​​​Bakgrunn

Vorapaksar er sammen med acetylsalisylsyre og klopidogrel, der det er hensiktsmessig, indisert for reduksjon av aterotrombotiske hendelser hos voksne pasienter som tidligere har hatt hjerteinfarkt. Det er godkjent til bruk minst to uker etter at pasienten har hatt hjerteinfarktet og skal ikke gis til pasienter med akutt koronarsyndrom.

I den kliniske effektstudien som ligger til grunn for godkjenning, ble pasientene randomisert til enten vorapaksar 2,5 mg én gang daglig eller placebo. I tillegg fikk alle pasientene lavdose acetylsalisylsyre og de fleste fikk også klopidogrel. Pasientene som var med i studien hadde hatt et hjerteinfarkt mellom to uker og ett år før de startet på vorapaksarbehandling

I forhold til placebo viste vorapaksar en reduksjon i risiko for kardiovaskulær død, hjerteinfarkt, hjerneslag eller behov for akutt revaskularisering fra 10,3 % til 8,5 % over en 3-årsperiode. Det ble sett noe flere alvorlige blødninger hos pasienter behandlet med vorapaksar, men ikke flere tilfeller av intrakranielle blødninger.

Den helseøkonomiske analysen viser en nokså beskjeden økning i kostnadene, som står i forhold til pasientens økte helsenytte. Det er derfor sannsynlighetsovervekt for at vorapaksar er kostnadseffektiv behandling, sammenlignet med klopidogrel, for behandling av pasienter som har et tidligere hjerteinfarkt.

Les refusjonsrapporten for Zontivity

Refusjonsberettiget bruk:

Vorapaksar er sammen med acetylsalisylsyre (ASA) og klopidogrel, der det er hensiktsmessig, indisert for reduksjon av aterotrombotiske hendelser hos voksne pasienter som tidligere har hatt hjerteinfarkt (MI). ​