​​​​​​​​​​​​​​Innledning 

De fleste infeksjonssykdommene hos gris her i landet er multifaktorielle. Det betyr at et komplisert samspill mellom smittestoffet som forårsaker sykdommen, andre smittestoffer, grisenes motstandskraft, driftsopplegg og miljøfaktorer er avgjørende for hvorvidt det oppstår et besetningsproblem eller ikke. Ved slike sykdommer oppnår en sjelden eller aldri gode og varige resultater ved bruk av antibakterielle midler alene. 

Når det foreligger et besetningsproblem, skal det: 

  • ​tas egnede prøver for diagnostikk av sykdomsårsak(er) og/eller foretas obduksjon 
  • ved påvisning av spesifikk infeksjon foretas resistensundersøkelse når dette er relevant
  • gjennomføres grundig analyse av miljø- og driftsforhold med sikte på tiltak som kan styrke grisenes motstandskraft og redusere smittepresset
  • vurderes om en kan forebygge ved systematisk vaksinasjon 
  • vurderes om en kan forebygge ved bruk av ikke antibakterielle midler, for eksempel probiotika 
  • vurderes om det er hensiktsmessig å bekjempe problemet ved medisinsk sanering (for eksempel for svinedysenteri eller skabb), fullstendig bytte av besetning (for eksempel nysesyke og smittsom lunge- og brysthinnebetennelse) eller utslakting (for slaktegrisebesetninger)

Ved behandling av bakterielle infeksjoner er det viktig å starte terapien tidlig i infeksjonsforløpet. Det er også vesentlig å gi tilstrekkelig høye doser, spesielt i starten av en behandling. Varighet av behandling må baseres på generelle retningslinjer for type infeksjon og agens, men annen sykdom, dyrets immunstatus og miljøforhold er av betydning. God støttebehandling kan bidra til kortere behandlingsvarighet og redusert forbruk av antibiotika. 

I terapianbefalingene til gris er det lagt vekt på å overholde de overordnede prinsippene for bruk av antibakterielle midler til produksjonsdyr. Listen over anbefalte første- og andrevalg av virkestoff må hele tiden være gjenstand for kritisk vurdering og ved behov revisjon. Virkestoff foreslått som andrevalg brukes når resistensundersøkelser eller erfaringer fra tidligere tilfeller i besetningen tilsier at skifte av behandling, samt farmakologiske vurderinger som tilsier at et annet legemiddel er nødvendig for å oppnå effekt. Når det gjelder doseringer og tilbakeholdelsestider vises det til godkjent preparatomtale eller Felleskatalogen over preparater i veterinærmedisinen og øvrig relevant faglitteratur. 

Rutinemessig bruk av antimikrobielle midler skal ikke forekomme over lengre perioder.  

Ved alvorlige og vedvarende besetningsproblemer bør Helsetjenesten for svin kontaktes for å bidra til problemløsning.

Omtale av en del aktuelle lidelser  

Sykdommer i luftveiene 

Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse 

Etiologi

Lidelsen forårsakes av infeksjon med Actinobacillus pleuropneumoniae. I Norge har A. pleuropneumoniae  serotype 8 dominert ved akutte sykdomsutbrudd de siste 20-25 årene. 

Diagnostikk 

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske funn, registreringer ved sykdomskontrollen på slakteriet og eventuell patoanatomisk undersøkelse av lunger fra slaktegriser. Ved akutte utbrudd med dødsfall bør det foretas obduksjon og bakteriologisk undersøkelse. I forbindelse med besetningsutredninger er det aktuelt å undersøke blodprøver for antistoffer mot ulike serotyper av bakterien. 

Forebyggende tiltak ​

Unngå introduksjon av A. pleuropneumoniae til SPF-besetninger (Spesifikk Patogen Frihet) samt unngå introduksjon av nye serotyper og blanding av griser med ulik immunstatus ved innkjøp av dyr. Viktige tiltak ellers er seksjonering, puljedrift med alt inn/alt ut, optimalisering av miljøet og å unngå overbelegg. Det er varierende erfaring med vaksinasjon, men det kan bidra til å forebygge akutte utbrudd og derved redusere antall dødsfall og forbruket av antibiotika. 

