​​​Generelle retningslinjer

Det er et mål å begrense bruken av antibakterielle midler. Behandling med slike midler benyttes bare til dyr der det kan forventes klar effekt. Det må legges stor vekt på å forebygge sykdom. Når en infeksjon manifesterer seg som et besetningsproblem, bør antibakteriell behandling kun inngå som et ledd i en plan for å redusere forekomsten. Miljø- og individrettede forebyggende tiltak må stå sentralt i en slik plan.  

​Det finnes i noen tilfeller ikke registrerte preparater til geit. Det betyr at en av og til må ty til kaskadeprinsippet når en velger medikament. Dette krever at behandlende veterinær må vise særlig aktsomhet. For det første må en følge godt med og se om geita får bivirkninger av behandlingen. For det andre må en passe på at tilbakeholdelsestider for melk og slakt ikke blir satt for kort. Undersøkelser tyder på at det kan være stor spredning i utskillingshastighet hos geiter. Det betyr at særlig ved bruk av langtidsvirkende medikamenter må en forlenge tilbakeholdelsestiden tilstrekkelig så en ikke risikerer rester i melk og kjøtt.   

Ved behandling av syke dyr må det alltid legges vekt på generelt godt stell og relevant støtteterapi. Syke dyr skal oppstalles og behandles i sykebinge og det må legges til rette for seksjonering ved smittsomme sjukdommer.    

I forbindelse med doseringsangivelser er det de fleste steder brukt en standard dosering for benzylpenicillinprokain på 45 mg/kg. Den generelle doseringen blant annet i Felleskatalogen angis som 20 – 60 mg/kg. Doseringen bør vurderes ut fra infeksjonens alvorlighetsgrad, fordeling til ulike vevstyper med mer.  

Når det gjelder smertebehandling av geit, er dette lite dokumentert, og det er per i dag ingen registrerte preparater. Klinisk erfaring tilsier imidlertid at bruk av NSAID er gunstig ved mange tilstander.​​

Omtale av en del aktuelle lidelser

​Listeriaencefalitt

År​​sak

Tilstanden forårsakes av infeksjon med Listeria monocytogenes. Denne bakterien er utbredt i miljøet, og kan finnes i stort antall i surfôr av dårlig kvalitet. Sykdommen opptrer ofte 2-3 uker etter at slikt fôr er tatt i bruk, men den kan likevel opptre under andre forhold. Den er for eksempel også registrert på beite.    

Diagnostikk

Tidlig diagnostikk og behandling er viktig for utfallet av infeksjonen.   

Diagnosen stilles på grunnlag av de kliniske symptomene som for eksempel facialis-lammelse. Listeriose hos høydrektige dyr kan imidlertid vise andre, mindre typiske symptomer. Sykdommen kan angå flere dyr i en besetning. Ved dødsfall bør hjernen undersøkes for å verifisere diagnosen.   

Behandling

L. monocytogenes har relativt stor følsomhet for mange ulike antibiotika, men det kan være vanskelig å oppnå terapeutiske konsentrasjoner i cerebrospinalvæsken. Behandlingen bør påbegynnes så snart som mulig med store doser penicillin, og bør pågå over flere dager. For å oppnå terapeutiske konsentrasjoner i cerebrospinalvæsken bør behandlingen starte med intravenøs injeksjon med en vandig løsning av krystallinsk penicillin. Det bør benyttes høye doser av natriumsaltet av benzylpenicillin, det vil si 6 g intravenøst til en voksen geit.  Det kan også være en fordel å gi tiamin samtidig, da cerebrokortikal nekrose (CCN) er en differensialdiagnose.   

For å få en mer protrahert effekt, gis også samtidig en intramuskulær dose med benzylpenicillinprokain (minst 60 mg/kg).   Intramuskulær injeksjon med standard dosering av benzylpenicillinprokain  (45 mg/kg) gis daglig de påfølgende 3-4 dagene.  

Kortikoider (deksametasonfosfat 0,1 mg/kg i.v) gis som en engangsdose for å redusere inflammasjon i hjernen. Vær oppmerksom på at deksametason kan indusere abort/kasting.  

