Generelle retninglinjer

Anbefalingene er konsentrert om infeksjoner som er av vesentlig betydning hos storfe og hvor antibakteriell behandling er aktuelt. Det er et mål å begrense bruken av antibakterielle midler og behandling skal kun benyttes til dyr der grundig diagnostikk er utført og der det kan forventes effekt av antibakteriell behandling. Utvikling av resistens forebygges ved riktig bruk og kritisk viktige antibiotika for mennesker skal unngås. Det Europeiske legemiddelverket (EMA) anbefaler bruk av så smalspektrede preparater som mulig, samt lokal behandling der dette er et alternativ. Intramammarier ansees for eksempel som mindre resistensdrivende enn systemisk behandling ved mastitt (European Medicines Agency, 2015).  

Det må legges stor vekt på å forebygge sjukdom. Når en infeksjon manifesterer seg som et besetningsproblem, bør antibakteriell behandling kun inngå som et ledd i en omfattende plan for å redusere forekomsten av infeksjoner. Miljø- og individrettede forebyggende tiltak må stå sentralt i en slik plan. I tillegg er det viktig å vektlegge biosikkerhet både ved innkjøp av dyr og gjennom bruk av smittesluse for personell som skal inn i fjøset. 

Kapittelet om terapianbefalinger for antibakteriell behandling av storfe er delt inn i avsnittene «Juret», «Kjønnsorganene», «Klauver», «Infeksjoner hos kalv» og «Andre aktuelle infeksjoner, inkludert kirurgiske inngrep». ​

Juret​

Diagnostikk 

Det anbefales å ta enkeltspeneprøver for bakteriologisk undersøkelse og resistensbestemmelse i forbindelse med all mastittbehandling. Bakteriologisk diagnostikk og resistensbestemmelse bør utføres ved kvalitetssikret laboratorium. Kjennskap til agens og resistens i den enkelte besetning bør være retningsgivende for valg av terapi. Når behandling av kliniske tilfeller av mastitt innledes før laboratoriediagnose foreligger, kan gramfarging og mikroskopering av utstryk av mastittsekret foretas for å skille mellom grampositive kokker/staver og gramnegative staver. Valg av behandling er avhengig av klinisk status, stadium i laktasjonen, prognose og eventuelt kunnskap om bakteriologisk diagnose.  

Bakteriologiske funn

I Norge forårsakes de fleste kliniske mastitter av grampositive kokker som er følsomme for benzylpenicillinprokain. Vanligste bakteriologiske funn i kjertler med kliniske symptom var i 2020: Staphylococcus aureus (28 %), Streptococcus dysgalactiae (10 %), Streptococcus uberis (7 %), Trueperella pyogenes (8 %), koagulase negative stafylokokker (KNS) (5 %) og Streptococcus agalactiae (<1 %). 20 % av isolatene var koliforme bakterier og 0,7 % av isolatene var penicillinresistente S. aureus (Østerås, 2021). De viktigste årsaksbakteriene ved subkliniske mastitter er S. aureus, KNS og streptokokker (Reksen et al., 2007). Sammenliknet med isolater fra klinisk mastitt er andelen av penicillinresistente S. aureus isolater noe høyere. Forekomst av penicillinresistens varierer mellom de ulike KNS-species (Østerås, 2021). 

Resultat av behandling

Klinisk helbredelse av klinisk mastitt etter innledende behandling med en intramuskulær injeksjon benzylpenicillinprokain etterfulgt av benzylpenicillinprokain intramammarier i fire dager har vist seg å ligge rundt 75 %. Bakteriologisk helbredelse varierer med agens fra rundt 30 % for kjertler infisert med S. aureus til 90 % ved infeksjon forårsaket av Str. uberis (Taponen et al., 2003a).​

Mastitt, klinisk, alvorlig og moderat (helsekortkode 303) 

Definisjon 
Mastitter med ett eller flere klassiske betennelsestegn i juret (hevelse, smerte, varme, rødme). Synlige sjukdomstegn som forhøyet temperatur, nedsatt matlyst, nedstemthet kan være til stede. Melka er vanligvis forandret (Animalia, 2020).  

Behandling 

For å ivareta dyrevelferden er det nødvendig å innlede behandling på et tidlig stadium, oftest før eksakt bakteriologisk diagnose foreligger. Med mindre dyrkingsresultater fra tidligere tilfeller av alvorlig og moderat klinisk mastitt tilsier at besetningen avviker vesentlig fra landet ellers, bør en anta at årsaken er en penicillinfølsom bakterie. Benzylpenicillinprokain intramammarier benyttes som førstevalg dersom det ikke er stor sannsynlighet for at det foreligger en penicillinresistent bakterie.  

Penicillinfølsomme bakterier

Ved alvorlig klinisk mastitt gis en innledende intramuskulær injeksjon benzylpenicillinprokain i tillegg til intramammarier. MIC for aktuelle penicillinfølsomme bakterier i Norge tilsier at 20 000-30 000 IE per kg er passende dosering. Det skal gis tilstrekkelig høy dose. Som oppfølgende behandling gis benzylpenicillinprokain intramammært i ytterligere 3-4 dager. 

Preliminære resultater fra et norsk terapiforsøk i 2020-2021 tyder på at S. aureus responderer dårlig på kun intramammær behandling, selv ved moderate kliniske mastitter uten allmenn påkjenning. I besetninger med god oversikt over hvilke agens som forårsaker kliniske mastitter kan innledende intramuskulær injeksjon utelates hvis det er lite sannsynlig at S. aureus er årsak til problemet. Da kan man begrense behandlingen til benzylpenicillinprokain intramammært i 3-4 dager.  

Etter dag 1 er det ikke vist noen tilleggseffekt av å supplere den intramammære behandlingen med ytterligere systemisk behandling med benzylpenicillinprokain (Waage, 1997; Krömker and Leimbach, 2017). Ved for eksempel spenetråkk kan det likevel være hensiktsmessig å erstatte intramammær behandling med systemisk behandling. 

Påvises Str. agalactiae, bør det iverksettes planmessig kartlegging og bekjempelse av denne bakterien i besetningen. Ved eventuell behandling benyttes benzylpenicillinprokain. Str. agalactiae svarer generelt godt på behandling med intramammarier.  

T. pyogenes kan forårsake mastitt hos lakterende kyr og behandles da med benzylpenicillinprokain. Ved sommermastitt hos ikke-lakterende dyr, der T. pyogenes er den bakterien som påvises oftest, oppdages mastitten oftest når det foreligger kroniske og uhelbredelige forandringer. Prognosen for restitusjon av kjertelen er så dårlig at behandling med antibiotika kun vil være aktuelt av dyrevelferdsmessige grunner. 

Penicillinresistente stafylokokker 

Dersom dyrkning viser at årsaken er penicillinresistente S. aureus, er utvalget av antibiotika begrenset. Behandling av mastitt forårsaket av penicillinresistente S. aureus gir generelt meget dårlig resultat (Sol et al., 2000; Taponen et al., 2003b). Utrangering bør vurderes på hensiktsmessig tidspunkt i laktasjonen dersom ny prøve etter en periode fortsatt viser penicillinresistente S. aureus. 

