Sideinnhold
Først vurderer vi ressursbruk og nytte ved å ta i bruk legemidlet, og får da en kostnad-nytte-brøk. Denne brøken sammenligner vi med alternativkostnaden, som viser om vi kunne fått mer nytte av å bruke knappe offentlige ressurser på et annet formål i stedet.
Alternativkostnaden
Penger kan bare brukes en gang. Når sykehusene inkluderer et nytt legemiddel i behandlingstilbudet, betyr det at sykehusene må bruke pengene og andre ressurser som utstyr, rom og personale til denne behandlingen. De samme pengene kunne ha blitt brukt til å behandle andre pasienter. Når sykehusene vedtar å ta i bruk et nytt legemiddel for en pasientgruppe, betyr det at andre pasienter mister et tilbud som var nyttig for dem. Nytten disse pasientene taper og som kunne ha blitt oppnådd med de samme pengene, kaller vi alternativkostnaden. For å vurdere om legemiddelet kan tas i bruk med offentlig finansiering, er det derfor viktig å sammenlikne nytten og ressursbruken med alternativkostnaden.
I Norge er alternativkostnaden tallfestet til 275 000 kroner per kvalitetsjusterte leveår. Dersom et nytt legemiddel koster mindre enn 275 000 kroner per kvalitetsjusterte leveår, bør det som hovedregel tas i bruk. I så fall er det forventa at det nye legemiddelet samlet sett tilfører mer nytte per krone enn det behandlingen fortrenger. Vi får med andre ord mer helse igjen for pengene ved å innføre legemiddelet.
Legemiddelverket vurderer deretter hvor alvorlig sykdommen som legemiddelet skal behandle, er. Høyere ressursbruk kan aksepteres dersom sykdommen er alvorlig. Det betyr at det offentlige kan godkjenne bruk av nye legemiddel for (svært) alvorlige sykdommer selv om kostnad-nytte-brøken er høyere enn alternativkostnaden.
Skjønnsvurderinger
Vurderinger etter skjønn skal være en del av totalvurderinga av legemiddelet. Dette gjelder spesielt når en vurderer:
- usikkerhet ved dokumentasjon: Stor usikkerhet i analysen, for eksempel knyttet til beregnet effekt av legemidlet kan gi lavere prioritet. Dette kan for eksempel være usikkerhet rundt langtidseffekten av et legemiddel.
- samlede budsjettkonsekvenser: Store budsjettvirkninger kan, alt annet likt, gi
lavere prioritet. - små pasientgrupper med alvorlig sykdom: Det kan være vanskelig å gjennomføre pålitelige studier av hvilken effekt et legemiddel har hvis svært få pasienter er aktuelle for behandling. Da kan myndighetene stille mindre krav til dokumentasjon for å beslutte offentlig finansiering.
Særskilt små pasientgrupper med svært alvorlig tilstand
Prioriteringsmeldingen sier at det ved hurtig metodevurdering av legemidler rettet mot slike pasientgrupper kan aksepteres et lavere krav til dokumentasjon og en høyere ressursbruk for enkelte tiltak sammenliknet med andre tiltak. Les mer om denne ordningen.