I tillegg er det viktig med intensiv pleie og støttebehandling, som å sørge for at dyret får i seg nok væske/drikke. Vær oppmerksom på at dyret kan ha svelglammelse.      

Prognosen er dårlig ved sen igangsatt behandling, uttalte kliniske symptomer og dersom behandlingen (inklusive støtteterapi) ikke har hatt effekt i løpet av 3-4 dager.

Mastitt

År​sak   ​

De fleste tilfellene av mastitt hos geit skyldes stafylokokkinfeksjoner. Staphylococcus aureus dominerer som årsak til klinisk mastitt og langvarig forhøyet celletall. I de siste årene er koagulase negative stafylokokker (KNS) blitt mer vanlig. Undersøkelser i Norge har vist at mer enn 90 % av isolerte S. aureus fra kliniske og subkliniske mastitter er følsomme for benzylpenicillinprokain. For KNS er det varierende følsomhet, men mange av disse infeksjonene trenger ikke antibiotikabehandling.   

Kroniske mastitter/subkliniske mastitter med kjertelforandringer bør generelt ikke behandles med antibiotika på grunn av dårlig behandlingsresultat. Geiter med forhøyet celletall (> 1 million celler/ml) i to påfølgende geitekontroller, bør kontrolleres med speneprøve for bakteriologisk analyse for å vurdere om antibiotikabehandling er aktuelt. Dyr med kroniske forandringer i juret eller forhøyet celletall over tid bør utrangeres.   

Byllesjuke (infeksjon med Corynebacterium pseudotuberculosis) kan gi abscesser i juret. Disse skal kun behandles med utslakting.    

Caprin artritt encefalitt-virus(CAE) kan også gi mastitt. Disse lar seg ikke behandle. Både byllesjuke og CAE er nå sjelden i Norge etter gjennomføringen av smittesaneringsprosjektet “Friskere Geiter”.

Diagnostikk

Diagnosen stilles vanligvis klinisk og speneprøve tas for kartlegging av mastittbakterier før behandling av alvorlig mastitt.

Besetningsoppfølging

Geitebesetninger består ofte av store flokker med flere hundre dyr. Dette krever regelmessig uttak av prøver til geitekontrollen, god oppfølging med jurhelsestyring og melkingshygiene. I besetninger med mye klinisk mastitt (eventuelt koldbrann) og/eller høye tankcelletall (over 1 mill. celler/ml) bør det lages en plan for jurhelsestyring der smittebegrensende tiltak og uttak av speneprøver systematiseres.   

Det anbefales uttak av speneprøver ved klinisk mastitt, hos geiter med høyt celletall på geitekontrollprøver og hos geiter med høyt celletall før avsining. Dette skal danne grunnlag for målretta tiltak for infeksjonskontroll i besetningen. Det er også svært viktig med god melkingshygiene og regelmessig teknisk sjekk av alt melkingsutstyr.   

Behandling 

Det er først og fremst aktuelt å behandle ved alvorlig eller moderat klinisk mastitt.   

Ved alvorlig og moderat (akutt) mastitt er benzylpenicillinprokain førstevalget. Standard dosering er benzylpenicillinprokain (45 mg/kg kroppsvekt) intramuskulært første dag, samtidig som det behandles med en intramammarie med benzylpenicillinprokain i den affiserte kjertelen, og med 3- 4 dager intramammær etterbehandling. Dersom det går kje med geita må de hindres fra å suge på behandlete spener/kjertler de første to timene etter behandling, og utmelking bør foretas før de slippes til mora. Effekt av behandlingen kan forventes i de nærmeste 24 timene.    

Smerte- og antiinflammatorisk behandling med NSAID er erfaringsmessig gunstig.Ved alvorlig og moderat klinisk mastitt har det vært anbefalt å tømme affisert kjertel hyppig. Vitenskapelig dokumentasjon på effekten av hyppig utmelking og bruk av oksytocin er imidlertid begrenset. Denne type støttebehandling kan likevel være fornuftig ut fra et dyrevelferdsperspektiv.   

