Det europeiske organet for matsikkerhet (EFSA) publiserte i 2021 en omfattende rapport om bruk av titandioksid (E171). EFSA konkluderte med at det ikke er vist at titanoksid gir sykdom. Studier tyder imidlertid på at titandioksid kan påvirke immunrespons og muligens være gentoksisk (skade DNA). EFSA har derfor konkludert med at man ikke helt kan utelukke at titandioksid kan gi helseskade, og som et sikkerhetstiltak har EU bestemt at titandioksid ikke lenger skal brukes i mat.
De europeiske legemiddelmyndighetene (EMA) advarer ikke mot bruk av legemidler som inneholder titandioksid.
Hvorfor brukes titandioksid i legemidler?
Titandioksid brukes som hjelpestoff i mange legemidler, men i svært små mengder. Hensikten er å farge tabletten eller kapselen hvit, samt beskytte virkestoffet mot lys, noe som kan ødelegge noen legemidler.
Er titandioksid i legemidler helseskadelig?
Titandioksid har vært brukt i tusenvis av legemidler i mange tiår uten påvist helseskade. Mengden titandioksid man får i seg ved å ta tabletter er liten sammenlignet med det man får via mat.
EFSA har regnet ut at de fleste voksne har hatt et inntak av titandioksid gjennom kosten på mellom 2,4–15, 9 mg per kg kroppsvekt, tilsvarende ca. 200–1100 mg per dag. Til sammenligning kan en tablett inneholde i størrelsesorden 0,5–1,7 mg titandioksid. Titandioksid tas i liten grad opp fra tarmen, men noe tas opp og partikler med titandioksid kan lagres i organer som lever, milt og tarm.
– Den potensielle risikoen knyttet til bruk av titandioksid i legemidler må veies mot de store helseproblemene som kunne oppstå ved krav om en rask utfasing av titandioksid som hjelpestoff. Et slikt krav ville føre til mangel på mange viktige legemidler. Det er viktig at pasienter fortsetter med nødvendig behandling i samråd med lege, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket.
Hva gjør europeiske legemiddelmyndigheter?
Legemidler gjennomgår omfattende undersøkelser og testing før de blir godkjent til bruk i Norge og EU. I tillegg overvåkes alle legemidler så lenge de er i bruk, for å sikre at nytten er større enn risikoen. Som et føre-var-prinsipp undersøker EU og EMA likevel om det er mulig å fase ut titandioksid som hjelpestoff i legemidler. Dette vil omfatte svært mange legemidler, og kreve omfattende undersøkelser og testing av de berørte legemidlene.
Dersom det blir besluttet å fase ut titandioksid i legemidler, er det viktig at denne prosessen gjennomføres på en kontrollert måte slik at vi unngår leveringsvansker og mangel på legemidler. En slik omlegging vil antakelig kreve minst 10 år.
Hvordan kan jeg finne ut om et legemiddel inneholder titandioksid?
For å finne ut hva et legemiddel inneholder kan du lese pakningsvedlegget eller søke opp legemiddelet i Felleskatalogen.
Hvor mange legemidler inneholder titandioksid?
Finnes det alternativer til titandioksid?
Man har ikke funnet gode nok alternativer som kan erstatte titandioksid sine egenskaper i legemidler.