Forsøkes behandling, kan intramammarier med amoksicillin og klavulansyre brukes. Trimetoprim-sulfa kan forsøksvis benyttes til systemisk behandling, men effekten av slik behandling er usikker.

Gramnegative bakterier

Er årsaken til mastitt gramnegative bakterier (i praksis oftest Escherichia coli), gir behandling med antibakterielle midler minimal eller ingen tilleggseffekt ut over det som tas hånd om av jurets eget forsvar (Suojala et al., 2010; Persson et al., 2015). Som hovedregel anbefales derfor ikke bruk av antibakterielle midler ved «kolimastitt». Det samme gjelder for andre gramnegative agens, eksempelvis Klebsiella spp. Støtteterapi som væskebehandling, smertebehandling og utmelking kan være nødvendig for å redusere effekten av endotoksiner og motvirke dehydrering. 

Støttebehandling 

NSAID bør vurderes gitt til alle dyr med klinisk mastitt. NSAID har i enkelte eksperimentelle studier hatt en antiendotoksemisk effekt dersom behandlingen gis i et tidlig stadium av infeksjonen (Vangroenweghe et al., 2005). Hos smertepåkjente og urolige dyr kan det være nyttig med lett sedasjon før undersøkelse. Ved alvorlig og moderat klinisk mastitt har det vært anbefalt å tømme affisert kjertel hyppig. Vitenskapelig dokumentasjon på effekten av hyppig utmelking og bruk av oksytocin på klinisk og bakteriologisk helbredelse av kjertelen er imidlertid begrenset. Denne type støttebehandling kan likevel være fornuftig ut fra et dyrevelferdsperspektiv. Moderat hypokalsemi kan forekomme ved endotoksinpåvirkning (Sandstedt et al., 1984; Naylor and Kronfeld, 1986). Forsiktig intravenøs infusjon av kalsium kan vurderes, men dosen bør være lavere enn den som anbefales ved melkefeber (Smith, 2005). Væske bør gis til dehydrerte dyr. 

Mastitt, klinisk, mild (helsekortkode 304) ​

Definisjon 

Mastitter med synlig unormal melk og/eller kroniske forandringer i juret. Tegn på alvorlig og moderat mastitt som hevelse, smerte, varme eller rødme i juret eller synlige tegn til sjukdom på dyret er fraværende hos kyr med mild klinisk eller kroniske mastitt (Animalia, 2020).  

Behandling  

Ved mild klinisk mastitt kan man vurdere å avvente behandling til resultatet fra bakteriologisk dyrkning foreligger. Hvis milde kliniske mastitter er et besetningsproblem, bør behandlingen være del av en bekjempelsesplan.  

Ved tydelige kroniske kliniske symptomer (atrofi, fibrose, nedsatt produksjon) og høyt celletall (over ca 600.000 celler/mL i gjennomsnitt/tre målinger) over lengre tid, har det ingen hensikt å behandle kjertelen med antibakterielle midler hverken i laktasjonen eller i sintida. Kjertelen bør avsines eller kua utrangeres. Er det ikke tydelige kjertelforandringer kan behandling vurderes, men da skal det tas prøver for bakteriologisk undersøkelse før antibakteriell behandling iverksettes. Påvises S. aureus er prognosen dårlig, og det har liten hensikt å behandle i laktasjonen. Påvises Str. dysgalactiae og besetninga jobber målretta med å kontrollere denne, kan det være aktuelt å behandle i laktasjonen – i så fall med benzylpenicillinprokain. Ved funn av andre bakterier, for eksempel KNS, er det lite aktuelt å behandle med antibakterielle midler. Påvises Str. agalactiae, bør det iverksettes planmessig kartlegging og bekjempelse av denne bakterien i besetningen. ​

Mastitt, subklinisk (helsekortkode 305) 

Definisjon 

Betennelse i jurkjertelen som ikke er synlig og krever bruk av diagnostiske tester for å bli oppdaget. De vanligste testene omfatter undersøkelse og vurdering av celletallet, for eksempel California Mastitis Test (CMT), kukontrollprøver eller lignende (Animalia, 2020).  

Behandling 

Ved subklinisk infeksjon i laktasjonen vil det være tvilsomt om en eventuell terapeutisk effekt oppveier kostnadene knyttet til behandling og tilbakeholdelse av melk. Dersom behandling vurderes, skal det først tas prøver for bakteriologisk undersøkelse. Påvises Str. dysgalactiae og besetninga jobber målretta med å kontrollere denne, kan det være aktuelt å behandle med benzylpenicillinprokain. Påvises Str. agalactiae, bør det iverksettes planmessig kartlegging og bekjempelse av denne bakterien i besetningen. 

Er det mange kyr med subklinisk mastitt i en besetning, bør det foretas en utredning med sikte på å finne og korrigere mulige årsaksfaktorer. Hvis tankcelletallet er så høyt at det medfører kvalitetstrekk, og flere kyr har høyt celletall på én kjertel, kan bortsetting av enkeltkjertler vurderes som et strakstiltak.  ​

Behandling ved avsining (helsekortkode 310) 

Definisjon 

En behandling på grunnlag av speneprøver eller celletallsundersøkelser o.l. som igangsettes i forbindelse med avsining (Animalia, 2020). 

Bakteriologisk undersøkelse av kandidater for sintidsbehandling

Det skal alltid foretas bakteriologisk undersøkelse av melkeprøver før sintidsbehandling. Prøvene bør tas så nær avsining som praktisk mulig. Kandidater for bakteriologisk undersøkelse identifiseres ved vurdering av celletall siste del av laktasjonen.  

Eventuell behandling er avhengig av prognostisk vurdering og bakteriologiske funn. Prognosen er dårlig dersom det foreligger kroniske kliniske forandringer, eller dersom kuas celletall har vært over 500 000 til 600 000 per ml ved flere målinger før avsining. 

Behandling 

Påvises S. aureus, Str. dysgalactiae, Str. agalactiae, eller Str. uberis i en eller flere kjertler og prognosen vurderes som god er det aktuelt med behandling ved avsining. ​

Et rent penicillinpreparat beregnet til bruk ved avsining er å foretrekke hvis dette blir tilgjengelig. Tilgjengelige sintidspreparater inneholder per i dag (2021) hhv.: Benetaminpenicillin i kombinasjon med penetamathydrojodid og framecytinsulfat eller kloksacillinbenzatin.

EMAs AMEG-kategorisering av antibiotika taler for at en bør være mer forsiktig med å bruke framecytin enn kloksacillin. Kloksacillin er et betalaktamaseresistent penicillin (smalspektret/gruppe D), mens framecytin er et aminglykosid (bredspektret/gruppe C) (European Medicines Agency, 2019). Systemisk behandling er ikke nødvendig ved sintidsbehandling. 