Ved gangrenøs mastitt bør kirurgisk behandling eller drenasje av den affiserte kjertelen vurderes. Massasje med hyppig tømming av kjertelen kan også være et alternativ i slike tilfeller. Smertebehandling med NSAID er viktig for å ivareta dyrevelferden og dyrets almenntilstand.    

For geiter med vedvarende høyt celletall (> 1 mill. celler/ml) i laktasjonen vurderes følgende alternativer:    

  1. behandling i laktasjonen,  

  2. utrangering eller

  3. behandling ved avsining  

Geiter med S. aureus og enkelte streptokokker (Streptococcus dysgalactiae, Streptococcus uberis eller Streptococcus agalactiae) bidrar ofte mye til bakterietall og celletall i tankmelk slik at de ikke bør gå en hel laktasjon med disse patogenene i juret på grunn av stort smittepotensiale.  Et godt alternativ er utrangering om mulig, eventuelt å sette bort spenen, men behandling av infeksjoner med S. aureus i starten av laktasjonen er også et godt alternativ hvis prognosen vurderes som god.   

Behandling av subklinisk mastitt i laktasjonen anbefales vanligvis ikke, men det kan være aktuelt i enkelte tilfeller som en del av etablering av jurhelsestyring. Ved funn av streptokokker (Str. dysgalactiae, Str. agalactiae eller Str. uberis) i laktasjonen kan behandling vurderes. Det er da tilstrekkelig å behandle med benzylpenicillinprokain intramammært.    

Sintidsbehandling   

Fra geiter med høyt celletall (> 1 mill. celler/ml) mot slutten av laktasjonen bør det alltid tas speneprøve for bakteriologisk analyse før avsining. Geiter som er infiserte med penicillinfølsomme S. aureus eller streptokokker og som ikke har kjertelforandringer bør behandles med penicillin intramammært. Sintidspreparater foretrekkes. Det er tilstrekkelig med én dags behandling i begge kjertler. Infiserte geiter med kjertelforandringer bør utrangeres.

Kommentarer   

​Andre antibakterielle midler enn benzylpenicillinprokain bør bare brukes etter resistensundersøkelse.

Fødselshjelp

Langvarig/komplisert fødselshjelp kan gi traumer og infeksjon i uterus. Der en vurderer at det vil bli behov for systemisk behandling med antibiotika bør benzylpenicillinprokain som engangsinjeksjon være førstevalg. I tillegg bør NSAID gis i slike tilfeller.​

Metritt

Diagnostikk   

Tilbakeholdt etterbyrd, retente fostre, traume og/eller infeksjon i uterus i forbindelse  med fødselshjelp kan gi metritt kort tid etter fødsel. Dyret har da vanligvis feber, er nedstemt og har illeluktende utflod fra vagina.

Behandling   

Infeksjonen skyldes vanligvis uspesifikke bakteriearter i dyrenes miljø. Hvis sykdommen medfører nedsatt allmenntilstand, består behandlingen av parenteral antibiotikabehandling, NSAID, samt gjenopprettelse av væskebalansen. Det er lite dokumentasjon når det gjelder valg av antibakteriell behandling av metritt hos geit, men benzylpenicillinprokain er førstevalget i Norge, på linje med det som er beskrevet for storfe. Behandlingen bør gis i minst 2-3 dager. Hvis effekten av benzylpenicillinprokain uteblir, kan man vurdere å bruke et mer bredspektret antibiotikum til parenteral behandling.  

En uteruskontraherende effekt av prostaglandiner er kortvarig og har ingen effekt ved behandling av metritt. Den uteruskontraherende effekten av oksytocin er raskt avtagende etter fødsel og fraværende etter 2-3 dager. Intrauterin behandling med antibiotika ser ikke ut til å gi noen tilleggseffekt når det gis parenteral antibiotikabehandling.   

​Tilbakeholdt etterbyrd

Etterbyrden vil vanligvis løsne og komme ut innen 12 timer etter fødsel I forbindelse med blant annet abort kan placenta bli sittende lengre. Dyr med tilbakeholdt etterbyrd bør oppstalles i binger med reint og rikelig strø. Placenta vil som regel løsne uten behandling i løpet av 2-10 dager. Behandling med antibiotika iverksettes hvis allmenntilstanden blir dårlig. Benzylpenicillinprokain er da førstevalg.​

Bakteriell abort

Årsak

Abort hos geit i Norge kan forårsakes av en rekke bakterietyper som f.eks. Campylobacter spp., Listeria spp., Salmonella spp. og Bacillus spp.    

