Hva er spesielt med bruk av legemidler til matproduserende dyr?
Matproduserende dyr kan også ha behov for medisinsk behandling. Det er viktig at matprodukter fra disse dyrene ikke inneholder skadelige legemiddelrester. Derfor skal disse dyrene bare behandles med legemidler der innholdsstoffene er vurdert og godkjent for slik bruk. Det settes en grenseverdi (MRL – maximum residue limit) for hvert virkestoff og for en del hjelpestoffer. Mat som inneholder legemiddelrester under disse grenseverdiene er trygg.
For enkelte hjelpestoffer er det vurdert at det ikke er behov for en fullstendig MRL-vurdering for å kunne bruke dem i legemidler til matproduserende dyr.
Stoffer, med full MRL-vurdering, som er godkjent for bruk på matproduserende dyr, finner du i
grenseverdiforskriften (forskrift om grenseverdier i næringsmidler fra dyr), i Tabell 1 – Tillatte stoffer.
MRL og tilbakeholdelsestid – hvem gjør hva?
Mattilsynet sørger for at MRL-verdiene tas inn i norsk regelverk.
Når Legemiddelverket godkjenner legemidler til matproduserende dyr, fastsetter vi også tilbakeholdelsestider. Tilbakeholdelsestiden er tiden det tar fra siste behandling til dyret kan slaktes, eller til bonden kan levere produkter som melk eller egg. I løpet av denne tiden er legemiddelrestene kommet under grenseverdien.
Mattilsynet fører tilsyn med at maten ikke inneholder legemiddelrester som overskrider
grenseverdiene.
Hest er også matproduserende dyr
Hest defineres i EØS-området som en matproduserende dyreart. Likevel er de annerledes enn andre matproduserende dyr, fordi hest hovedsakelig brukes som sports- og familiedyr.
Det er derfor gjort tilpasninger slik at hester kan behandles med visse virkestoffer som ikke står i tabell 1 (tillatte stoffer) i grenseverdiforskriften. Virkestoffene dette gjelder er tatt inn som vedlegg til bruksforskriften (forskrift om bruk av legemidler til dyr). Behandling med disse virkestoffene medfører en tilbakeholdelsestid på 6 måneder.