På grunn av relativt høy nyinfeksjonsfrekvens ved avsining kan det ikke utelukkes at nye kjertler infiseres etter at prøvene er tatt (Østerås et al., 1991). Dette gjelder spesielt for streptokokker. Det anbefales derfor at alle kjertler behandles samtidig ved avsining. En internasjonal litteraturgjennomgang viser ingen økning av resistente bakterier ved bruk av sintidspreparater (Hogan, 2017).  

Kyr som har vært sintidsbehandlet følges opp i neste laktasjon, for eksempel med melkeprøve for bakteriologisk analyse ca 1 uke etter kalving. Kyr som fortsatt har en infeksjon og høyt celletall, anbefales utrangert på et passende tidspunkt i laktasjonen. 

Penicillinresistente S. aureus ​

Da behandlingsresultatet generelt er dårlig ved infeksjon med penicillinresistente S. aureus, bør utrangering vurderes etter kontrollprøve tidlig i neste laktasjon. Sintidspreparat med kloksacillinbenzatin er førstevalg ved eventuell behandling.  

Bortsetting/avlating av lakterende kjertel ​

Lakterende kjertel med kroniske, kliniske forandringer og redusert ytelse bør som en hovedregel settes bort uten bruk av antibakterielle midler. Det samme bør gjøres med kjertler med vedvarende høyt celletall. Ved en alvorlig, akutt speneskade er mastittrisikoen sterkt forøket, og det kan være aktuelt å kombinere bortsetting med antibakteriell behandling (systemisk eller lokal). Benzylpenicillinprokain er førstevalget. 

​Kjønnsorganene

Fødselshjelp 

​Fødselshjelp skal utføres hygienisk. Antibakteriell behandling etter fødselshjelp bør derfor ikke utføres rutinemessig. 

Tilbakeholdt etterbyrd  

Etterbyrden vil som regel ikke støtes ut før etter 7-10 dager hos kyr som ikke har kvittet seg med etterbyrden i løpet av de første 24 timene etter kalving (Noakes et al., 2018). Behandling med oksytocin eller prostaglandin F2α kort tid etter kalving reduserer ikke forekomsten av tilbakeholdt etterbyrd hos storfe (Barrett, 2009).  

Manuell fjerning av tilbakeholdt etterbyrd anbefales ikke. Det har ikke blitt vist at denne praksisen har positive effekter på kuas helse eller fruktbarhet (Drillich et al., 2006; Beagley et al., 2010). Manuell fjerning av etterbyrden kan medføre økt fare for metritt og påfølgende komplikasjoner og anbefales ikke i dag (Noakes et al., 2018). Intrauterin antibiotikabehandling ved tilbakeholdt etterbyrd reduserer ikke sannsynligheten for senere infeksjoner, det bedrer ikke fruktbarheten og bør derfor unngås (Konigsson et al., 2001). Systemisk behandling med antibiotika ved tilbakeholdt etterbyrd er kun indisert hvis kua har nedsatt allmenntilstand (Noakes et al., 2018).  

Betennelsestilstander i uterus 

Metritt  

Metritt er en infeksjon i alle lagene i uterus. I de fleste tilfellene opptrer metritt i løpet av puerperiet (de tre første ukene etter kalving) og karakteriseres av forstørret uterus og flytninger fra vagina som varierer fra tyktflytende, gulhvit, purulent utflod til vannaktig, rødbrun væske (Sheldon et al., 2006). Alvorlige tilfeller av metritt karakteriseres av illeluktende utflod, forstørret uterus, nedsatt ytelse, sløvhet eller andre tegn på toksemi. Prognosen er avventende hos kyr som er paretiske på grunn av toksemi fra metritt. Sykdommen er ofte en konsekvens av vanskelige fødsler, tilbakeholdt etterbyrd, skjede- og børfremfall, traumer i genitaliene med mer. Puerperal metritt kan imidlertid også oppstå etter tilsynelatende normale fødsler.  

Infeksjonen skyldes vanligvis uspesifikke bakteriearter (ubikvitære) i dyrenes miljø, slik som T. pyogenes, Fusobacterium necrophorum og gram-negative koliforme bakterier med flere (Sheldon et al., 2006). Hvis sykdommen medfører nedsatt allmenntilstand, består behandlingen av parenteral antibiotikabehandling, NSAID, samt gjenopprettelse av væskebalansen. I Norge er generell behandling med benzylpenicillinprokain i.m. i fem dager førstevalget. Hvis effekten av benzylpenicillinprokain uteblir, kan man vurdere å bruke et mer bredspektret antibiotikum til parenteral behandling. En uteruskontraherende effekt av prostaglandiner er kortlivet og har ingen effekt ved behandling av metritt. Den uteruskontraherende effekten av oksytocin er raskt avtagende etter fødsel og fraværende etter 2-3 dager. Intrauterin behandling med antibiotika ser ikke ut til å gi noen tilleggseffekt når det gis parenteral antibiotikabehandling (Noakes et al., 2018). 

Endometritt  

Klinisk endometritt hos ku er definert som tilstedeværelse av purulent utflod fra skjeden 21 dager eller mer postpartum, eller mukopurulent utflod etter 26 dager postpartum. Infeksjonen er begrenset til endometriet. Kua er ikke allment påkjent.  

Bakteriene som forårsaker endometritt forekommer ofte i blandingsinfeksjoner med både gram-positive og gram-negative bakterier. Mange (30-45 %) av tilfellene av klinisk endometritt selvhelbreder (Griffin et al., 1974; Steffan et al., 1984). Det er imidlertid rapportert at behandling kan ha positiv effekt på reproduksjonen (Gilbert, 2016). 

Tilstedeværelse av progesteron demper immunresponsen hos storfe og behandling med prostaglandin F2α er derfor indisert når det foreligger et corpus luteum. Prostaglandinbehandling har vist seg å være mer effektiv enn antibiotikabehandling hos dyr som er i gang med syklisk ovarieaktivitet postpartum (Pepper and Dobson, 1987; Sheldon and Noakes, 1998). Behandling med prostaglandin er derfor førstevalg for disse. Behandling med prostaglandiner hos dyr uten et corpus luteum har uviss effekt (Steffan et al., 1984; Dubuc et al., 2011).  

I fravær av corpus luteum har klinikeren to behandlingsalternativer. Det første er å bruke en GnRH-analog for å indusere dannelse av et corpus luteum før behandling med prostaglandin. For at dette skal fungere forutsettes tilstrekkelig follikulær aktivitet. 

Dersom det ikke foreligger eggstokkaktivitet er antibiotikabehandling indisert, da dette har gitt en dokumentert høyere helbredelseshastighet inkludert bedre effekt på reproduksjonen enn ingen behandling (Sheldon and Noakes, 1998). Lokal infusjon av antibiotika i uterus har bedre suksessrate enn systemisk antibiotikabehandling. Tre klasser antibiotika er anbefalt for behandling: penicillin, tetrasykliner og cefalosporiner. Resistensprofilen hos bakterier fra matproduserende dyr i Norge tilsier at benzylpenicillin sannsynligvis vil være en akseptabel behandling, selv om dette ikke er vitenskapelig dokumentert. Oksytetrasyklin har blitt brukt internasjonalt med heldig utfall og representerer andrevalget for behandling i Norge (Sheldon and Noakes, 1998). 

