​​​CGRP-hemmerne Aimovig (erenumab), Ajovy (fremanezumab) og Emgality (galkanezumab) er legemidler til forebyggende behandling av migrene. Individuell stønad på blå resept ble innført i desember 2019 for pasienter med kronisk migrene. I underkant av 10 000 pasienter har fått stønad til minst én CGRP-hemmer. Bruken i Norge har vokst sterkt og er langt større enn i Sverige og Danmark. Kostnadene har derfor økt kraftig, og refusjonsvilkårene presiseres for å sikre at pasienter med tilstrekkelig nytte av behandlingen fortsatt får stønad.

Tydeligere vilkår skal gi beslutningsstøtte og veiledning til leger om igangsetting og oppfølging. Dette gjelder alle pasienter som får nye vedtak etter 1. april.

Presiseringene og endringene av refusjonsvilkårene er som følger:

  • Hodepinekalender: Pasienter må føre hodepinedagbok fra fire uker før behandlingen starter og så lenge behandlingen pågår. Pasienten skal føre antall dager med migrene, øvrig hodepine samt migrenens eller hodepinens intensitet. Behandlende lege skal journalføre resultatene.
  • Evaluering av effekt: Behandlingseffekt skal evalueres etter 12 uker ved hjelp av hodepinekalenderen. Det stilles klare krav til effekt for å få fortsette behandlingen. Tilstrekkelig effekt er definert som minst 30 % reduksjon i antall dager med moderat til sterk migrene.
  • Behandlingspause: Behandlingen med CGRP-hemmer skal pauses i 12 uker innen 18 måneder etter oppstart, og deretter hvert tredje år under behandlingsforløpet. Hensikten med behandlingspause er å undersøke om diagnosekriteriene for kronisk migrene fremdeles er oppfylt. Kravet om 12 uker er nødvendig for at virkningen av CGRP-hemmeren skal være ute av kroppen. Behandlingen kan gjenopptas dersom pasienten fortsatt oppfyller diagnosekriteriene for kronisk migrene den siste måneden av behandlingspausen. Behandlingspausen kan unntaksvis avbrytes etter vurdering av nevrolog.
  • Bytte av CGRP-hemmer: Det er anledning til å få stønad til inntil to ulike CGRP-hemmere. Det er ikke nødvendig å søke Helfo på nytt ved bytte, fordi vedtak om individuell stønad vil være gyldige for alle CGRP-hemmerne. Det er ikke nødvendig å ha en ekstra behandlingspause ved bytte til CGRP-hemmer nummer to.

Behandlingspausen gjelder kun CGRP-hemmere. For mange vil det være aktuelt med annen behandling i pausen. Dette vil nevrolog vurdere i hvert tilfelle. For å kunne fortsette med stønad til CGPR-hemmere må man fortsatt oppfylle kriteriene til kronisk migrene i behandlingspausen.

Kravet til behandlingspause gjelder bare for vedtak pasienten får etter 1. april 2022. Det betyr at pasienter som allerede har et vedtak, først behøver å ha behandlingspause før neste vedtak utløper. Det er heller ikke behov for behandlingspause hvis pasienten skal bytte mellom to CGRP-hemmere.

Varigheten av hvert vedtak er utvidet fra 12 til 18 måneder. Dette skal gi noe mer fleksibilitet for både pasient og behandlende lege. Tidspunkt for behandlingspausen kan tilpasses kapasitet og aktiviteter i klinikken, men det anbefales at pausen igangsettes i tilstrekkelig tid før vedtakets utløpsdato.

Mange har tidligere fått livslange vedtak på én CGRP-hemmer. De vil ikke bli berørt av endringene så lenge de ikke har behov for å bytte til en annen CGRP-hemmer.

Som tidligere skal følgende krav for individuell stønad også være oppfylt:

  • Pasienten skal ha kronisk migrene som definert i ICHD-3. Det vil si minst 15 hodepinedager per måned, hvorav minst åtte av disse er migrenedager, over en periode på mer enn tre måneder.
  • Det skal dokumenteres i søknaden at pasienten har forsøkt andre forebyggende legemidler fra minst tre ulike legemiddelklasser. De aktuelle legemidlene er listet opp i Helfos vilkår for individuell stønad.
  • Søknaden må komme fra spesialist i nevrologi, eller lege ved offentlig sykehus. For barn under 18 år kan også søknaden komme fra spesialist i barnesykdommer. Det stilles imidlertid ingen krav til hvem som kan forskrive CGRP-hemmere på blå resept til pasienter med gyldig vedtak fra Helfo.

Informasjon fra Helfo:

Hvorfor var det behov for tydeligere vilkår?

CGRP-hemmere er kostbar behandling. Utgiftene er også høyere enn det som ble beregnet da legemidlene fikk offentlig finansiering. De totale refusjonsutgiftene fra desember 2019 til desember 2021 har vært på cirka 733 millioner kroner (før rabatt).

Tydeligere kriterier skal sikre at stønad til behandling med CGRP-hemmere ikke gis på bekostning av behandling for andre pasienter med større medisinske behov.

Hvem har gjort vurderingene?

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Legemiddelverket, Helsedirektoratet, Helfo og Sykehusinnkjøp i oppdrag å gå gjennom dagens vilkår. Det er gjort en grundig gjennomgang blant annet ved å sammenligne gjeldende vilkår i Sverige og Danmark. Fire nevrologer har bidratt med viktige innspill og råd. Nevrologene har bred erfaring i behandling av migrene, representerer ulike deler av landet og har bakgrunn fra både offentlige og private behandlingsinstitusjoner.

Se rapport om endringene

​Fant du det du lette etter?