​Prioriteringskriterier

Prioriteringsforskriften har fastsatt tre kriterier som samfunnet skal benytte når vi vurderer å ta i bruk et nytt legemiddel:

  • Hvor alvorlig sykdommen er
  • Hvilken effekt legemidlet har på pasientene
  • Om legemidlet er kostnadseffektivt

Hensikten med prioriteringene er å sikre at vi får mest mulig helse for pengene.

Beslutninger om å ta i bruk nye legemidler

  1. Legemiddelverket gjør en verdivurdering av alle nye legemidler (metodevurdering).
  2. Sykehusinnkjøp HF bruker verdivurderingen i sin prisforhandling med industrien.
  3. Helseforetakene fatter deretter beslutning om legemidlene kan tas i bruk.

Les mer om innføring av nye, kostbare legemidler.

Hva vil kostnadseffektivitet si?

Kostnadseffektivitet vil si at behandlingen har en kostnad som står i rimelig forhold til helseeffekten. Vi sammenlikner med dagens standardbehandling som også har en kostnad og effekt. Derfor beregner vi merkostnaden og mereffekten for det nye legemidlet. Vi vurderer kostnaden ved selve legemidlet, men også alle andre kostnader knyttet til behandling og oppfølging, for eksempel kontroll hos lege og sykehusinnleggelse. Ofte trekker vi også inn andre konsekvenser for samfunnet, slik som gevinster ved at en frisk pasient kan være lenger i arbeid.

Vi belyser kostnadseffektivitet ved å dele merkostnaden på mereffekten. Dette uttrykker vi ofte som et kronebeløp pr. vunnet leveår eller pr. kvalitetsjustert leveår. Les mer om hvordan kostnadseffektivitet beregnes.

Vunne leveår og vunne kvalitetsjusterte leveår

Vi bruker vanligvis to mål på helseeffekt:

  • Vunnet leveår: Hvor mye lenger lever en pasient som behandles med det nye legemidlet. Målet fanger ikke opp virkninger på livskvalitet. Begrepet forkortes ofte LYG (Life Years Gained).
  • Kvalitetsjustert leveår: Tilsvarer et leveår med full helse. Målet fanger opp både forbedret livskvalitet og/eller forlenget levetid. Begrepet forkortes ofte QALY (Quality Adjusted Life Years).

Et legemiddel kan gi en pasient bedre livskvalitet i mange år uten at pasienten lever lenger. Da gir legemidlet 0 vunne leveår, men kan gi en helsegevinst som tilsvarer flere kvalitetsjusterte leveår. Les mer om kvalitetsjusterte leveår.

Kvalitetsjustert leveår er ikke et prioriteringskriterium i seg selv, men inngår i beregningen som belyser kostnadseffektivitet.

Hva kostnadseffektivitet ikke er

Kostnad per kvalitetsjustert leveår er ikke det samme som

  • årskostnaden per pasient for legemidlet
  • budsjettvirkningen for alle pasientene samlet 

Et kvalitetsjustert leveår koster vanligvis mer – og noen ganger mindre – enn årsforbruket av legemidlet for pasienten. En vanlig årsak er at legemidlet gir en ekstra helsegevinst som er mindre enn et kvalitetsjustert leveår. Vi regner likevel om til kostnaden for et helt, kvalitetsjustert leveår for å kunne sammenlikne kostnadseffektivitet ved bruk av to legemidler med ulik effekt og ulikt bruksområde. Slik kan vi noen ganger se at et dyrt legemiddel med stor effekt kan være mer kostnadseffektivt enn et billig legemiddel med liten effekt.

Kostnadseffektivitet belyst gjennom kostnad per kvalitetsjustert leveår er heller ikke det samme som konsekvensene for offentlige budsjetter. Tabellen nedenfor sier litt om forskjellen.

Kostnadseffektivitet Budsjett
Er et prioriteringskriterium Ja​​​ Nei
Måler Forholdet mellom kostnader og helseeffekt Samlede utgifter og inntekter
For hvem Gjennomsnittspasienten Summen av alle pasienter


 

​Fant du det du lette etter?