Trimetoprim-sulfa er ikke adekvat terapi ved endometritt fordi virkningsmekanismen består i å hemme dannelse av para-aminobensosyre (PABA) som er en forløper for nukleinsyrer. På grunn av puss og debris i uterus er det rikelig PABA tilgjengelig som bakteriene kan bruke. 

Klauver

Ved klauvsjukdommer er systematisk diagnostikk viktig, og undersøkelsen bør foretas i klauvboks. Klauvsjukdommer, inklusive de infeksiøse, kan være et besetningsproblem. Målrettede forebyggende tiltak basert på en besetningsutredning vil kunne redusere bruken av antibakterielle midler. Det er svært viktig å planlegge gode byggtekniske løsninger som gir mest mulig reine og tørre forhold for klauvene i løsdriftfjøs. 

​Klauvspalteflegmone

Ved klauvspalteflegmone foreligger det symmetrisk hevelse opp mot koden og ofte sår i klauvspalten. Kua er halt og har ofte forhøyet temperatur. Infeksjonen er primært forårsaket av F. necrophorum som er følsom for penicillin, og førstevalget er systemisk behandling med benzylpenicillinprokain i 3-5 dager (Knappe-Poindecker and Fjeldaas, 2011; Van Metre, 2017; Kontturi et al., 2019; Nordic Ruminant Lameness Research Network, 2020). Raskt iverksatt behandling vil redusere behandlingstiden og risikoen for komplikasjoner. En svensk studie viser at behandling med salisylsyre i bandasje i 2-5 dager kan redusere feber, hevelse og halthet og føre til tilfredsstillende resultat dersom man kommer tidlig til ukompliserte tilfeller (Persson et al., 2019). Erfaringer fra felt viser også dette, men effekten er mer usikker enn ved behandling med penicillin og det er derfor viktig å gi benzylpenicillinprokain som beskrevet over, dersom man ikke ser bedring innen ett døgn. 

NSAID, såpevask og eventuelt desinfiserende våtvarmt omslag som kloraminomslag er aktuell støttebehandling. Sjuke dyr bør helst isoleres for å redusere smittepresset overfor resten av besetningen. 

Forebyggende tiltak omfatter godt reinhold, fjerning av skarpe gjenstander som kan skape sår i klauvspalten, gode gangveier, godt vedlikeholdte beiter (drenering, rydding), regelmessig korrekt klauvskjæring og restriktivt innkjøp av dyr (Greenough, 2007). Hvis flere enn to dyr blir sjuke i løpet av 3-4 dager, bør desinfiserende fotbad iverksettes så fort som mulig. Det er også aktuelt å benytte fotbad forebyggende i forbindelse med innkjøp av dyr eller annen sammenblanding av dyr som ved overflytting til nye løsdriftfjøs. 

Mild dermatitt og hornforråtnelse

Mild dermatitt er en overfladisk hudbetennelse i, bak eller foran klauvspalten, ofte forårsaket av Dichelobacter nodosus selv om andre bakterier som Treponema spp. også kan påvises. Lidelsen opptrer ofte sammen med hornforråtnelse, som starter med sprekker og groper i ballehornet, og som i alvorlige tilfeller kan forårsake V-formete sprekker helt inn til lærhuden (Greenough, 2007; Knappe-Poindecker and Fjeldaas, 2011; Nordic Ruminant Lameness Research Network, 2020) 

Etter klauvskjæring til korrekt form og lokal utskjæring, kan det sprayes eller pensles lokalt med tørrende/desinfiserende midler med dokumentert effekt. Slike midler inneholder ofte en viss andel kobber. Antibiotikabehandling bør ikke brukes. Ved besetningsproblemer bør det settes inn desinfiserende fotbad.  

Forebyggende tiltak er god hygiene i båser og gangareal, regelmessig klauvskjæring med lokalbehandling og fotbad. Beitegang har ofte god effekt og omfanget er vanligvis redusert ved innsett om høsten.  

Digital dermatitt

I Nordisk klauvatlas er digital dermatitt (DD) definert som alvorlig hudbetennelse bak, foran eller i klauvspalten, langs kronranda eller i ballehuden, og som ofte blør (Nordic Ruminant Lameness Research Network, 2020). I tidlige stadier ses ofte ikke halthet, men i besetninger der DD er godt etablert, viser ofte flere kyr moderat halthet. Viktigste agens er Treponema spp. som ofte opptrer i samspill med andre bakterier som D. nodosus (Klitgaard et al., 2008; Evans et al., 2016).  

Bandasjering med salisylsyrepulver i 3-5 dager har god effekt og anbefales som førstevalg (Capion et al., 2018). Etterbehandling med spray med dokumentert effekt når bandasjen tas av, er gunstig. Flere ikke-antibiotikaholdige medikamenter som ofte inneholder kobberforbindelser i lave konsentrasjoner, er utviklet for lokal behandling, og noen av dem har like god eller bedre virkning enn lokal antibiotikabehandling (Holzhauer et al., 2011). Systemisk antibakteriell behandling anbefales ikke. Desinfiserende fotbad er et svært aktuelt tiltak i besetninger som er rammet av digital dermatitt. 

Restriktivt innkjøp av dyr, attester med dokumentasjon av klauvhelsa på individ- og besetningsnivå ved omsetning av dyr, god hygiene i bås og gangareal, regelmessig klauvskjæring med lokalbehandling og desinfiserende fotbad eller klauvspyling er de viktigste forebyggende tiltakene for å unngå smittespredning innad i og mellom besetningene. Fotbad med kobber (det finnes mange kommersielle varianter på markedet) har best effekt (Cook, 2017). Klauvspyling med vann og såpe og/eller påfølgende spyling med desinfeksjonsmiddel er også dokumentert å ha positiv effekt (Thomsen et al., 2012). Automatisk klauvspyling kan for eksempel installeres i melkeroboten. Veterinær bør sette opp en helhetlig tiltaksplan for å redusere DD i besetningen, og det anbefales i utgangspunktet ikke å selge dyr fra besetningen.

