​​Siden juni 2021 har Legemiddelverket og FHI jobbet med dette signalet på europeisk og nasjonalt nivå. ​

Resultater av arbeidet:

  • ​Resultater fra FHIs befolkningsundersøkelser viser:

Det er fremdeles usikkert hva som er mekanismen bak menstruasjonsforstyrrelser. Det er kjent at blant annet stress, operasjoner, sykdom og vekttap kan forstyrre menstruasjonssyklus. Det er derfor ikke utenkelig at en immunrespons etter vaksinering kan medføre forstyrrelser av menstruasjonssyklus. 

Fakta om behandlede bivirkningsmeldinger 

Per. 23. januar har vi behandlet 17 424 meldinger om menstruasjonsforstyrrelser. De fleste meldingene gjelder kvinner mellom 20 og 49 år. 861​ av disse meldingene er klassifisert som alvorlige. 

De fleste meldingene er fra kvinner i fertil alder, men vi har også fått meldinger fra kvinner som opplever uventede underlivsblødninger etter overgangsalder.

Meldinger fra kvinner i fertil alder:

  • Det er flest meldinger om unormalt kraftig blødninger, uregelmessig menstruasjon og smertefull menstruasjon.
  • Ofte inntreffer de unormalt kraftige blødningene få dager etter vaksinasjon.
  • De fleste meldingene om menstruasjonsforstyrrelser gjelder kvinner i alderen 20–49 år. Cirka 4 % av meldingene gjelder kvinner under 20 år og cirka 6 % av meldingene gjelder kvinner over 49 år.
  • Omtrent 5% av meldingene om menstruasjonsforstyrrelser klassifiseres som alvorlige. I flere av meldingene er det ikke menstruasjonsforstyrrelsen, men andre plager som er meldt samtidig, som gjør at meldingen samlet sett klassifiseres som alvorlig. ​Når menstruasjonsforstyrrelser er langvarige og går utover arbeidsevne og andre daglige gjøremål, vil meldingen ofte klassifiseres som alvorlig.

Meldinger fra kvinner etter overgangsalder:

  • Vi har behandlet 579 meldinger om kvinner som opplever uventede underlivsblødninger etter overgangsalder. 572 av disse er klassifisert som alvorlige. Uventede underlivsblødninger etter overgangsalder klassifiseres alltid som alvorlige dersom de oppstår mer enn ett år siden siste menstruasjon.
  • Cirka 71 % av meldingene om uventede underlivsblødninger etter overgangsalder gjelder kvinner i aldersgruppen 50–59 år.
  • 99 % av meldingen om uventede underlivsblødninger etter overgangsalder er klassifisert som alvorlige. Slike meldinger regnes automatisk som alvorlige dersom de oppstår mer enn ett år siden siste menstruasjon.

Er menstruasjonsforstyrrelser uvanlig? 

De fleste kvinner opplever uregelmessige blødninger en eller annen gang i løpet av livet. Noen ganger kan de være kraftigere og med mer smerter enn vanlig, andre ganger kan menstruasjonen utebli eller være forsinket. Nesten 4 av 10 kvinner i alderen 18–30 år oppga i FHIs befolkningsundersøkelse at de hadde opplevd menstruasjonsforstyrrelser ved den siste menstruasjonen før vaksinasjon. Vanlige årsaker til endringer i menstruasjon er stress, vekttap og trening. Menstruasjonen kan også endres ved stoffskiftesykdom eller på grunn av legemiddelbruk.

Andre uregelmessige blødninger kan oppstå på grunn av hormonendringer i forbindelse med pubertet, graviditet og fødsel, prevensjonsbruk eller overgangsalder og forekommer spesielt hos tenåringer og hos kvinner i 40-50 års alder i forbindelse med overgangsalderen. ​

Når bør du oppsøke lege? 

Blødningsforstyrrelser kan være et tegn på forandringer i skjedens slimhinne, i livmor eller livmorhalshals, som for eksempel polypper, muskelknuter eller celleforandringer. Forstyrrelser i koagulasjonssystemet, infeksjoner og eggløsningsforstyrrelser kan også påvirke menstruasjonssyklus og blødningsmengde.

For å utelukke sykdom som årsak til blødningsforstyrrelser bør kvinner oppsøke lege ved

  • vedvarende eller bekymringsfulle symptomer, for eksempel
      • kraftigere blødninger enn normalt
      • mer langvarige blødninger enn normalt
      • blødning mellom menstruasjonene
  • blødning etter samleie
  • blødning etter overgangsalder

Studie: Ingen økt risiko for spontanabort 

Det er ingen holdepunkter for økt risiko for spontanabort etter koronavaksinasjon. Det er nylig publisert en norsk studie som har undersøkt risiko for spontanabort blant 14 000 gravide kvinner. Man fant ingen økt risiko hos vaksinerte kvinner sammenliknet med uvaksinerte kvinner (Magnus M et al.)


Studie: Ingen uønsket effekt på fertilitet 

I studier er det heller ikke funnet holdepunkter for at koronavaksiner påvirker fertiliteten. En studie har sett på eggstokkenes funksjon etter vaksinasjon og koronainfeksjon, og finner ingen uønsket effekt på funksjonen sammenliknet med friske, uvaksinerte.

Slik jobber vi med bivirkningsmeldingene 

Alle bivirkningsmeldinger blir behandlet, samlet i Legemiddelverkets bivirkningsregister og analysert. Meldingene sendes også videre til både den europeiske bivirkningsdatabasen og til den verdensomspennende databasen som driftes av WHO. Dette gir et bedre grunnlag til å vurdere årsakssammenhenger. Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet har også hatt møter med eksperter, som gynekologer, immunologer, hematologer og endokrinologer for å diskutere meldingene om menstruasjonsforstyrrelse.

Befolkningsundersøkelser pågår fortsatt

Folkehelseinstituttet benytter pågående kohortstudier (mor-, far- og barnundersøkelsen, MoBa og den norske influensaundersøkelsen, NorFlu) for å samle informasjon om bivirkninger etter koronavaksinering. Mer enn 60 000 kvinner mellom 12-80 år, både vaksinerte og uvaksinerte, er med i disse befolkningsundersøkelsene. FHI har analysert data om menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon fra kvinner mellom 18-30 år og jenter mellom 12-15 år :​


Råd om vaksinering etter menstruasjonsforstyrrelser 


Erfaringer med andre vaksiner 

I Norge har vi tidligere ikke fått mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser knyttet til bruk av andre vaksiner. Det finnes få vitenskapelige publikasjoner, men det har vært publisert data om menstruasjonsforstyrrelser etter HPV- vaksine.​
​Fant du det du lette etter?