Norge har deltatt i Schengen-samarbeidet siden 25. mars 2001. Dette innebærer bl.a. at personer som bruker legemidler som er klassifiserte som narkotika m.v., bør ha med seg en attest ved reiser til land som omfattes av Schengen-avtalen. Med virkning fra 15. april 2002 er apotekene gitt myndighet til å utstede de nevnte attester. I denne veiledningen gis nærmere informasjon om utfyllingen av Schengen-attestene. Se veiledning.

Innledning

Norge har fra 25. mars 2001 deltatt i Schengen-samarbeidet. Konvensjonen om gjennomføringen av Schengen-avtalen (Schengen-konvensjonen) gir bestemmelser bl.a. om medbringing av legemidler som inneholder narkotika eller psykotrope stoffer (narkotika m.v.1) til personlig bruk2. Ifølge den nevnte konvensjons artikkel 75 kan en reisende som skal til et annet Schengen-land, medbringe nødvendige legemidler med innhold av narkotika m.v. forutsatt at den reisende, ved enhver kontroll, kan fremlegge en attest utstedt eller bekreftet av kompetent myndighet i bostedslandet. Med nødvendige legemidler forstås her legemidler som er nødvendige for å gjennomføre en behandling foreskrevet av lege. Attesten skal tjene som dokumentasjon på eierskapet til legemidlene.

Følgende land deltar pr. i dag i Schengen-samarbeidet: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia,Spania, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Det fremgår ikke av konvensjonen at det er en absolutt plikt for de reisende å ha med attest, men det er en plikt for myndighetene å tilby en attest. En attest vil også sikre at den reisende får med seg legemidlet inn i Schengen-landene. Statens legemiddelverk anbefaler derfor at den reisende har med attest.

Med virkning fra 15. april 2002 har Helsedepartementet gitt apotekene myndighet til å utstede nødvendige attester i forbindelse med enkeltpersoners reiser til land som er med i Schengen-samarbeidet.

Ved utstedelse av attest skal apotekene benytte skjemaet som er fastlagt av Eksekutivkomiteen3 (se attestskjema med veiledning). Ifølge beslutningen fra Eksekutivkomiteen skal attestskjemaet utformes på de forskjellige nasjonale språk. Fransk og engelsk oversettelse av ledetekstene skal følge skjemaet. Det er ikke nødvendig med attestasjon fra lege på skjemaet.

Statens legemiddelverk vil fortsatt være den sentrale myndighet som de øvrige Schengen-landenes myndigheter kan kontakte ved eventuelle spørsmål i tilknytning til ordningen.

Tillatelse ved reiser til land utenfor Schengen-området

Dersom reisen går til et land utenfor Schengen-området, er det narkotikaforskriften § 9 som gjelder. I de tilfellene en reisende har behov for å ha med seg narkotiske legemidler for en periode som går ut over de rammer som er satt i narkotikaforskriften § 9, skal vedkommende henvises til Legemiddelverket for utstedelse av tillatelse.

Tillatelse ved gruppers/organisasjoners reiser

Utstedelse av tillatelse i forbindelse med gruppers/organisasjoners reiser skjer fortsatt fra Statens legemiddelverk. Dette gjelder både ved reiser innenfor og utenfor Schengen-området.

Hvilke legemidler omfattes av Schengen-bestemmelsene?

Det bør i henhold til Schengen-konvensjonen kunne fremlegges attest dersom den reisende medbringer legemidler inneholdende narkotika eller psykotrope stoffer. Attest kan kreves for de legemidler som i henhold til innreiselandets lovgivning er å anse som narkotika eller psykotrope stoffer.

Hvilke stoffer som regnes som narkotika eller psykotrope stoffer i Norge fremgår av narkotikalisten; jf. narkotikaforskriften. Statens legemiddelverk har utarbeidet en liste over de legemidler i Norge som er omfattet av Schengen-bestemmelsene. Listen vil bli oppdatert så snart det blir markedsført nye preparater inneholdende virkestoffer som er oppført på narkotikalisten, eller det skjer endringer i narkotikalisten.

Legemiddelverket har bestemt at legemidler som Paralgin forte og lignende (sammensatte preparater inneholdende kodein4) og Aporex skal være unntatt fra Schengen-bestemmelsene.

Preparatlisten er ikke fullstendig med hensyn til de preparatene som forskrives via godkjenningsfritaksordningen eller under serviceproduksjonsordningen. Inneholder det aktuelle legemidlet et virkestoff som er omfattet av narkotikaforskriften, er imidlertid hovedregelen at preparatet er omfattet av Schengen-bestemmelsene.

Dersom det er tvil om et legemiddel inneholder et virkestoff som er omfattet av narkotikaforskriften, kan Legemiddelverket kontaktes.