Forfangenhetsrelaterte klauvlidelser med sekundær infeksjon

Ved infeksjon i tilknytning til såleknusning og løsning i den hvite linjen er det bare unntaksvis aktuelt med antibakteriell behandling (Sogstad et al., 2017). Utskjæring og evt. avlastningskloss er ofte tilstrekkelig. Ved større såleknusninger kan det legges trykkbandasje med jodsprit eller liknende for å hindre lærhudsbrokk. Behov for smertestillende behandling vurderes. Sondering av dyptgående defekter for å vurdere omfanget av infeksjonen utføres der det er mistanke om affeksjon av dypere strukturer. Tydelig hevelse i ballepartiet tyder på alvorlig infeksjon med dårlig prognose. Nødslakt må i slike tilfeller vurderes. Klauvamputasjon kan vurderes på verdifulle dyr (med unntak av svært tunge dyr) dersom oppstallingsforholdene tillater det (oppstalling på spaltegolv anbefales ikke). Viktige forebyggende tiltak er regelmessig, korrekt klauvskjæring, oppstalling på mjukt og jevnt underlag, stressfri kalving, godt grovfôr og følge anbefalte fôringsrutiner i tida før og etter kalving (Sogstad et al., 2017).

Infeksjoner hos kalv

Det må legges stor vekt på å forebygge infeksjoner hos kalv. Den nyfødte kalven må få tilstrekkelig råmelk av god kvalitet og ha et rent, tørt, lunt og trekkfritt miljø. Navlen kan pensles umiddelbart med 2 % jodsprit eller 0,5 % klorheksidin, eventuelt uttørkende midler beregnet for denne bruken, etter 6-12 timer og deretter to ganger med ett døgns mellomrom. Navlen skal ikke underbindes rutinemessig. Navlesnor avrevet nær buken bør pensles og underbindes, helst med plastklips eller ikke-resorberbar, monofilament sutur for å redusere risikoen for infeksjon. 

Ved infeksjoner hos kalv der antibakteriell behandling er indisert, er tidlig behandling avgjørende for prognosen. 

Infeksjoner hos kalv opptrer vanligvis som et besetningsproblem. Det bør da tas ut egnet prøvemateriale for å få en besetningsdiagnose. Materiale fra en egnet gruppe dyr bør undersøkes mikrobiologisk. Døde dyr og dyr som avlives på grunn av dårlig prognose bør obduseres. Behandling av enkeltdyr må ledsages av nødvendig korreksjon av miljø, fôring og stell. 

Melk fra kyr som er behandlet for klinisk mastitt i laktasjonen bør ikke brukes til kalv før tilbakeholdelsestiden er ute. Svenske undersøkelser har vist at det kan oppstå en økning av resistente tarmbakterier (E. coli) ved fôring med slik melk (Duse, 2015). Det samme er vist i eksperimentelle forsøk ved Norges veterinærhøgskole (Grønvold, 2010). Tilsvarende ble ikke funnet i den svenske undersøkelsen ved fôring med råmelk etter sintidsbehandling (Grønvold, 2010).  

​Luftveisinfeksjon 

Dyr med luftveisinfeksjon bør oppstalles i egen binge for å kunne opprettholde inntak av væske og fôr. Dehydrerte dyr bør behandles med væske.  

Når flere dyr er syke samtidig med akutte sykdomstegn med hoste, serøs neseflådd og forsterka lungelyder over hele lungefeltet, er dette ofte virusbetinget. Antibakterielle midler vil i utgangspunktet ikke ha effekt. NSAID, ro og eventuell annen støttebehandling er mest aktuelt. Er det tegn til at dyret er i ferd med å etablere, eller har etablert en sekundær bakteriell infeksjon, bør man behandle disse med antibiotika. De aktuelle bakteriene under våre forhold er normalt penicillinfølsomme (Pasteurella multocida, T. pyogenes, Mannheimia haemolytica og Histophilus somni). Førstevalg er derfor benzylpenicillinprokain. Hvis man kommer tidlig til, kan behandlingslengden være kort (2-3 dager).  

Dyr med kronisk pneumoni med hoste, mukopurulent neseflådd og forsterka lungelyder kranioventralt over lungefeltet har oftest en godt etablert bakteriell bronkopneumoni. Disse behandles med benzylpenicillinprokain systemisk i minst 5 dager. 

Tilbakefall og vedvarende forandringer i luftvegene er ofte et tegn på permanente forandringer i brysthulen. Disse dyra har dårlig prognose og bør avlives. Ved manglende behandlingseffekt der man mistenker at dette skyldes penicillinresistente bakterier, er det viktig å verifisere dette med laboratoriediagnostikk. 

​Navleinfeksjon/sepsis 

Navleinfeksjon er relativt vanlig. Navlen blir fortykket, hoven og øm. Det bør foretas en grundig klinisk undersøkelse inkludert palpasjon av buken for å kartlegge omfanget av infeksjonen. Ved sår med flytning bør forsiktig sondering med knoppsonde utføres. 

Det foreligger gjerne en blandingsinfeksjon, men penicillinfølsomme bakterier spiller som oftest hovedrollen. Systemisk behandling med benzylpenicillinprokain er derfor førstevalget. Det bør behandles i 5-10 dager, avhengig av alvorlighetsgraden. Smertestillende behandling med NSAID vurderes.  

I alvorlige tilfeller kan infeksjonen føre til abscesser i urakusgangen mot urinblæra, i navlearteriene og i vena mot leveren, eventuelt spres hematogent til ledd. I slike tilfeller er prognosen dårlig, og kalven bør avlives. I noen tilfeller kan kirurgisk behandling vurderes.  

Navleinfeksjon rett etter fødsel kan gi sepsis. Dette kan opptre som besetningsproblem. Både gram-negative og gram-positive bakterier, samt blandingsinfeksjoner, er vanlige. På grunn av den alvorlige tilstanden, det raske forløpet ved sepsis og hyppig forekomst av E. coli infeksjon, anbefales trimetoprim-sulfa som førstevalg. 

​Infeksiøs artritt 

Leddinfeksjoner kan skyldes hematogen spredning fra et infeksjonsfokus som navlen, overgripning fra periartikulære infeksjoner eller stikksår. Årsaken er ofte penicillinfølsomme bakterier, og systemisk behandling med benzylpenicillinprokain anbefales. Behandlingen bør strekke seg over minst 5 dager, i alvorlige tilfeller 10-14 dager (Weaver, 1997; Constant et al., 2018). Leddinfeksjon kan være svært smertefullt, og NSAID er aktuelt for å dempe smerte. 

Er det tydelig fylling i ett ledd, anbefales lokalbehandling i tillegg til systemisk behandling. Etter aspirat av leddvæske for undersøkelse og helst dyrking, bør leddet spyles med Ringer-acetatoppløsning eller isoton NaCl-oppløsning før benzylpenicillinkalium (krystallinsk penicillin) injiseres i leddet (Desrochers and Francoz, 2014). Systemisk eller lokal behandling med andre antibakterielle midler er bare aktuelt etter resistensbestemmelse med påvisning av resistens mot penicillin.  

Ved affeksjon av flere ledd eller vedvarende halthet (>10 dager) og/eller redusert bevegelighet er prognosen dårlig, og kalven bør avlives. 

