​​​​Pasienten får alltid den behandlingen legen har bestemt selv om apoteket gir henne en medisin med et annet navn. Legemiddelverket vurderer hvilke medisiner som skal være byttbare. Ordningen kalles medisinbytte i apotek eller generisk bytte. Legemidler til dyr er ikke omfattet av denne ordningen.

Legen kan reservere mot bytte når det finnes viktige, individuelle, medisinske grunner til det. Pasienten betaler da vanlig egenandel. Hvis legen ikke har reservert mot bytte, mener legen at det er trygt for pasienten å bytte. Pasienter som ikke ønsker å bytte må selv betale mellomlegget for å få legemidlet fra den ønskede leverandøren når denne er dyrere. Les mer om reservasjon mot bytte og apotekenes og legenes rolle ved medisinbytte.

Original og "kopi"

Det første godkjente legemidlet med en bestemt virkning kalles original. Når det kommer nye legemidler med samme virkning og et annet navn, kalles de generiske legemidler (generika), også kalt "kopimedisiner" eller "synonympreprater". Les mer om generiske legemidler.

Generisk bytte er trygt!

Kravene til produksjon og kvalitet er de samme for generika og originalpreparater. En gjennomgang av 400 bivirkningsmeldinger etter likeverdig bytte viste ingen alvorlige bivirkninger relatert til bytte1. En amerikansk metaanalyse konkluderer med at generiske legemidler har like god virkning som originalene2.

Bytteordningen bidrar til rasjonell legemiddelbruk

Hensikten med medisinbytte er at pasienten eller folketrygden ikke skal betale mer enn nødvendig for behandlingen. Bytteordningen frigjør ressurser for mer enn 2 milliarder kroner i året som kan brukes til andre gode helseformål.

Byttelisten viser hvilke legemidler er byttbare

Legemidler som er byttbare settes på Byttelisten som distribueres til alle apotek. Enkelte legemidler har merknad til byttbarhet, for eksempel begrenset bytte. Byttelisten blir oppdatert to ganger hver måned. Les mer om byttelisten og se siste byttelisteoppdateringer.
Bruk Legemiddelsøk for å finne markedsførte legemidler som er byttbare.

Kilder:

1. Reppe L et al., Tidsskrift for den norske legeforening 2008; 128: 2696–700.
2. Kesselheim AS et al. JAMA 2008; 300: 2514–26.)

Oppdatert: 04.07.2017

Publisert: 28.06.2016

​Fant du det du lette etter?