Piperacillin/Tazobactam benyttes blant annet til behandling av alvorlig pneunomi, urinveisinfeksjoner med komplikasjoner, intraabdominale infeksjoner med komplikasjoner og hud- og bløtdelsinfeksjoner med komplikasjoner.

Mangelen skyldes eksplosjon på råvarefabrikken i Kina. Situasjonen er ikke forventet å normaliseres før september 2017.

I samråd med Oslo universitetssykehus ber Legemiddelverket om at sykehusene umiddelbart reduserer bruken med 50 prosent i forhold til dagens nivå. Videre er det viktig å unngå hamstring av tilgjengelig legemiddel.

Rådene nedenfor er utformet av KAS og Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten i samarbeid med mangelsenteret ved OUS.

Råd for å redusere bruken av piperacillin/tazobactam:

Det finnes alternativer til Piperacillin/tazobactam. I den nasjonale faglige retningslinjen for antibiotikabruk i sykehus er piperacillin/tazobactam ofte sidestilt med andre regimer. Ved valg av alternativer anbefaler vi at man først vurderer om de mer smalspektrete alternativene er egnet. Det er også grunn til å se på om behandlingsvarighet er i samsvar med retningslinjen og nyere litteratur, ofte behandles det for lenge.

De viktigste alternativene til piperacillin/tazobactam:

  • gentamicin kombinert med ampicillin eller penicillin, eventuelt med tillegg av metronidazol dersom det er behov for dekning mot anaerobe mikrober.
  • ved nyresvikt eller risiko for nyresvikt vil cefotaksim eventuelt ceftriakson være alternativer (+ metronidazol dersom behov for anaerob dekning). Merk at cefotaksim og ceftriakson er uvirksomme mot enterokokker.
  • karbapenemer (meropenem, imipenem, ertapenem) er alternativer som bør forbeholdes pasienter med gode indikasjoner for slike valg, da disse midlene betraktes som «siste skanse»-antibiotika. Karbapenemer dekker anaerobe mikrober, og det er ikke grunn til å gi metronidazol i tillegg.

Hva skjer videre?

Legemiddelverket vil oppdatere informasjonen ved behov.