Behandling 

Akutt syke griser behandles med benzylpenicillinprokain i øvre del av doseringsintervallet. Ved spesielt alvorlige utbrudd kan det være aktuelt å vurdere behandling av hele avdelinger. Vurder bruk av NSAID. 

Sanering 

Sanering med bytte av besetning er å foretrekke fremfor medisinske saneringer. Det er gjennomført en del forsøk på medisinsk sanering for A. pleuropneumoniae, men det har vist seg vanskelig å bli fri for alle serotypene. 

Nysesyke 

Etiologi

​Smittsom nysesyke, progressiv atrofisk rhinitt, forårsakes av infeksjon med toksinproduserende varianter av Pasteurella multocida i samspill med andre infeksjoner (blant annet Bordetella bronchiseptica) og miljøfaktorer.  Nysesyke forekommer sjeldent i norske svinebesetninger. 

Diagnostikk

Ved karakteristiske symptomer på flere griser kan diagnosen med stor sikkerhet stilles på grunnlag av kliniske funn. Diagnosen kan verifiseres ved undersøkelse av tryner fra slaktegriser, og ved nesesvabring med påvisning av toksinproduserende P. multocida.  

Forebyggende tiltak

Innkjøp av gris bør skje fra én fast leverandør hvor grisene er klinisk frie for nysesyke. Det er viktig å sikre godt miljø for spedgriser og nyavvendte smågriser. I besetninger med vedvarende problemer bør purkene vaksineres. 

Behandling

Det er vanligvis ikke nødvendig å behandle med antibiotika i besetninger med nysesyke. Det har ingen hensikt å behandle griser som har utviklet skeive tryner. I den akutte fasen av et utbrudd kan det en sjelden gang, inntil purkene er gjennomvaksinerte, være aktuelt å vurdere forebyggende medisinering av spedgrisene med antibiotika. Førstevalget er benzylpenicillinprokain.

Sanering

Den eneste sikre måten å sanere for nysesyke er ved bytte av besetningen. 

Smittsom grisehoste (mykoplasmalungebetennelse) 

Etiologi

Norge ble erklært fritt for smittsom grisehoste i 2010. Smittsom grisehoste forårsakes av infeksjon med Mycoplasma hyopneumoniae. Lidelsen kan kompliseres og forverres av sekundær infeksjon med P. multocida, streptokokker eller Trueperella pyogenes.  

Diagnostikk

Hvis det oppstår mistanke om smittsom grisehoste i en svinebesetning, skal det straks tas kontakt med Helsetjenesten for svin for å iverksette relevant prøvetaking (lunger til patoanatomisk undersøkelse og blodprøver for undersøkelse med henblikk på antistoffer) og tiltak for å forebygge spredning av eventuell smitte. 

Forebyggende tiltak

I dagens situasjon består forebyggende tiltak i å unngå at smitten kommer inn igjen i den norske svinepopulasjonen i forbindelse med import av griser. 

Behandling

Ved nyinfeksjon med M. hyopneumoniae i en fullt mottakelig besetning kan det oppstå meget alvorlige sykdomsutbrudd som må behandles. Behandling i slike tilfeller er tiamulin.  

I endemisk infiserte besetninger behandles smittsom grisehoste vanligvis ikke med antibiotika.

Sanering

Det finnes en god metode for medisinsk sanering for M. hyopneumoniae med bruk av tiamulin. Ved bekreftet diagnose vil Helsetjenesten for svin umiddelbart sette i verk tiltak med tanke på raskest mulig sanering. I en forberedelsesfase kan det være aktuelt å vaksinere for å stabilisere situasjonen i besetningen og redusere smittepresset overfor andre besetninger. 

Annen bakteriell lungeinfeksjon 

Bakterier som i tillegg til A. pleuropneumoniae isoleres hyppigst fra betente lunger hos gris er P. multocida, Streptococcus spp, T. pyogenes og Mycoplasma hyorhinis. Disse bakteriene finnes også hos friske griser og de opptrer oftest som komplikasjoner til virusinfeksjoner (Porcint circovirus 2 (PCV2) eller pandemisk influensa A H1N1 virus) og M. hyopneumoniae (i populasjoner hvor dette smittestoffet finnes). I slike situasjoner bør det settes inn forebyggende tiltak som for eksempel vaksinering mot primærinfeksjonen. Som førstevalg anbefales benzylpenicillinprokain, mens andrevalget er amoksicillin eller trimetoprim-sulfa. Det er vanligvis ikke behov for å behandle med henblikk på M. hyorhinis ved luftveislidelser. 