Diagnostikk

Dersom en ønsker å sende inn prøver for diagnostikk, må en ta med både foster og fosterhinner.   

Behandling

Ved allmennpåkjenning vurderes generell antibiotikabehandling rettet mot aktuelt agens.  Flere av de aktuelle smittestoffene kan overføres mellom dyra i forbindelse med aborten. God hygiene og isolering av syke dyr er derfor viktig for å hindre smittespredning i besetningen.

Luftveislidelser

Patogenese   

Flere forhold kan ha innvirkning på utvikling av luftveislidelser. Ulike stressfaktorer som uheldige værforhold og dårlig fjøsmiljø vil disponere og kan samtidig forsterke forløpet av bakterie-, virus- og mykoplasmainfeksjoner. CAE var tidligere en viktig predisponerende årsak. CAE er nå relativt sjelden. Lungeorm, hovedsakelig Muellerius capillaris, kan utløse både akutte og kroniske pneumonier der en eller flere av de nevnte predisponerende faktorene foreligger.   

​De fleste tilfellene av pneumoni hos geit skyldes infeksjon med Mannheimia haemolytica.  Mycoplasma ovipneumoniae kan også spille en viktig rolle sammen med M. haemolytica.  Lungeabscesser forårsaket av byllesjuke (C. pseudotuberculosis) er en viktig differensialdiagnose ved luftveislidelser. Byllesjuke er nå sjelden etter gjennomføringen av smittesaneringsprosjektet “Friskere Geiter”.   

Akutt pneumoni   

Diagnostikk   

Kliniske symptomer kan variere. Ofte blir dyr funnet døde uten at forutgående tegn på sykdom er observert, eller det kan ha vært en viss vantrivsel dagen før. Ved nøyere undersøkelse kan det vise seg at andre dyr er syke eller utrivelige med hoste, dårlig appetitt eller forhøyet kroppstemperatur.   

Behandling    

M. haemolytica er mest aktuell. De fleste M. haemolytica er sensitive for benzylpenicillinprokain og behandling med dette gir ifølge norske erfaringer god effekt. Pneumoni bør derfor behandles med benzylpenicillinprokain hvis ikke resistensundersøkelser eller tidligere erfaring i flokken skulle tilsi annen behandling. Standard dosering 45 mg/kg intramuskulært kan benyttes som utgangspunkt. Behandlingen bør pågå over minst fem dager. I tillegg til antibiotika bør også NSAID og annen støttebehandling vurderes.    

Kronisk pneumoni

Diagnostikk   

Klinisk viser tilstanden seg med varierende grad av hoste, anstrengt respirasjon og utrivelighet. Symptomene kan være milde og kan overses. Flere dyr kan være affisert.  

Behandling   

M. ovipneumoniae regnes som viktig ved kronisk pneumoni hos geit. Kronisk pneumoni med M. ovipneumoniae behandles normalt ikke. Behandling kan være aktuelt dersom dyret er allment påkjent.    

Byllesjuke behandles ikke – se eget kapittel.   

Kommentarer   

Seksjonering av klinisk syke dyr bør gjennomføres. Det vil også være aktuelt å iverksette forebyggende tiltak som forbedring av fjøsmiljøet. Vaksinasjon mot M. haemolytica er ikke aktuelt på geit da vaksinene som finnes i Norge er lite effektive. De er heller ikke anbefalt til bruk på geit av vaksineprodusentene på grunn av risiko for bivirkninger. 

Infeksjoner hos speddyr og unge kje

Det må legges stor vekt på å forebygge infeksjoner hos speddyr. Det nyfødte kjeet må få i seg tilstrekkelig med råmelk og ha et tørt, lunt og trekkfritt miljø.  

Speddyrsykdommer kan opptre som et besetningsproblem. Det bør da tas ut egnet prøvemateriale for mikrobiologisk undersøkelse. Ved alvorlige sykdomstilfeller og dødsfall bør det foretas obduksjon. Behandling av enkeltkasus må ledsages av nødvendig korreksjon av miljø, fôring og stell.  