​Diaré/enteritt/indigestion 

Ved all diaré hos kalv er det viktig å opprettholde væskebalansen og opptak av næring. De fleste tilfellene er fôringsbetinget, eller skyldes rotavirus. De aktuelle ulike infeksjonene er sjelden strikt patogene, og blandingsinfeksjoner er vanlige. Opptrer det flere tilfeller av alvorlig enteritt i en besetning, eventuelt med dødsfall, bør det foretas bakteriologisk, virologisk og parasittologisk undersøkelse og eventuelt obduksjon. De ulike infeksjonene er vanskelig å skille klinisk, men alderen på dyra som rammes gir viktig informasjon.  

Diaré hos kalv behandles i utgangspunktet ikke med antibakterielle midler. Den eneste indikasjonen på bruk av antibakterielle midler er ved mistanke om infeksjon med Enterotoksinproduserende E. coli (ETEC) F5/K99. Denne er først og fremst aktuell hos spedkalv som er under en uke gammel og er allment påkjent. Ved behandling av ETEC-infeksjoner er trimetoprim-sulfa eller amoksicillin alternativer. Det bør behandles i minst 3 dager. Slike kasus er svært ofte dehydrert, og intravenøs væskebehandling er avgjørende for prognosen. Ved ernæringssvikt er det aktuelt med sondefôring, eventuelt glukose intravenøst. 

​Tilfeller av diaré uten allmennpåkjenning behandles med elektrolyttoppløsning per os, eventuelt tilsatt adsorberende midler. For å dekke næringsbehovet må kalven dessuten gis melk, fortrinnsvis syrnet melk, i samme dagsrasjon som tidligere, men fordelt over flere mål. Probiotika kan vurderes til kalv under 4 ukers alder, eventuelt som et forebyggende tiltak, men det er mangelfullt dokumentert hvorvidt slike produkter har effekt (Rowland et al., 2010; Signorini et al., 2012).

Andre aktuelle infeksjoner, inkludert kirurgiske inngrep

Bakterielle øyeinfeksjoner  

Dette rammer oftest enkelttilfeller. Iblant opptrer flere tilfeller av smittsom øyebetennelse i en besetning, og det er da aktuelt med bakteriologisk undersøkelse. 

Utvalget av antibakterielle midler til behandling av øyeinfeksjoner hos matproduserende dyr er begrenset. Øyesalve med kloksacillin er førstevalg. Øyesalve med klortetrasyklin er et alternativ (Vetlis, 2018). Per 2021 må aktuelle preparat tas inn på godkjenningsfritak. 

​Sår- og hudinfeksjoner  

Overfladiske, infiserte sår og avgrensede hudinfeksjoner behandles lokalt med desinfiserende midler.  

Er det dyptgående infiserte sår eller utbredte hudinfeksjoner, gis systemisk antibakteriell behandling. Bakteriene som er årsak til eller (ved blandingsinfeksjon) hovedansvarlig for infeksjonen, er vanligvis penicillinfølsomme, og førstevalget er benzylpenicillinprokain.  

Dersom dyrkningsresultat viser, eller det er grunn til å tro, at penicillinresistente bakterier har betydning, velges medikament på basis av eventuell resistensbestemmelse, eller det benyttes et bredspektret middel. Trimetoprim-sulfa er aktuelt.  

​Kirurgiske inngrep  

​Akseptable rutiner for aseptikk må ivaretas ved kirurgiske inngrep. Ved laparotomi i felt vil det likevel være en viss infeksjonsfare.  

Benzylpenicillin gis systemisk for å forebygge infeksjon. Benzylpenicillinnatrium gis intravenøst ca 30 minutter før inngrepet for å forebygge infeksjon. Behandling med benzylpenicillinnatrium kan følges opp med benzylpenicillinprokain intramuskulært postoperativt samme dag og de påfølgende 2-3 dagene ved langvarige inngrep eller ved økt infeksjonsrisiko av andre grunner. 

Referanser

​Animalia, 2020. Referansekodeverket for husdyrsjukdommer i Norge. https://www.animalia.no/contentassets/290271c745cf4849a4616193ee21862d/01.04.2020---referansekodeverk-for-husdyrsjukdommer-i-norge.pdf. 

Barrett, A.M., RD; Christley, RM; Dobson, H; Smith, RF;, 2009. Effects of the administration of oxytocin or carbetocin to dairy cows at parturition on their subsequent fertility. Vet. Rec. 165, 623-626. 

​Beagley, J.C., Whitman, K.J., Baptiste, K.E., Scherzer, J., 2010. Physiology and treatment of retained fetal membranes in cattle. J. Vet. Intern. Med. 24, 261-268. 

Capion, N., Larsson, E.K., Nielsen, O.L., 2018. A clinical and histopathological comparison of the effectiveness of salicylic acid to a compound of inorganic acids for the treatment of digital dermatitis in cattle. J. Dairy Sci. 101, 1325-1333. 

Constant, C., Nichols, S., Desrochers, A., Babkine, M., Fecteau, G., Lardé, H., Fairbrother, J.H., Francoz, D., 2018. Clinical findings and diagnostic test results for calves with septic arthritis: 64 cases (2009-2014). J. Am. Vet. Med. Assoc. 252, 995-1005. 

Cook, N.B., 2017. A Review of the Design and Management of Footbaths for Dairy Cattle. Vet. Clin. North Am. Food Anim. Pract. 33, 195-225. 

Desrochers, A., Francoz, D., 2014. Clinical management of septic arthritis in cattle. Vet. Clin. North Am. Food Anim. Pract. 30, 177-203, vii. 

Drillich, M., Mahlstedt, M., Reichert, U., Tenhagen, B.A., Heuwieser, W., 2006. Strategies to improve the therapy of retained fetal membranes in dairy cows. J. Dairy Sci. 89, 627-635. 

Dubuc, J., Duffield, T.F., Leslie, K.E., Walton, J.S., Leblanc, S.J., 2011. Randomized clinical trial of antibiotic and prostaglandin treatments for uterine health and reproductive performance in dairy cows. J. Dairy Sci. 94, 1325-1338. 

Duse, A., 2015. Antimicrobial Resistant Escherichia coli in Faeces from Preweaned Dairy Calves. Prevalence, Risk Factors, and Spread. Faculty of Veterinary Medicine and Animal Science, Department of Clinical Sciences  

National Veterinary Institute, Department of Animal Health and Antimicrobial Strategie. Swedish University of Agricultural Science, Uppsala. 

European Medicines Agency, 2015. Guidelines for the prudent use of antimicrobials in veterinary medicine. . Official Journal of European Union (2015/C 299/04). 

European Medicines Agency, 2019. Categorisation of antibiotics in the European Union. 

Evans, N.J., Murray, R.D., Carter, S.D., 2016. Bovine digital dermatitis: Current concepts from laboratory to farm. The Veterinary Journal 211, 3-13. 

Gilbert, R.O., 2016. Management of Reproductive Disease in Dairy Cows. Vet. Clin. North Am. Food Anim. Pract. 32, 387-410. 

Greenough, P.R., 2007. Infectious diseases and other conditions affecting the interdigital space. In: PR, G. (Ed.), Bovine laminitis and lameness. Saunders, London, 199-220. 

