Sideinnhold
Før 1930 var det ingen lov om farmasøytiske spesialpreparater. Den gjeldende loven var lov av 16. mai 1604 om innførsel av apotekvarer, samt om handel med gifter og arkana. Økt import av frabrikkfremstilte legemidler gjorde loven utilstrekkelig. Norges Apotekerforening var pådriver til den nye loven som ble satt i verk i 1930. Med den nye loven kom Spesialistkontrollen.
Statens farmakopelaboratorium ble opprettet i 1949. Hovedmotivet for opprettelsen var det forestående nordiske samarbeidet om en felles farmakope. I 1970 flyttet farmakopelaboratoreiet fra Universitetet i Oslo til lokalene i Sven Oftedalsvei 8.
Statens legemiddelkontroll (SLK) ble opprettet 1. januar 1974 ved en fusjon av Spesialistkontrollen og Statens farmakopelaboratorium. Informasjon om legemidler ble sett som en klar forpliktelse for den nye institusjonen. SLK utga sin første publikumsbrosjyre i 1974: Om trafikkfarlige legemidler.
Navnet ble endret til Statens legemiddelverk (ofte bare kalt Legemiddelverket) i 2001 da etaten overtok forvaltningsoppgaver fra flere andre organer. Fra Statens helsetilsyn overtok Legemiddelverket forvaltningen og tilsynet med forsyningskjeden for legemidler. Legemiddelverket overtok også saksbehandleransvar for opptak av nye legemidler på blåresept, som frem til 2000 hadde vært Rikstrygdeverkets oppgave.
I 2013 fikk Legemiddelverket også oppgaven med å vurdere nytte og kostnader ved nye legemidler som skal finansieres av spesialisthelsetjenesten. For slike legemidler beslutter de regionale helseforetakene offentlig finansiering gjennom "Nye metoder". I 2018 ble rollen som fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr overført fra Helsedirektoratet, og i 2019 ble forvaltningsansvaret for elektromedisinsk utstyr overført fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Audun Hågå har vært direktør i Legemiddelverket siden 2013.
I 2016 flyttet Legemiddelverket inn i nye lokaler i Strømsveien 96 (nå Grensesvingen 26) på Helsfyr.