De viktigste sykdommene hvor det kan være aktuelt med antibiotikabehandling er ulike infeksjoner med E. coli, pyemier og artritter som ofte skyldes S. aureus, Trueperella pyogenes eller streptokokker.   

Koli-infeksjoner:  

Infeksjoner med E. coli  kan forårsake septikemier hos nyfødte og få dager gamle kje, hvor hovedvekt må legges på profylaktiske tiltak.  

Septikemi kan også opptre i aldersklassen 3-4 uker, gjerne i forbindelse med ulike former for gastritt/enteritt. For øvrig kan koli-infeksjon også ytre seg ved polyartritt og encefalitt, oftest hos kje i alderen 3-8 uker.  

Behandling   

Trimetoprim-sulfa peroralt er førstevalg, i dosering på 25 mg sulfa og 5 mg trimetoprim per kg daglig i 2-3 dager.  Slike preparater må per 2021 tas inn på godkjenningsfritak. Støttebehandling er viktig.

​​​​​​​​Polyartritter og pyemi

Årsaker   

Pyemi som opptrer før utslipp skyldes oftest infeksjon med S. aureus eller T. pyogenes.  Polyartritter som opptrer før utslipp forårsakes oftest av streptokokker.   

Behandling 

I besetninger med slike problemer må hovedvekt legges på forebyggende tiltak. Ved behandling er tidlig igangsetting viktig om den skal lykkes. Anbefalt behandling er benzylpenicillinprokain med dosering på 60 mg/kg i minst 5 dager. Prognose er dårlig om behandlingen ikke har hatt effekt i løpet av 5 dager.   

​Leddbetennelse på voksne dyr

CAE-virus var tidligere det vanligste agens ved leddbetennelse hos geit. Behandling er ikke aktuelt.   

Leddbetennelser forårsaket av andre agens er vanskelig å behandle og har dårlig prognose. Tidlig igangsetting med behandling er viktig og forsøksvis kan benzylpenicillinprokain i standard dosering (45mg/ kg) benyttes i minst 5 dager.

​Interdigital dermatitt

Interdigital dermatitt er en overflatisk betennelse i huden i klauvspalten. Huden blir rød og fuktig, ofte med et hvitaktig belegg. Det er ingen underminering av klauvhornet, men dyra kan allikevel bli alvorlig halte. Et fuktig miljø disponerer for tilstanden. Interdigital dermatitt kan opptre som et besetningsproblem med akutte utbrudd eller hos disponerte enkeltdyr.    

Årsak

Fusobacterium necrophorum, eventuelt sammen med lavvirulente varianter av Dichelobacter nodosus, kan gi opphav til interdigital dermatitt/mild fotråte.    

OBS! Infeksjoner med virulente D. nodosus (alvorlig fotråte) kan også gi interdigital dermatitt tidlig i sykdomsforløpet.  Alvorlig fotråte, er en meldepliktig sykdom med et nasjonalt overvåkningsprogram og er ikke nærmere omtalt her. Det må alltid avklares at tilfeller av interdigital dermatitt ikke er alvorlig fotråte.    

Diagnostikk

Diagnosen kan stilles på grunnlag av kliniske symptomer, men det er viktig å utelukke fotråte. Alvorlighetsgraden av kliniske symptomer og sykdomsutviklingen vil kunne indikere om det er grunnlag for mistanke om alvorlig fotråte. D. nodosus kan påvises ved PCR (spesialundersøkelse). For å skille mellom lavvirulente og virulente varianter er det nødvendig med virulenstesting.    

Behandling 

Det er vanligvis unødvendig å behandle interdigital dermatitt med antibiotika. Når det er avkreftet at symptomene skyldes alvorlig fotråte (infeksjon med virulente D. nodosus) kan fotbad med sinksulfat eller lokal behandling med desinfiserende spray benyttes.

