Meldingene gir ikke grunnlag for å endre gjeldende anbefalinger om bruk av koronavaksiner i Norge.
Klikk her for å gå til side med ukesrapporter over meldinger om mistenkte bivirkninger
Flertallet av meldingene gjelder vanlige bivirkninger, slik som smerter på stikkstedet, generell uvelhetsfølelse med feber, tretthet, kvalme og smerter i kroppen. Disse kommer gjerne første eller andre dag etter vaksinering og varer omtrent 2-3 døgn. For mRNA-vaksinene er det også vanlig at reaksjonene blir kraftigere etter den andre dosen.
Pass på blodsukkeret!
Det har vært meldt fem tilfeller der personer med diabetes har fått høyere blodsukker (hyperglykemi) etter vaksinering med Comirnaty. Det er kjent at infeksjonssykdommer og feber øker faren for ustabilt blodsukker. Det er mulig at de vanlige bivirkningene etter vaksinasjon, som feber og kvalme, kan påvirke blodsukkeret.
Dødsfall
Det er så langt behandlet 93 meldinger om dødsfall etter vaksinering hos eldre pleietrengende, hvor de fleste er sykehjemsbeboere. Gjennomsnittsalderen var over 87 år. Flere av de vaksinerte i denne gruppen er svært skrøpelige. Det er derfor forventet at det vil inntreffe dødsfall i tidssammenheng med vaksinasjon, uten at det trenger å være en årsakssammenheng.
Lav terskel for å melde
Helsepersonell har plikt til å melde ved mistanke om nye, uventede og alvorlige bivirkninger. Bemanningen hos FHI er styrket og RELIS bistår FHI i behandlingen av meldinger slik at disse blir behandlet raskere.
Befolkningen har anledning til å melde bivirkninger via helsenorge.no, men oppfordres til å ta kontakt med lege eller annet helsepersonell ved mistanke om alvorlige eller uventede bivirkninger etter vaksinering.
Slik melder du bivirkninger:
Internasjonalt samarbeid
Bivirkningsmeldinger etter vaksinasjon overvåkes og følges opp av Legemiddelverket i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS). Legemiddelverket har ansvaret for det nasjonale Bivirkningsregisteret og utveksler bivirkningsdata med Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) og Verdens helseorganisasjon (WHO). Slik får vi et bedre grunnlag til å vurdere årsakssammenhenger og iverksette tiltak som ivaretar pasientsikkerheten.
