noe som kan påvirke hvilke bivirkninger som kan oppstå.

For å oppdage eventuelle bivirkninger raskt må bruken av nye legemidler (og eksisterende legemidler brukt mot nye sykdommer) overvåkes nøye. Rapportering fra både helsepersonell og pasienter vil være helt sentralt for å oppdage nye, uventede og alvorlige bivirkninger. 

Melde.no

Helsepersonell kan melde mistenkte bivirkninger av legemidler på elektronisk skjema via melde.no.

Privatpersoner og pårørende kan selv melde bivirkninger til Legemiddelverket.

Bivirkningsmeldingene kan kobles med data fra andre nasjonale helseregistre og ses opp mot data fra internasjonale helseregistre. Dermed får vi et bedre grunnlag til å vurdere årsakssammenhenger - noe som igjen fører til økt pasientsikkerhet.

Les mer om bivirkningsregisteret.

Publisert: 16.12.2020

​Fant du det du lette etter?