Griffin, J.F., Hartigan, P.J., Nunn, W.R., 1974. Non-specific uterine infection and bovine fertility. I. Infection patterns and endometritis during the first seven weeks post-partum. Theriogenology 1, 91-106. 

Grønvold, A., 2010. Impact of antibiotic exposure on fecal microbiota of animals. .  Norwegian School of Veterinary Science. 

Hogan, J.S., 2017. Literature review of antimicrobial susceptibility in bovine mastitis pathogens. . IDF animal health report. Issue No 11 – September 2017, p. 16. Med referanser p 32-39. 

Holzhauer, M., Bartels, C.J., van Barneveld, M., Vulders, C., Lam, T., 2011. Curative effect of topical treatment of digital dermatitis with a gel containing activated copper and zinc chelate. Vet. Rec. 169, 555-555. 

Klitgaard, K., Boye, M., Capion, N., Jensen, T.K., 2008. Evidence of multiple Treponema phylotypes involved in bovine digital dermatitis as shown by 16S rRNA gene analysis and fluorescence in situ hybridization. J. Clin. Microbiol. 46, 3012-3020. 

Knappe-Poindecker, M., Fjeldaas, T., 2011. Smittsomme klauvsykdommer hos storfe. Nor Vet Tidskr 123, 425-436. 

Konigsson, K., Gustafsson, H., Gunnarsson, A., Kindahl, H., 2001. "Clinical and bacteriological aspects on the use of oxytetracycline and flunixin in primiparous cows with induced retained placenta and post-partal endometritis." Reproduction in Domestic Animals 36, 247-256. 

Kontturi, M., Junni, R., Simojoki, H., Malinen, E., Seuna, E., Klitgaard, K., Kujala-Wirth, M., Soveri, T., Pelkonen, S., 2019. Bacterial species associated with interdigital phlegmon outbreaks in Finnish dairy herds. BMC Vet. Res. 15, 44. 

Naylor, J.M., Kronfeld, D.S., 1986. Relationships between metabolic changes and clinical signs in pregnant sheep given endotoxin. Canadian journal of veterinary research = Revue canadienne de recherche veterinaire 50, 402-409. 

Noakes, D.E., Parkinson, T.J., England, G.C.W., 2018. Veterinary Reproduction & Obstetrics. Elsevier. 

Nordic Ruminant Lameness Research Network, 2020. Nordic Claw Atlas. 2ed. Available online: https://www.animalia.no/contentassets/52118a17843e4e48a1bd5462061897cf/no-claw-atlas-2013-08-29-webb.pdf. 

Pepper, R.T., Dobson, H., 1987. Preliminary results of treatment and endocrinology of chronic endometritis in the dairy cow. Vet. Rec. 120, 53-56. 

Persson, Y., Jansson Mörk, M., Pringle, M., Bergsten, C., 2019. A Case-Series Report on The Use of a Salicylic Acid Bandage as a Non-Antibiotic Treatment for Early Detected, Non-Complicated Interdigital Phlegmon in Dairy Cows. Animals 9, 129. 

Persson, Y., Katholm, J., Landin, H., Mörk, M.J., 2015. Efficacy of enrofloxacin for the treatment of acute clinical mastitis caused by Escherichia coli in dairy cows. The Veterinary record 176, 673. 

Reksen, O., Sølverød, L., Østerås, O., 2007. Relationships between milk culture results and milk yield in Norwegian dairy cattle. J. Dairy Sci. 90, 4670-4678. 

Rowland, I., Capurso, L., Collins, K., Cummings, J., Delzenne, N., Goulet, O., Guarner, F., Marteau, P., Meier, R., 2010. Current level of consensus on probiotic science--report of an expert meeting--London, 23 November 2009. Gut Microbes 1, 436-439. 

Sandstedt, H., Larsson, L., Kvart, C., 1984. Effect of E. coli ectotoxin on calcium and phosphate concentration in serum of dairy cows. Nord. Vet. Med. 36, 406-407. 

Sheldon, I.M., Lewis, G.S., LeBlanc, S., Gilbert, R.O., 2006. Defining postpartum uterine disease in cattle. Theriogenology 65, 1516-1530. 

Sheldon, I.M., Noakes, D.E., 1998. Comparison of three treatments for bovine endometritis. Vet. Rec. 142, 575-579. 

Signorini, M.L., Soto, L.P., Zbrun, M.V., Sequeira, G.J., Rosmini, M.R., Frizzo, L.S., 2012. Impact of probiotic administration on the health and fecal microbiota of young calves: a meta-analysis of randomized controlled trials of lactic acid bacteria. Res. Vet. Sci. 93, 250-258. 

Smith, G.W., 2005. Supportive therapy of the toxic cow. Vet. Clin. North Am. Food Anim. Pract. 21, 595-614, v. 

Sogstad, Å.M., Fjeldaas, T., Brodshaug, E., 2017. Forfangenhet og forfangenhetsrelaterte klauvlidelser. Nor Vet Tidskr 7, 448-451. 

Sol, J., Sampimon, O.C., Barkema, H.W., Schukken, Y.H., 2000. Factors associated with cure after therapy of clinical mastitis caused by Staphylococcus aureus. J. Dairy Sci. 83, 278-284. 

Steffan, J., Agric, M., Adriamanga, S., Thibier, M., 1984. Treatment of metritis with antibiotics or prostaglandin F2 alpha and influence of ovarian cyclicity in dairy cows. Am. J. Vet. Res. 45, 1090-1094. 

Suojala, L., Simojoki, H., Mustonen, K., Kaartinen, L., Pyörälä, S., 2010. Efficacy of enrofloxacin in the treatment of naturally occurring acute clinical Escherichia coli mastitis. J. Dairy Sci. 93, 1960-1969. 

Taponen, S., Dredge, K., Henriksson, B., Pyyhtiä, A.M., Suojala, L., Junni, R., Heinonen, K., Pyörälä, S., 2003a. Efficacy of intramammary treatment with procaine penicillin G vs. procaine penicillin G plus neomycin in bovine clinical mastitis caused by penicillin-susceptible, gram-positive bacteria--a double blind field study. J. Vet. Pharmacol. Ther. 26, 193-198. 

Taponen, S., Jantunen, A., Pyörälä, E., Pyörälä, S., 2003b. Efficacy of targeted 5-day combined parenteral and intramammary treatment of clinical mastitis caused by penicillin-susceptible or penicillin-resistant Staphylococcus aureus. Acta Vet. Scand. 44, 53-62. 

Thomsen, P.T., Ersbøll, A.K., Sørensen, J.T., 2012. Short communication: Automatic washing of hooves can help control digital dermatitis in dairy cows. J. Dairy Sci. 95, 7195-7199. 

Van Metre, D.C., 2017. Pathogenesis and Treatment of Bovine Foot Rot. Vet. Clin. North Am. Food Anim. Pract. 33, 183-194. 