Hos spedgriser forekommer det av og til hoste og pneumoni på grunn av infeksjon med B. bronchiseptica (“kikhoste”). I slike tilfeller er førstevalget trimetoprim-sulfa. 

Mage- tarmlidelser 

​​Spedgrisdiaré

Etiologi 

Den vanligste årsaken til diaré hos spedgriser i Norge er infeksjon med enterotoksinproduserende Escherichia coli. 

Diagnostikk 

Diagnosen baseres på kliniske observasjoner av diaré og dehydrering, men bør verifiseres ved bakteriologisk dyrkning med typing og resistensundersøkelse av eventuelle kolibakterier. Det bør tas prøver fra eller obduseres flere ubehandlede griser. 

Forebyggende tiltak 

Korrekt gjennomført vaksinering har erfaringsmessig meget god forebyggende effekt ved kolidiaré hos spedgriser. Det er viktig å sikre at alle spedgrisene får tilstrekkelig med råmelk og purkemelk. Fødebingene skal være reine og tørre med et godt fungerende smågrishjørne. Hvis det har vært problemer med diaré på spedgrisene, anbefales desinfeksjon etter vasking mellom hvert innsett i fødebingene. Tomtid med god opptørking mellom innsettene er viktig.  

Behandling 

Det er meget viktig at affiserte spedgriser også gis støtteterapi i form av væske og elektrolytter.  

Ved akutt diaré uten allmennpåkjenning anbefales behandling i form av væske og elektrolytter.  Ved allmennpåkjenning anbefales trimetoprim-sulfa, fortrinnsvis gitt som peroralt preparat. Som andrevalg anbefales amoksicillin. Behandlingen bør gis i minst tre dager.  

Avvenningsdiarè 

Etiologi 

Dette er en utpreget multifaktoriell tilstand der ulike stressfaktorer fører til forstyrrelser i den normale tarmfunksjonen med påfølgende sekundær oppvekst av patogene tarmmikrober. E. coli regnes som den vanligste mikroben i denne sammenheng. Mulighet for infeksjon med Brachyspira  spp, Lawsonia intracellularis eller diaré forårsaket av infeksjon med PCV2 (postweaning multisystemic wasting syndrome (PMWS)) bør også vurderes. 

Diagnostikk 

Diagnosen baseres på klinikk. Siden avvenningsdiare ofte opptrer som et besetningsproblem, bør klinisk diagnose følges opp med bakteriologisk dyrkning med typing og resistensundersøkelse, og eventuelt med obduksjoner. 

Forebyggende tiltak 

Det er viktig å optimalisere miljøet og rutinene for fôring og stell i forbindelse med avvenningen. Bruk av avvenningstorv har vist seg å være effektivt mot oppvekst av E. coli. Positiv effekt har en også ved tilsetning av organiske syrer i fôret og ved bruk av probiotika. Det er utviklet vaksiner som har vist god effekt, men disse er i dag kun tilgjengelig på godkjenningsfritak i Norge. Medisinsk bruk av sinkoksid er ikke tillatt i EU eller Norge etter juni 2022.  

Behandling 

Ved sterk allmennpåkjenning må terapien innledes parenteralt, men kan fortsettes peroralt.  Behandling av enkeltdyr eller hele binger må vurderes ut fra den aktuelle situasjonen. Anbefalt behandling er trimetoprim-sulfa eller amoksicillin dersom det er avvenningsdiaré med E. coli. Som støtteterapi er det viktig med fri tilgang på væske og elektrolytter. 

Ødemsyke 

Etiologi 

Ødemsyke forårsakes av spesielle toksinproduserende stammer av E. coli. Toksinet, VT2e/Stx2e, fører til skade på blodkar og gir væskeutsiving til ulike vev, blant annet i underhudsvevet og i sentralnervesystemet. Ødemsyke opptrer oftest i løpet av de to første ukene etter avvenning. 

