Hva innebærer vurderingen av kostnadseffektivitet?

• Vi sammenlikner det nye legemidlet med dagens standardbehandling for å beregne merkostnaden og mernytten ved å ta det i bruk. Vi beregner merkostnaden og mernytten ved å bruke det nye legemidlet. Det er fordi vi sammenlikner med dagens standardbehandling som også har en kostnad og en nytte.
• Vi vurderer merkostnaden ved selve legemidlet, men også alle andre merkostnader for helsetjenesten, knyttet til behandling og oppfølging, for eksempel kontroll hos lege og sykehusinnleggelse.
• Vi beregner mernytten av det nye legemidlet på pasientens helse, målt i forbedring av livskvalitet og/eller antall vunne leveår.
• Vi belyser kostnadseffektivitet ved å dele merkostnaden på mernytten. Dette uttrykker vi ofte som et kronebeløp pr kvalitetsjustert leveår.

Vunnet leveår (LYG) og Kvalitetsjustert leveår (QALY)

Et vunnet leveår forteller hvor mye lenger en pasient i snitt vil leve som følge av behandlingen. Begrepet forkortes ofte LYG (Life Years Gained). Vunnet leveår fanger ikke opp effekt på livskvalitet.

Et kvalitetsjustert leveår tilsvarer et leveår med full helse. Begrepet forkortes ofte QALY (Quality Adjusted Life Years). Hensikten med å beregne kvalitetsjusterte leveår er todelt: Det kan uttrykke både forlenget liv og forbedret livskvalitet.

• Fange opp både forbedringer i livskvalitet og forlenget levetid for pasienten som følge av behandlingen.
• Gjøre det mulig å sammenlikne helseeffekten, nytten og kostnadseffektiviteten ved bruk av behandling som har ulikt bruksområde og ulik medisinsk effekt.

Hver periode i pasientens levetid tildeles en vekt mellom 0 (død) og 1 (perfekt helse), avhengig av hvilken helsetilstand pasienten opplever.

Eksempel 1

Et nytt legemiddel forbedrer livskvalitet hos en pasient fra 0,7 til 0,9 i en periode på 10 år. Da oppnår vi en mernytte som tilsvarer (0,9-0,7)*10 = 2 kvalitetsjusterte leveår. Pasienten opplever bedre livskvalitet, men lever ikke lenger.

Eksempel 2

Et nytt legemiddel forlenger livet med 2 år hos en pasient med livskvalitet lik 0,8. Da oppnår vi en mernytte som tilsvarer 0,8*2 = 1,6 kvalitetsjusterte leveår. Pasienten lever lenger, men opplever ikke bedre livskvalitet.

Kostnader per kvalitetsjustert leveår

Vi vurderer om et nytt legemiddel er kostnadseffektivt sammenliknet med dagens standardbehandling. Derfor beregner vi merkostnad i forhold til mernytte. Dette uttrykker vi som merkostnader per vunne kvalitetsjusterte leveår, dersom effekten måles i kvalitetsjusterte leveår. Vi kan i stedet måle effekten i leveår, uten å ta hensyn til livskvalitet. Da snakker vi om merkostnader per vunne leveår. Tallene i regnestykkene er som regel for en gjennomsnittspasient. En del pasienter vil ha mindre eller større nytte av behandlingen enn gjennomsnittspasienten.

Ulike typer kostnader

Kostnaden per vunne kvalitetsjusterte leveår vil ofte være forskjellig fra årskostnaden ved selve legemidlet. Det er flere grunner til dette:

1. Behandlingen kan være lengre enn ett år.
2. Flere års behandling med legemidlet kan gi mindre enn ett kvalitetsjustert leveår i ekstra nytte. (Årsaken er at behandlingen kan gi begrenset forbedring i livskvalitet, kortvarig livsforlengelse og/eller livsforlengelse med redusert livskvalitet.)
3. Merkostnaden per kvalitetsjustert leveår tar hensyn til mange flere kostnader enn legemiddelkostnaden.
4. Årskostnaden ved selve legemidlet tar ikke hensyn til det vi kan spare ved å kutte ut dagens standardbehandling. Unntaket er hvis det nye legemidlet kommer i tillegg til dagens behandling.

Et kvalitetsjustert leveår koster vanligvis mer enn årsforbruk av legemidlet. En vanlig årsak er at legemidlet gir en ekstra nytte som er mindre enn et kvalitetsjustert leveår. Vi regner likevel om til kostnaden for et helt, kvalitetsjustert leveår for å kunne sammenlikne nytten av to legemidler.

Eksempler

Noen eksempler kan forklare hvert av punktene ovenfor. Eksemplene viser sammenhengen mellom en legemiddelkostnad per år lik 300 000 kroner og samlet merkostnad per vunne kvalitetsjusterte leveår lik 1 000 000 kroner.

1. Et nytt legemiddel har en årskostnad på 300 000 kroner. Behandlingstiden er 2 år. Samlet legemiddelkostnad blir da 600 000 kroner.
2. Med behandlingen vil pasienten oppnå en ekstra nytte på 0,5 kvalitetsjusterte leveår. Legemiddelkostnaden per vunne kvalitetsjusterte leveår blir da 2*300 000 kr /0,5 = 1 200 000 kr.
3. Vi velger å ta med årskostnaden for kontroll og oppfølging. Da blir årskostnaden 350 000 kroner. Samlet kostnad per vunne kvalitetsjusterte leveår blir da 2*350 000 kr/0,5 = 1 400 000 kr.
4. Vi velger å ta hensyn til at det nye legemidlet kommer i stedet for dagens behandling, som inklusive kontroll og oppfølging koster 100 000 kroner per år i 2 år. Da blir samlet merkostnad per vunne kvalitetsjusterte leveår: 2* (350 000 kr – 100 000 kr) / 0,5 = 1 000 000 kr per vunnet kvalitetsjusterte leveår.

Hva kostnadseffektivitet ikke er

Kostnad per kvalitetsjustert leveår er ikke det samme som

• årskostnaden per pasient for legemidlet
• budsjettvirkningen for alle pasientene samlet

Et kvalitetsjustert leveår koster vanligvis mer – og noen ganger mindre – enn årsforbruket av legemidlet for pasienten. En vanlig årsak er at legemidlet gir en ekstra nytte som er mindre enn et kvalitetsjustert leveår. Vi regner likevel om til kostnaden for et helt, kvalitetsjustert leveår for å kunne sammenlikne kostnadseffektivitet ved bruk av to legemidler med ulik effekt og ulikt bruksområde. Slik kan vi noen ganger se at et dyrt legemiddel med stor effekt kan være mer kostnadseffektivt enn et billig legemiddel med liten effekt.