​Kirurgiske inngrep

Det mest aktuelle kirurgiske inngrepet på geit er keisersnitt. Gode rutiner for aseptikk må ivaretas ved alle kirurgiske inngrep. Ved laparotomi i felt vil det likevel være en viss infeksjonsfare. Benzylpenicillin gis systemisk for å forebygge infeksjon. Det injiseres benzylpenicillinnatrium intravenøst eller benzylpenicillinprokain intramuskulært (standard dosering 45 mg/kg), umiddelbart før eller rett etter inngrepet. Eventuelt etterbehandling med benzylpenicillinprokain kan være aktuelt.​

Sjodogg (Anaplasmose)

Årsak   

Sjodogg forårsakes av bakterien Anaplasma phagocytophilum og er den mest vanlige flåttbårne sykdommen på dyr her i landet. Infeksjonen er utbredt på beite med flått (Ixodes ricinus).   

Diagnostikk 

Diagnosen baseres på kliniske symptomer (ofte høy temperatur, > 41ºC i akuttfasen) og påvisning av bakterien i blodutstryk. Sykdomsforløpet kan av og til være så raskt at man kun finner døde dyr. Ved obduksjon av dyr med sjodogg er ofte milten svært forstørret.  

Den viktigste følgen av infeksjonen er imidlertid et svekket immunforsvar, som gjør at særlig unge dyr er utsatt for alvorlige følgeinfeksjoner.  

Behandling 

Klinisk sykdom behandles med tetrasykliner (10 mg/kg, langsomt i.v.) i tre dager. Følgesykdommer kan behandles ut ifra den enkelte sykdomstilstand. Bruk av midler mot flått er et viktig forebyggende tiltak.

Klostridieinfeksjoner

Klostridieinfeksjoner forårsaker en rekke ulike sykdommer hos småfe. Enterotoksemi er den mest vanlige, men infeksjoner etter fødsel ved tilbakeholdt etterbyrd kan av og til bli et besetningsproblem. Ellers kan nevnes bråsott og raslesjuke. Generelt er dette infeksjoner som er vanskelige å behandle.​

Enterotoksemi (etter speddyrstadiet)

Enterotoksemi er et flokkproblem hos geit der det viktigste tiltaket er å legge om til fôring med mer fiberrikt fôr og ta vekk eller redusere energirikt fôr.  De vanligste symptomene er diaré og/eller plutselig død.  Geiter som står med diaré kan behandles, samtidig som kraftfôrtilgangen reduseres eller kuttes helt ut. Parenteral behandling med trimetoprim-sulfa eller benzylpenicillinprokain kan forsøkes. For å redusere risikoen for enterotoksemi er det vanlig å vaksinere, både for å forebygge utbrudd i besetningen, og for å få god råmelksbeskyttelse for kje. Vaksine som kun inneholder Clostridium-komponenter gis da 2-3 uker før omlegging til mer energirikt fôr eller før kjeing når målet er overføring i råmelka.

Behandling 

Omlegging av fôringen er viktigst. Klinisk syke dyr behandles med benzylpenicillinprokain parenteralt i 1-3 dager i standard dosering.

Smittsomme øyebetennelser

Årsak

Brahamella ovis og Mycoplasma conjunctivae er de vanligste agens ved smittsom øyebetennelse.

Behandling

Det finnes ingen markedsførte veterinærpreparater egnet for lokalbehandling av øyne til produksjonsdyr i Norge.    

Kloksacillin har MRL-verdi for alle matproduserende arter og foreligger i øyesalver som har markedsføringstillatelse i andre land til smittsom øyebetennelse på småfe. M. conjuctivae er ikke følsom for kloksacillin, så ved mistanke om infeksjon med denne bakterien bør preparat med tetrasyklin benyttes. Disse preparatene må det søkes godkjenningsfritak for.

​Byllesjuke

Årsak

C. pseudotuberculosis forårsaker kronisk sykdom som kan gi kliniske tegn fra en rekke organer og det dannes abscesser i lymfeknuter. Etter “Friskere Geiter” er denne sykdommen sanert fra de fleste besetninger. Dersom den oppdages, bør det startes ny sanering.   Diagnostikk   

Klinisk undersøkelse med registrering av abscesser, bakteriologisk analyse av abscessinnhold og/eller påvisning av antistoff i serum eller melk.   

