Legemiddelproduksjon er avansert og det er høye krav til kvalitet i alle ledd. Norge er som alle andre land avhengig av at den globale legemiddelproduksjonen og forsyningskjeden fungerer. Vi bruker veldig mange forskjellige legemidler i Norge. Disse produseres i ulike land, men mye av råstoffproduksjonen og legemiddelproduksjonen, særlig for legemidler som ikke lenger er patentbeskyttet, foregår i land som Kina og India. Lange forsyningslinjer skaper i dag utfordringer og er en av årsakene til økende mangel på legemidler i mange land.
Legemiddelberedskap
Hva kan Norge produsere nå?
Legemiddelverket har også fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere hva som er mulig å etablere av legemiddelproduksjon på kort sikt for å begrense en eventuell mangelsituasjon under pandemien.
Vår kartlegging av dagens produksjonskapasitet viser at det kun er mulig å egenprodusere noen få legemidler:
- paracetamol og metformintabletter i i eksisterende fabrikker
- adrenalin, noradrenlin og fentanyl injeksjonsprodukter på sykehusapotekene
Det er Helse- og omsorgsdepartementet som vil fatte beslutning om en eventuell beredskapsproduksjon av paracetamol og metformintabletter. Råvarer til produksjonen i sykehusapotek er allerede kjøpt inn. Dette er legemidler som er viktige å ha beredskap på under pandemien.
Produksjon av antibiotika – en langsiktig prosess?
En av anbefalingene fra Helsedirektoratets rapport var å vurdere mulighetene for produksjon av antibiotika. Norge og resten av Norden er en av få områder i verden som fremdeles kan bruke smalspektret antibiotika, fordi vi har lite antibiotikaresistens. Det internasjonale markedet for denne type antibiotika er derfor svært begrenset og dette øker sårbarheten i forsyningen. Derfor er det interessant å gjøre en nærmere kartlegging av muligheter for produksjon i Norge.
Etablering av antibiotikaproduksjon er krevende, både med hensyn til produksjonsprosess, kvalitet på produktet og miljøet. En etablering av slik produksjon vil ta tid, koste mye og mest sannsynlig kreve tett samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Det er derfor naturlig å se på et nordisk samarbeid på området.
Legemiddelverket har i samarbeid med legemiddelindustrien gjort en vurdering av mulighetene for etablering av slik produksjon og oversendt denne til Helse- og omsorgsdepartementet.
Det er også satt i gang arbeid med de andre anbefalingene fra Helsedirektoratets rapport om legemiddelproduksjon. Disse anbefalingene omfatter både industriell produksjon og apotekfremstillte legemidler, herunder regelverk og samarbeidsformer både nasjonalt, nordisk og europeisk. Arbeidet leveres til Helse- og omsorgsdepartementet i løpet av september.
Involverte aktører
Kartleggingen av muligheter for utvidet legemiddelproduksjon i Norge gjøres i samarbeid mellom Helsedirektoratet, Sykehusapotekene, Legemiddelindustrien (LMI), Serviceproduksjon (SPAS), Life Science Cluster og Mangelsenteret.
