​​Likeverdighet og byttbarhet

Før en medisin settes på Byttelisten vurderer Legemiddelverket om legemidlene er bioekvivalente og medisinsk likeverdige og egnet for bytte i apotek. To legemidler er bioekvivalente når biotilgjengeligheten er så lik at effekt og sikkerhet i det store og hele er den samme. Bioekvivalens påvises oftest ved at det gjøres studier etter felles europeiske retningslinjer. Slike studier viser om virkestoffet tas opp i kroppen i like stor grad fra begge legemidlene. Bioekvivalensstudier er likevel ikke alltid nødvendig for å vise at legemidler er medisinsk likeverdige. Bare legemidler som er bioekvivalente og medisinsk likeverdige blir satt på byttelisten.

Krav om bioekvivalensundersøkelser

Som oftest utføres en bioekvivalensundersøkelse ved at to grupper forsøkspersoner får doser av henholdsvis originallegemiddel og generiske legemiddel. Det tas blodprøver av forsøkspersonene med jevne mellomrom. Blodprøvene analyseres på innhold av legemiddel. På bakgrunn av analysesvarene beregnes en rekke farmakokinetiske verdier. De vanligste verdiene er: AUC (areal under tids-konsentrasjonskurven), Cmax (maksimal konsentrasjon etter en dose) og Tmax (tid fra inntak av dose til Cmax oppnås).

To legemidler anses som bioekvivalente dersom 90 % konfidensintervall for forholdet mellom gjennomsnittsverdiene av AUC, Cmax eller Tmax for original og generisk legemiddel ligger innenfor 0,8–1,25. På grunn av dette statistiske kravet vil det alltid være meget god overensstemmelse mellom de to legemidlene. Det statistiske kravet medfører også at det ikke er mulig med større forskjeller i opptak mellom ulike forsøkspersoner.

De samme kriteriene for bioekvivalens gjelder også når sammensetningen av et originallegemiddel endres. Da testes den nye tabletten mot den gamle på samme måte. Det er gjort tallrike undersøkelser av om generiske og originale legemidler har samme kliniske effekt. Disse studiene viser at det er meget godt samsvar mellom effekten av generika og originallegemidler når disse er vurdert ved bioekvivalensstudier.

Unntak fra krav om bioekvivalensundersøkelser

I noen tilfeller kan legemidler bedømmes som likeverdige selv om det ikke er gjort bioekvivalensundersøkelser på forsøkspersoner. Slike undersøkelser er for eksempel unødvendige når det gjelder identiske legemidler som gis rett inn en blodåre. Da er det alltid 100 prosent opptak.

I andre tilfeller kan en bygge på annen dokumentasjon for å fastslå likeverdighet. Disse tilfellene vurderes særskilt nøye av Legemiddelverkets faggruppe for likeverdig bytte (Byttegruppa). Saker om opptak av legemidler på Byttelisten der det ikke er gjort bioekvivalensundersøkelser sendes på høring.

Medisinsk likeverdighet

Etter at Byttegruppa har vurdert bioekvivalens gjør den en vurdering av om legemidlene er medisinsk likeverdige. Denne vurdering går ut på om det er trygt å sette legemidlene på byttelisten når en tar hensyn til andre forhold enn bioekvivalens, slik som sykdom/pasientgruppe, faren for alvorlige problemer ved uriktig bruk, behov for spesielt utstyr (injeksjonspenner, inhalasjonsutstyr) eller når små forskjeller i opptak fra pasient til pasient kan medføre problemer. Bare legemidler Byttegruppa anser som bioekvivalente og medisinsk likeverdige settes på byttelisten.

Legemidler er byttbare når de:

  • inneholder samme virkestoff i likeverdig mengde/samme styrke.
    Kun legemidler med likeverdig styrke er egnet for automatisk medisinbytte i apotek.  Bytte med annen styrke, slik at pasienten må dele tabletter eller ta flere tabletter enn det som er forskrevet, bør bare skje unntaksvis hvis apoteket ikke har riktig styrke på lager og pasienten ikke vil vente på medisinene.
  • har samme legemiddelform (kapsler og tabletter med rask frisetting av virkestoff regnes som likeverdige) 
  • har tilsvarende pakningsstørrelse (+/- 20 %)
    Vi anbefaler at avviket i forhold til forskrevet pakning ikke er større enn +/- 20 prosent. Apoteket skal utlevere nok medisin slik at pasientens behandlingsopplegg ivaretas. Ved utlevering av større mengde medisin enn angitt på resepten skal apoteket informere pasienten om at eventuell gjenværende medisin etter behandlingsperioden ikke skal benyttes.

Beskyttede indikasjoner

Originallegemiddel og tilhørende generika kan ha ulike indikasjoner som følge av dokument-, markeds- eller patentbeskyttelse. Legemidler med beskyttet indikasjon er ikke byttbare når legemidlene forskrives til den beskyttede indikasjonen. Legemiddelverket tar hensyn til beskyttede indikasjoner når legemidler tas opp i ordningen med medisinbytte i apotek og informerer apotek om beskyttede indikasjoner i merknad knyttet til byttegruppekode i FEST og apotekets datasystem.

Legemiddelfirma som mener at en indikasjon er beskyttet må melde dette til Legemiddelverket og legge ved relevant dokumentasjon.

Legemiddelverkets vurdering

En tverrfaglig gruppe (Byttegruppen) gjør vurderinger av likeverdighet og byttbarhet og gir sine anbefalinger til Legemiddelverkets ledelse.

Byttegruppen arbeider etter egne retningslinjer (pdf) Legemiddelverket vurderer likeverdighet og byttbarhet av alle medisiner som har fått markedsføringstillatelse og pris.  Legemidler som i henhold til retningslinjene skal vurderes av Byttegruppen tas opp til vurdering på jevnlige møter. Byttegruppen har medlemmer med blant annet farmasøytisk, medisinsk, regulatorisk og juridisk kompetanse.

Visse opptak av legemidler på byttelisten skal sendes på høring selv om Byttegruppen anbefaler opptak.

Oppdatert: 04.07.2017

Publisert: 28.06.2016