Per i dag finnes det ikke en felles preparatliste for alle Schengen-landene; listen kan variere noe fra land til land. Da den reisende, som nevnt ovenfor, skal forholde seg til preparatlisten i det land han skal besøke, kan apoteket eventuelt opplyse den reisende om at det enkelte lands ambassade eller konsulat kan kontaktes for nærmere opplysninger om landets attestkrav. I praksis vil det imidlertid være slik at apoteket utsteder attest dersom de reisende skal ha med seg et legemiddel som er oppført i den norske listen. I det tilfellet den reisende skal ha med seg for eksempel et B-preparat som ikke er omfattet av narkotikaforskriften (eks. Imovane, Zopiclone, Nobligan), kan det være aktuelt å henvise til ambassade eller konsulat for nærmere informasjon om attestkravet, eller det kan utstedes en attest til tross for at dette ikke er et krav i Norge.

Utstedelse av Schengen-attest

Myndighet til å utstede en Schengen-attest er gitt til apotekeren. Forutsatt at nødvendig opplæring gis, kan apotekeren utpeke andre av apotekets ansatte til å utstede (underskrive) attestene. Apotekeren må påse at det ved eventuelle filialer blir utpekt ansatte til å forestå utstedelsen av attester.

Schengen-attester kan ikke utstedes av medisinutsalg.

Attest kan utstedes for personer som har bostedsadresse i Norge. Det kan således utstedes attest for utenlandsk statsborger dersom vedkommende er bosatt i Norge.
Det må utstedes én attest for hvert av de narkotiske legemidlene som skal medbringes på reisen.

Attesten er gyldig for en periode på inntil 30 dager, hvilket innebærer at det kan medbringes legemiddel i en mengde tilsvarende inntil 30 dagers forbruk.
Attesten utstedes på grunnlag av resept eller på bakgrunn av apotekets ekspedisjonshistorikk for den aktuelle kunde. Dersom resepten ikke er tilgjengelig, kan attesten utstedes på grunnlag av opplysninger på legemiddelpakningen (originalemballasjen) forutsatt at det er godtgjort at attesten blir utstedt til den rettmessige eier av legemidlet.

Kunden kan selv, på forhånd, fylle ut skjemaet. Apoteket bekrefter da, ved sin underskrift, riktigheten av de opplysninger som er gitt. Opplysningene på skjemaet må kontrolleres mot resepten, ekspedisjonshistorikk eller opplysninger på legemiddelpakningen, jf. punktet ovenfor.

I utgangspunktet skal alle skjemaets felter fylles ut. Det fremgår av kommentarene til de enkelte felter (se veiledning), hvilke felter som ikke anses obligatoriske. Attesten i original utleveres til kunden og apoteket beholder en kopi. Kopien oppbevares i minimum den periode attesten er gyldig.

Attestens gyldighetsperiode

I henhold til de rammene som er fastsatt av Eksekutivkomiteen, kan den reisende ha med seg nødvendige narkotiske legemidler for inntil 30 dagers forbruk. For perioder som overstiger 30 dager bør den reisende ta kontakt med det aktuelle lands ambassade for å få klarhet i om dette landet aksepterer at en har med denne typen legemidler for en lengre periode enn 30 dager og hvilken dokumentasjon som kreves.

Det har vist seg nødvendig å finne praktiske løsninger for de borgere som driver utstrakt reisevirksomhet i forbindelse med utøvelsen av sitt yrke og som ofte reiser på svært kort varsel, samt for de personer som enten i jobbsammenheng eller i sin fritid daglig/ukentlig krysser grensen til for eksempel Sverige. I slike tilfelle kan det utstedes attest som er gyldig i 30 dager, men uten at denne er knyttet til enkeltreise.

Spørsmål fra apotekene

Apotekene er selvsagt velkomne til å ta kontakt med Statens legemiddelverk dersom de skulle ha spørsmål om ordningen og de praktiske sidene ved utstedelse av attestene.
Se kontaktinformasjon øverst til høyre på nettsiden og mer generell informasjon om Statens legemiddelverk nederst på siden.

Fotnoter

1.Jf. FOR 2013-02-14 - 199: Forskrift om narkotika (Narkotikalisten)
2.Jf. St prp nr 42 (1996-97) Om samtykke til ratifikasjon av samarbeidsavtale av 19 desember 1996 mellom partene i Schengen-avtalen og Schengen-konvensjonen, og Island og Norge om avskaffelse av personkontroll på de felles grenser.
3.Eksekutivkomiteen er Schengen-samarbeidets øverste organ der hvert land er representert med en minister.
4.Jf. narkotikalisten fotnote 1​

Publisert: 01.12.2007