Diagnostikk 

Grisene får ofte ustø gange, sentralnervøse forstyrrelser og en “pipende” stemme. I en del tilfeller finner en døde griser uten forutgående symptomer. Ved obduksjon finner en ødemer i forskjellige organer, og ved dyrkning og PCR-testing påvises VTE2e/Stx2e-produserende E. coli.  

Forebyggende tiltak 

Det er viktig å optimalisere miljøet og rutinene for fôring og stell før og etter avvenning. Det finnes gode markedsførte toksoidvaksiner for å forebygge ødemsyke  

Behandling 

Behandling av griser som har symptomer på ødemsyke gir ofte dårlig resultat. Behandling av enkeltdyr eller hele binger må vurderes ut fra den aktuelle situasjonen. Aktuelt behandlingsregime er  trimetoprim-sulfa eller amoksicillin kombinert med enkeltdose av egnet glukokortikoid eller NSAID.  

Nekrotiserende enteritt 

Etiologi 

Nekrotiserende enteritt, tarmbrann, er en meldepliktig B-sykdom. Til nå har tilstanden bare vært diagnostisert i noen få besetninger i Rogaland og sørlige deler av Vestland. Clostridium perfringens type C forårsaker sykdommen. Bakterien er sporedannende og derved meget motstandsdyktig overfor vask og desinfeksjon.  

Diagnostikk 

Sykdomsforløpet kan være dramatisk med høy dødelighet på spedgriser. Ved mistanke om nekrotiserende enteritt skal det obduseres, og diagnosen skal verifiseres ved laboratorieundersøkelse av tarminnhold. Avføringsprøver er ikke egnet. Dette er en B-sykdom som ved mistanke eller påvisning skal rapporteres til Mattilsynet.  

Forebyggende tiltak 

God daglig hygiene og gode driftsrutiner uten overbelegg i fødeavdelingen er viktige forebyggende tiltak. I forbindelse med akutte sykdomsutbrudd er det vanlig å iverksette vaksinering av purkene. Forutsatt at spedgrisene får tilstrekkelig med råmelk, er griser etter vaksinerte purker godt beskyttet mot sykdom forårsaket av C. perfringens type C.  Vaksinen er per i dag ikke registrert i Norge. 

Behandling 

Behandling av syke griser er vanligvis ikke aktuelt på grunn av det raske forløpet. En kan vurdere forebyggende behandling av kullsøsken til syke griser med benzylpenicillinprokain. 

Koksidiose 

Etiologi 

Koksidiose forårsakes av Cystoisospora suis. 

Diagnostikk 

Diagnosen baseres på klinisk observasjon av kremgul/kittfarget diaré hos en til tre uker gamle griser. Diagnosen bør verifiseres ved påvisning av oocyster i avføringsprøver. Samleprøver er egnet for diagnostikk, men prøver må tas tidligst en til to dager etter symptomdebut  

Forebyggende tiltak 

God daglig bingehygiene er meget viktig i likhet med rutiner for vask og desinfeksjon mellom innsett. Toltrazuril gitt per os i løpet av tredje til femte levedag har god forebyggende effekt. Mellom hvert innsett anbefales vask med varmt vann (70°C). 

Behandling 

Det anbefales ikke behandling av griser som allerede har utviklet diaré på grunn av infeksjon med C. suis, men i tidlig fase av et utbrudd kan det være aktuelt å behandle resten av kullet med toltrazuril.  

Svinedysenteri 

Etiologi

Svinedysenteri forårsakes av sterkt hemolyserende Brachyspira spp., i hovedsak B. hyodysenteriae. Påvisning av svinedysenteri er sjeldent i Norge. 

Diagnostikk 

Svinedysenteri forekommer hyppigst hos griser fra avvenning til 5-6 måneders alder. Ved akutte utbrudd ses grålig, slimete eller tydelig blodtilblandet avføring. Lidelsen rammer ofte mange griser i aktuell alder. Diagnosen må verifiseres ved påvisning av B. hyodysenteriae i svaberprøver fra endetarmen på minst 10 ubehandlede griser med diaré.  