Vangroenweghe, F., Duchateau, L., Boutet, P., Lekeux, P., Rainard, P., Paape, M.J., Burvenich, C., 2005. Effect of carprofen treatment following experimentally induced Escherichia coli mastitis in primiparous cows. J. Dairy Sci. 88, 2361-2376. 

Vetlis, 2018. Øyepreparater til matproduserende dyr. http://www.vetlis.no/accounts/vetlisWebNo/uploads/userfiles/files/%C3%98YEPREPARATER%20TIL%20MATPRODUSERENDE%20DYR%20rev%202018.pdf. 

Weaver, A., 1997. Joint conditions. . In: Greenough, P., Weaver, A. (Eds.), Lameness in cattle. London, 162-170. 

Østerås, O., 2021. Helsekortordningen Storfe 2020 - Statistikksamling. https://medlem.tine.no/fag-og-forskning/statistikk-2020-for-kukontrollen-og-geitekontrollen/_/attachment/inline/59a4610f-2d7e-4b6f-a37a-7f43c9977306:53e8e6153c6fa6348276b5cc0bc8e9b3a58d6079/Statistikksamling%20husdyrkontrollen%202020.pdf.

​Østerås, O., Sandvik, L., Aursjø, J., Gjul, G.G., Jørstad, A., 1991. Assessment of Strategy in Selective Dry Cow Therapy for Mastitis Control. Journal of Veterinary Medicine, Series B 38, 513-522. ​

​Tabell - Bruk av antibakterielle midler til storfe

Utfyllende kommentarer, opplysninger om eventuell tilleggsbehandling samt dokumentasjon er gitt i terapianbefalingens tekstdel.

Diagnose​
Antibakteriell behandling (a.b.)
Kommentarer

Alvorlig eller moderate kliniske mastitter 

- Sannsynlig penicillinfølsom bakterie 

Innledende: Benzylpenicillinprokain i.m. Unntak: se dokument  

Dag 1-5: Benzylpenicillinprokain i.mam. én gang daglig, kan evnt. reduseres til 4 dager. 

 

Alvorlig eller moderat kliniske mastitter 

- Sannsynlig gramnegativ bakterie 

Vanligvis ingen effekt av antibakteriell behandling.  

Alvorlig eller moderat klinisk mastitt 

- Sannsynlig penicillinresistent stafylokokk 

Innledende: se dokument 

Dag 1-5: Amoksicillin + klavulansyre i.mam. 

Ofte dårlig effekt av antibakteriell behandling. 

 

Mild klinisk mastitt

Innledende: Benzylpenicillinprokain i.m. Unntak: se dokument  

Dag 1-5: Benzylpenicillinprokain i.mam. én gang daglig, kan evnt. reduseres til 4 dager 

Vurdere å avvente behandling til resultatet fra bakteriologisk dyrkning foreligger. 

Mild klinisk mastitt – atrofi, nedsatt produksjon 

  

Behandling kan være aktuelt, fortrinnsvis ved små kjertelforandringer og funn av Str. dysgalactiae eller Str. agalactiae. Behandling forutsetter at prognosen vurderes som god 

Subklinisk mastitt i laktasjonen 

  

Vanligvis ikke a.b. Unntaksvis behandling: Se dokumentet 

Klinisk eller subklinisk mastitt forårsaket av Str. agalactiae 

  

Aktuelle kliniske kasus: Benzylpenicillinprokain i.m. og i.mam.(3- 4 dager) 

Aktuelle subkliniske kasus: Benzylpenicillinprokain i.mam. (3 - 4 dager) 

Det foretas en grundig besetningsutredning (dyrkning) og planmessig bekjempelse 
Sintidsbehandling – Str. dysgalactiae, Str. agalactiae, Str. uberis eller penicillinfølsomme S. aureus Sintidspreparater med penicillin i.mam. i 1 dag på alle fire kjertler Det er en forutsetning at det foreligger bakteriologisk diagnose som indikerer sannsynlig effekt av behandling. 

Sintidsbehandling – penicillinresistente S. aureus 

  

Sintidspreparater med betalaktamaseresistent penicillin, som kloksacillinbenzatin Generelt dårlig behandlingsresultat.  

Avlating av lakterende kjertel 

  

Vanligvis ikke a.b. Unntak: Se dokumentet 

Fødselshjelp 

  

A.b. sjelden aktuelt Unntak: Se dokumentet 

Tilbakeholdt etterbyrd (uten komplikasjoner) 

  

Ikke a.b. Etterbyrden klippes av utenfor vulva 

Akutt metritt (allmennpåkjenning) 

  

Benzylpenicillinprokain i.m. i 5 dager   

Endometritt 

  

Ikke a.b. Prostaglandin i.m. hos kyr med syklisk ovarieaktivitet 

Bakteriell luftveisinfeksjon hos kalv 

  

Benzylpenicillinprokain i.m. i 5-7 dager   

Navleinfeksjon 

  

Benzylpenicillinprokain i.m. i 5-10 dager Prognostisk vurdering: Se dokumentet 

Gastroenteritt med allmennpåkjenning hos kalv (bakteriell) 

  

Trimetoprim-sulfa systemisk Væske i.v. 

Gastroenteritt uten allmennpåkjenning hos kalv 

  

Ikke a.b. 

Elektrolyttoppløsning per os 

Melk (gjerne syrnet) 

Infeksiøs artritt Benzylpenicillinprokain i.m. i minst 5 dager Prognostisk vurdering: Se dokumentet 

Klauvspalteflegmone 

  

Benzylpenicillinprokain i.m. i 3-5 dager Forebyggende tiltak: se dokumentet 

Interdigital dermatitt og hornforråtnelse 

  

A.b. vanligvis ikke aktuelt Lokalbehandling og forebyggende tiltak: Se dokumentet 

Digital dermatitt 

  

A.b. er vanligvis ikke aktuelt verken lokalt eller systemisk Besetningsutredning og planmessig bekjempelse. Lokalbehandling og forebyggende tiltak: se dokumentet 
Forfangenhetsrelaterte klauvlidelser med sekundær infeksjon A.b. sjelden aktuelt Lokalbehandling og forebyggende tiltak: Se dokumentet 

Bakteriell øyeinfeksjon 

  

Øyesalve med kloksacillin 

Alternativ: Øyesalve med klortetrasyklin 

  

Dyptgående infisert sår 

  

Benzylpenicillinprokain i.m. eller valg av antibakterielt middel etter dyrkning og resistensbestemmelse   

Utbredt bakteriell hudinfeksjon 

  

Benzylpenicillinprokain i.m.   

Enkle kirurgiske inngrep (i felt) 

  

A.b. bør være uaktuelt Forutsetter aseptikk 

Laparotomi i felt 

  

Penicillin profylaktisk (benzylpenicillin-Na i.v.) Ved betydelig infeksjonsfare: Aktuelt å fortsette systemisk behandling med benzylpenicillinprokain i 1-3 påfølgende dager 

Publisert: 25.07.2022

​Fant du det du lette etter?