​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Når mange kvinner blir vaksinert, er det forventet at noen vil oppleve menstruasjonsforstyrrelser og uventede underlivsblødninger i tidsmessig relasjon til vaksinering. Inntil nylig har vi ikke visst om slike hendelser opptrer hyppigere etter vaksinering enn normalt. ​Nå viser de første resultatene fra FHIs befolkningsundersøkelser en økt forekomst ​av menstruasjonsforstyrrelser hos unge kvinner mellom 18-30 år.

Se også: Increased Occurrence of Menstrual Disturbances in 18- to 30-Year-Old Women after COVID-19 Vaccination​

- Vi har fått mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser og uventede underlivsblødninger etter vaksinering. Allerede i juni 2021 så vi dette som et signal, og tok det videre med FHI som inkluderte spørsmål om dette i sine befolkningsundersøkelser. Vi er glade for at de første resultatene ​nå er klare, og vi vil ta dette videre med europeiske legemiddelmyndigheter, sier Ingrid Aas, overlege i Legemiddelverket.

Disse bivirkningsmeldingene vil fortsatt følges nøye. ​​Vi vet fremdeles ikke hva som er mekanismen. Det er kjent at blant annet stress, operasjoner, sykdom og vekttap kan forstyrre menstruasjonssyklus. Det er derfor ikke utenkelig at en immunrespons etter vaksinering kan medføre forstyrrelser av menstruasjonssyklus.

Ubehandlede bivirkningsmeldinger – vi har oversikt

Menstruasjonsforstyrrelser og underlivsblødninger

Det er ikke uvanlig at kvinner opplever endring i menstruasjonsblødningene. Noen ganger kan de være kraftigere og med mer smerter enn vanlig, andre ganger kan menstruasjonen utebli eller være forsinket. Nesten 4 av 10 kvinner i alderen 18–30 år oppga i ​FHIs befolkningsundersøkelse at de hadde opplevd menstruasjonsforstyrrelser ved den siste menstruasjonen før vaksinasjon. Vanlige årsaker til endringer i menstruasjon er stress, vekttap og trening. Menstruasjonen kan også endres ved stoffskiftesykdom eller på grunn av legemiddelbruk.

Andre uregelmessige blødninger kan oppstå på grunn av hormonendringer i forbindelse med pubertet, graviditet og fødsel, prevensjonsbruk eller overgangsalder og forekommer spesielt hos tenåringer og hos kvinner i 40-50 års alder i forbindelse med overgangsalderen. 

De fleste kvinner opplever uregelmessige blødninger en eller annen gang i løpet av livet, men det er lite vitenskapelig litteratur som beskriver hvor ofte dette opptrer.  Dette gjør det utfordrende å vurdere om det er en årsakssammenheng mellom menstruasjonsforstyrrelser eller uventede underlivsblødninger og vaksinering.

Fakta om behandlede bivirkningsmeldinger om menstruasjonsforstyrrelser

De fleste meldingene er fra kvinner i fertil alder, men vi har også fått meldinger fra kvinner som opplever uventede underlivsblødninger etter overgangsalder. I flere av meldingene er det ikke menstruasjonsforstyrrelsen, men andre plager som er meldt samtidig, som gjør at meldingen samlet sett klassifiseres som alvorlig. ​

  • De fleste meldingene om menstruasjonsforstyrrelser gjelder kvinner i alderen 20–49 år. Rundt 7% av meldingene gjelder kvinner under 20 år og rundt 7% av meldingene gjelder kvinner over 49 år.
  • Mindre enn 10% av meldingene om menstruasjonsforstyrrelser klassifiseres som alvorlige.
  • Det er stor variasjon i meldingene. Det er flest meldinger om unormalt kraftig blødninger, uregelmessig menstruasjon og smertefull menstruasjon.
  • Ofte inntreffer de unormalt kraftige blødningene få dager etter vaksinasjon.
  • Det er meldt om menstruasjonsforstyrrelser og uventede underlivsblødninger etter overgangsalder (postmenopausal blødning) etter bruk av koronavaksinene som er brukt i Norge.
  • Rundt 70% av meldingene om uventede underlivsblødninger etter overgangsalder gjelder kvinner i aldersgruppen 50–59 år.
  • Over 90% av meldingen om uventede underlivsblødninger etter overgangsalder er klassifisert som alvorlige. Slike meldinger regnes automatisk som alvorlige dersom de oppstår mer enn ett år siden siste menstruasjon.

