Reseptstatus er vanligvis koblet opp mot bruksområdet. Unntak fra dette gjelder substanser som er reseptbelagt uansett på grunn av misbrukspotensiale eller annen sikkerhetsrisiko.

Reseptfritak for enkelte humanlegemidler er basert på det godkjente bruksområdet til menneske. Det samme gjelder humanlegemidler som i utgangspunktet er reseptbelagt, men der for eksempel minste pakning er reseptfri. Noen ganger er den indikasjonen som gjelder for den reseptfrie pakningen bare deler av den totale indikasjon for legemidlet, nemlig de som egner seg for egendiagnostikk og -behandling. I slike tilfeller er det gjort en spesifikk vurdering som tilsier at slik bruk ikke trenger medvirkning av lege. For alle andre bruksområder er legemidlet da reseptbelagt.

Legemidler har ikke nødvendigvis samme sikkerhets- og effektprofil på dyr og mennesker

Man kan ikke uten videre gå ut fra at legemiddelsubstanser har samme effekt og bivirkninger hos dyr og mennesker. Selv om substansen i seg selv vil kunne brukes til (noen) dyrearter, kan man ikke uten videre overføre anbefalt dosering i forhold til kroppsvekt fra mennesker til dyr eller mellom ulike dyrearter. Derfor må legemidler som kun er godkjent til mennesker vurderes av en veterinær for å brukes sikkert og effektivt på dyr.

Legemiddelforskriften § 7-2 gir kriterier som skal vektlegges ved vurdering av reseptstatus. Et kriterium er om legemidlet ”trenger leges, tannleges, veterinærs eller fiskehelsebiologs medvirkning for å brukes, eller for å kontrollere virkning og/eller bivirkning”. Som nevnt over vil dette være situasjonen ved bruk til dyr av legemidler som er godkjent bare til mennesker.

Humanlegemidler er ikke vurdert for bruk til dyr

Nye legemidler som er vurdert med hensyn til sikkerhet og effekt til bruk på dyr skal likevel som en hovedregel være reseptbelagt til man har fått sikkerhetsdata fra reell bruk i minst fem år. Derfor er det viktig å fremheve at legemidler som overhodet ikke er vurdert for bruk til dyrikke kan være reseptfrie til dyr, uansett reseptstatus for mennesker.

Apoteket har liten mulighet til å vite om en kunde ønsker å bruke et humanlegemiddel til dyr.

Hvis kunden selv sier at legemidlet skal brukes til dyr, skal apoteket henvise kunden til veterinær, men kan ikke nekte salg dersom kunden ber om en pakning til eget bruk. Uansett skal ikke apoteket anbefale humanlegemidler til bruk på dyr.

Veterinær er faglig ansvarlig for behandling

Ved kontakt med veterinærer bør apoteket oppfordre veterinærene til å skrive resept med konkret doseringsanvisning når de vil bruke humanlegemidler til et dyr, selv om legemidlet er reseptfritt til menneske. Veterinæren er faglig ansvarlig for behandlingen med legemidler som de forskriver/anbefaler. Ved kun å gi muntlig informasjon risikerer man at dyreeieren ikke husker/forstår doseringsregimet for legemidlet.

I henhold til forskrift om bruk av legemidler til dyr (som forvaltes av Mattilsynet) skal veterinærer som førstevalg forskrive ”legemidler som er godkjent for den aktuelle dyrearten og den aktuelle indikasjonen” (§ 4). Det er altså uansett ikke korrekt av veterinær å anbefale legemidler som kun er godkjent til mennesker i tilfeller der det finnes legemidler godkjent til aktuell dyreart/indikasjon.

Oppdatert: 27.09.2017

Publisert: 09.08.2016

​Fant du det du lette etter?