Behandling   

Antibiotikabehandling har ingen effekt! Abscessene skal ikke spaltes på grunn av fare for smittespredning. Sykdommen bekjempes med slakt og sanering.​

Caprin artritt encefalitt - CAE

Årsak    

Infeksjon med “Small ruminant lentivirus”   

Diagnostikk   

Klinisk undersøkelse med registrering av symptomer fra CNS, artritter og indurative mastitter, evt. reproduksjonsforstyrrelser. Undersøkelse for CAEV antistoff i serum.   

Behandling   

Sykdommen bekjempes med slakt og sanering. Etter “Friskere Geiter” er denne sykdommen sanert fra de fleste besetninger. Dersom den diagnostiseres, bør det startes ny sanering.​

Paratuberkulose

Årsak   

Mycobacterieum avium subsp. paratuberculosis   

Diagnostikk   

Klinisk undersøkelse, påvisning av bakterier i faeces eller påvisning av antistoff i serum (sistnevnte må gjøres på besetningsnivå). Obduksjon kan være nødvendig for å stille diagnosen.   

Behandling   

Antibiotikabehandling har ingen effekt. Sykdommen bekjempes med slakting og sanering. Etter “Friskere Geiter” er denne sykdommen sanert fra de fleste besetninger. Dersom den diagnostiseres, bør det startes ny sanering.

Tabeller - Bruk av antibakterielle midler til geit

Tabellene​ må leses med bakgrunn i terapianbefalingens tekstdel.

​Sentralnervesystemet

Diagnose   Antibakteriell behandling  
Dosering
Behandlings-lengde   Kommentarer   
​Listeriaence-falitt
Krystallinsk Na-penicillin

60 mg/kg i.v.

Gis første dag   

​Tiamin bør gis samtidig pga mulig lave pyruvatnivåer 
og evt CNN   

Kortikoider  reduserer inflammasjon i hjernen.   

Dexametasonfosfat   0,1 mg/kg i.v. en dag   

Generell støttebehandling

Benzylpenicillin-prokain
60 mg/kg i.m.
Gis første dag  
45mg/kg 
De neste 3-4 dagene   

 Mastitt

Diagnose
Antibakteriell behandling  
Dosering 
Behandlings-lengde   Kommentarer   

Mastitt (alvorlig, moderat)

Benzylpenicillin-prokain 

45 mg/kg i.m og samtidig 1 intra-mammarie i affisert kjertel

Injeksjon dag 1, og intra-mammarier i 4-5 dager 

Hyppig utmelking, 
evt oksytocin 
(1 ml) i den forbindelse.   

NSAID   

Kje som dier bør holdes unna i to timer etter behandling.   

Andre ab kun om dyrkning/ resistensmønster foreligger 

Gangrenøs mastitt

Kirurgi/ drenasje, evt. antibiotika-behandling 



Utmelking  om mulig 

NSAID  

​Subklinisk mastitt 

I laktasjonen:   

Celletall >1 mill/ml i
laktasjon og påvist: 
S. aureus, 
Str. agalactiae
eller Str. 
dysgalactiae

Ved avsining:  

Celletall >1 mill/ml slutt
laktasjon, ingen 
kjertelforandringer og påvist​ penicillinfølsom 
S. aureus 
ellerstreptokokker

Benzylpenicillin-prokain 

Intra-mammarier i 3-4 dager

   

  

Generelt bør ikke subkliniske mastitter behandles med antibiotika   

Kronikere bør utrangeres.  


Sintids-preparater, 
1 intra-mammarie i hver kjertel.


Kronikere bør utrangeres.  Ta kontrollprøve etter kjeing. Er det fortsatt infeksjon bør geita utrangeres. 

 Reproduksjonssjukdommer

Diagno​se   Antibakteriell behandling​  Dosering   Behandlings-lengde   Kommentarer   

Fødselshjelp
(ikke rutine-behandling)

Benzylpenicillin-prokain   45 mg/kg  i.m.
Engangs behandling 

Kun i de tilfeller av problematisk/langvarig fødselshjelp med fare for utvikling av metritt.