Per. 20​. september har vi behandlet 12 752 meldinger om menstruasjonsforstyrrelser. De fleste meldingene gjelder kvinner mellom 20 og 49 år. 715​ av disse meldingene er klassifisert som alvorlige. Dersom menstruasjonsforstyrrelser er langvarige og går utover arbeidsevne og andre daglige gjøremål, vil meldingen også ofte klassifiseres som alvorlig.

Vi har behandlet 481 meldinger om kvinner som opplever uventede underlivsblødninger etter overgangsalder. 474​ av disse er klassifisert som alvorlige. Uventede underlivsblødninger etter overgangsalder klassifiseres alltid som alvorlige dersom de oppstår mer enn ett år siden siste menstruasjon. ​

Helsepersonell har plikt til å melde ved mistanke om alvorlige bivirkninger etter vaksinering

Informasjon om hvordan vaksinerte kan melde bivirkninger

Når bør man oppsøke lege?

Blødningsforstyrrelser kan være et tegn på forandringer i skjedens slimhinne, i livmor eller livmorhalshals, som for eksempel polypper, muskelknuter eller celleforandringer. Forstyrrelser i koagulasjonssystemet, infeksjoner og eggløsningsforstyrrelser kan også påvirke menstruasjonssyklus og blødningsmengde.

For å utelukke sykdom som årsak til blødningsforstyrrelser bør kvinner oppsøke lege

  • ved vedvarende eller bekymringsfulle symptomer, for eksempel​
    • kraftigere blødninger enn normalt
    • mer langvarige blødninger enn normalt
    • blødning mellom menstruasjonene
  • ved blødning etter samleie
  • ved blødning etter overgangsalder

Se råd om vaksinasjon etter menstruasjonsforstyrrelser​ på fhi.no

Erfaringer med andre vaksiner 

I Norge har vi tidligere ikke fått mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser knyttet til bruk av andre vaksiner. Det finnes få vitenskapelige publikasjoner, men det har vært publisert data om menstruasjonsforstyrrelser etter HPV- vaksine.

Hvordan følges dette opp?

Alle bivirkningsmeldinger blir behandlet, samlet i Legemiddelverkets bivirkningsregister og analysert. Meldingene sendes også videre til både den europeiske bivirkningsdatabasen og til den verdensomspennende databasen som driftes av WHO. Slik får vi et enda bedre grunnlag til å vurdere om det er en årsakssammenheng. Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet har også hatt møter med eksperter, som gynekologer, immunologer, hematologer og endokrinologer for å diskutere bivirkningsmeldingene.

Folkehelseinstituttet benytter pågående kohortstudier (mor-, far- og barnundersøkelsen, MoBaog den norske influensaundersøkelsen, NorFlu) for å samle informasjon om bivirkninger etter koronavaksinering. Mer enn 60 000 kvinner mellom 12-80 år, både vaksinerte og uvaksinerte, er med i disse befolkningsundersøkelsene. Analyser fra undersøkelsen pågår og vil bli fortløpende publisert: 

21.12.21: Første resultater fra de pågående kohortstudiene (fhi.no).

FHI har i første omgang analysert data samlet inn fra kvinner 18-30 år om menstruasjonsforstyrrelser etter koronavaksinasjon.

Andre relevante studier

The National Institute of Health i USA har nylig informert om at de bevilger penger til flere studier som skal se nærmere på en mulig årsakssammenheng mellom vaksinering mot covid-19 og menstruasjonsforstyrrelser.

Spontanabort

Det er ingen holdepunkter for økt risiko for spontanabort etter koronavaksinasjon. Det er nylig publisert en norsk studie som har undersøkt risiko for spontanabort blant 14 000 gravide kvinner. Man fant ingen økt risiko hos vaksinerte kvinner sammenliknet med uvaksinerte kvinner (Magnus M et al.)

Fertilitet

I studier er det heller ikke funnet holdepunkter for at covid-vaksine påvirker fertiliteten. En studie har sett på eggstokkenes funksjon etter vaksinasjon ogcovid-infeksjon, og finner ingen uønsket effekt på funksjonen sammenliknet med friske, uvaksinerte kontroller.

Bentov et al. Ovarian follicular function is not altered by SARS-CoV-2 infection or BNT162b2 mRNA Covid-19 vaccination.Hum Reprod. 2021 Aug 18 

​Fant du det du lette etter?