NSAID, støttebehandling   

Metritt, akutt
Benzylpenicillin-prokain   45 mg/kg  i.m.
Daglig i 2-3 dager

NSAID  

Støttebehandling   

Obs! retent foster

Tilbakeholdt etterbyrd
(Ikke rutine-behandling)

Benzylpenicillin-prokain   Se metritt

Kun ved dårlig allmenn tilstand

Bakteriell abort (Ikke rutine-behandling)

Avhengig av påvist agens   

Kun ved nedsatt  allmenntilstand

 Luftveislidelser

Diagnose
Antibakteriell
behandling
  
Dosering   Behandlings-lengde   Kommentarer   
Akutt pneumoni   Benzylp​enicillin-prokain
45 mg/kg i.m.   Minimum 5 dager   

NSAID  

Støttebehandling   

Kronisk pneumoni
(Ikke rutine-behandling) 

Ofte Mycoplasma 
ovipneumoniae
, som normalt ikke behandles

Benzylpenicillin-prokain ved allmenpåkjenning

45 mg/kg i.m.   

Minimum 5 dager 

Vurderes kun ved påkjent almenntilstand   

Infeksjoner hos speddyr og unge kje

Diagnose   
Antibakteriell behandling  Dosering   Behandlings-lengde   Kommentarer   

Koli-infeksjoner

Septikemi(nyfødte - 4 uker gamle kje) 

Polyartritt og encefalitt(kje 3-8 uker)   

Trimetoprim-sulfa   

25 mg sulfa 
+ 5 mg 
trimetoprim/ kg, oralt 
Daglig i 2-3 dager  

Forebyggende tiltak er viktig.   

Viktig med tidlig behandling   

Ab gis gjerne sammen med oral elektrolyttløsning med glukose (≥10%) 

Pyemi og leddbetennelser   

(Før utslipp)

Benzylpenicillin-prokain   60 mg/kg i.m. 
Daglig i minst 5 dager 

Forebyggende tiltak er viktig.   

NSAID   

Dårlig prognose ved behandling av pyemier.   ​

Prognosen ved behandling av (poly-)artritter er dårlig dersom behandlingen ikke har hatt effekt i løpet av 5 dager.    

Lidelser i bevegelsesapparatet

Diagnose   Antibakteriell behandling  
Dosering   Behandlings-lengde   Kommentarer   
Leddbetennelse, voksne geiter (bakteriell)
Benzylpenicillin-prokain
45mg/kg 
i.m
Daglig i minst 5 dager   Ofte dårlig
prognose   

Interdigital dermatitt 
(Ondartet fotråte 
må utelukkes)

Ikke a.b.


Fotbad sink-sulfat

Desinfiserende
spray

Annet

Diagnose Antibakteriell behandlingDosering  Behandlings-lengde
Kommentarer
Sjodogg 
(Anaplasmose)​

Tetrasykliner   Tetrasyklin 
10/mg kg langsomt i.v.     
3 dager   Behandling mest aktuell i forb. med sekundær-infeksjon

Enterotoksemi 
(etter sped-dyrstadiet)

Fôromlegging i flokken - grovfôr   

Benzylpenicillin-prokain i 1-3 dager

Benzylpenicillin-prokain 45 mg/kg i.m. 

  

1 gang
daglig i 3 dager.


Forebyggende
tiltak: Omlegging
av fôring og  vaksinering 

Smittsom øyebetennelse

Kloksacillin   

Tetrasykliner ved mistanke om Mycoplasma infeksjon  

Lokal-behandling   
Må søkes om
på godkjennings-fritak

Kirurgiske inngrep
(feks keiser-snitt)

Benzylpenicillin-prokain   45 mg/kg i.v 
eller i.m.   
1 gangs behandling før/rett
etter kirurgi, eventuelt etter-behandling i 1-2 dager 

Vurderes. Ingen erstatning for grunnleggende hygieniske prinsipper.   

NSAID 

Byllesjuke
Ikke antibiotika-behandling!      
   

Abscesser skal ikke spaltes.   

Sanering/
utsjalting for å redusere
forekomst og smittepress

Para-tuberkulose

Ikke antibiotika-behandling!



Sanering/
utsjalting

Publisert: 25.07.2022

​Fant du det du lette etter?