Forebyggende tiltak 

Innkjøp fra besetninger som er fri for svinedysenteri og gode smittehygieniske rutiner ved innslusing av folk og utlasting av griser er viktig.  

Behandling 

Akutt syke griser behandles innledningsvis med tiamulin injeksjon. Det må i hvert tilfelle vurderes om det er behov for å behandle hele avdelinger peroralt med tiamulin via drikkevannet.  

Sanering 

I kombinertbesetninger og smågrisproduserende besetninger anbefales medisinsk sanering med tiamulin så raskt som mulig. Saneringen skal foregå i sommerhalvåret. Sanering i slaktegrisbesetninger foretas fortrinnsvis ved utslakting. 

Spirokjetal diaré 

​​Etiologi 

Tilstanden forårsakes av svakt hemolyserende Brachyspira spp, hovedsakelig B. pilosicoli. 

Diagnostikk 

Lidelsen kan ligne på milde former av svinedysenteri, og en er avhengig av bakteriologisk diagnose for å skille sikkert mellom disse tilstandene. 

Forebyggende tiltak 

Det må legges vekt på optimalisering av miljø og fôring.  

Behandling 

Behandling er ofte ikke nødvendig. Hvis det vurderes aktuelt å iverksette behandling anbefales medisinering med tiamulin i drikkevann.  

Sanering 

Det anbefales ikke å forsøke med medisinsk sanering for B. pilosicoli. 

Tarmadenomatose 

Etiologi 

Lidelsen opptrer fra to til tre uker etter avvenning eller som akutt hemoragisk proliferativ enteropati særlig hos ungpurker. Bakterien L. intracellularis forårsaker lidelsen og er svært utbredt i norske svinebesetninger. Tarmadenomatose som klinisk sjukdom relateres nesten alltid til uheldige forhold ved miljø, drift og/eller fôring. I en del besetninger foreligger det et samspill mellom infeksjon med L. intracellularis og PCV2 eller forutgående avvenningsdiaré.

Diagnostikk 

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske observasjoner og spesifikke obduksjonsfunn supplert med immunhistokjemisk påvisning av bakterien i affiserte tarmpartier. Det bør obduseres minst 3-5 griser. Det er viktig med spesifikk diagnose som grunnlag for valg av riktig profylakse og behandling.  

​Forebyggende tiltak  

​Ved kronisk tarmadenomatose hos gris etter avvenning skal en prioritere å rette på disponerende forhold ved drift, miljø og fôring. Flere vaksiner er godkjente i Norge. Vaksinasjon kan bidra til reduksjon av klinisk sykdom, bedre tilvekst og redusert bruk av antibiotika.

I besetninger hvor det erfaringsmessig er problemer med akutte dødsfall på innkjøpte ungpurker som følge av den hemoragiske formen av tarmadenomatose, anbefales vaksinasjon av ungpurkene før levering fra avlsbesetningen.  

Behandling 

Syke griser behandles innledningsvis ved injeksjon med tiamulin. Deretter kan hele binger eller avdelinger behandles peroralt i drikkevann. Under et akutt utbrudd av den hemoragiske formen på ungpurker kan forebyggende behandling med tiamulin til alle ungpurker i samme pulje være indisert.

Sanering 

Medisinsk sanering av L. intracellularis anbefales ikke.

Urinveier, jur og kjønnsorgan 

​​Urinveisinfeksjon (cystitt, pyelonefritt)  

Etiologi 

E. coli synes å være den dominerende årsaken til urinveisinfeksjoner hos purker her i landet. Andre aktuelle mikrober er T. pyogenes, streptokokker og stafylokokker.  

Diagnostikk 

Diagnosen må ofte baseres på kliniske observasjoner. Hvis det dreier seg om et besetningsproblem, bør det i forbindelse med slakting eller dødsfall tas ut organer for bakteriologisk undersøkelse og resistensbestemmelse. 

​Forebyggende tiltak 

God hygiene og fri tilgang på drikkevann av god kvalitet er viktig. Surgjøring av urinen kan forsøkes. Purker med tydelige, vedvarende symptomer bør slaktes da det er vanskelig å oppnå varig effekt av behandling. I besetninger hvor urinveisinfeksjon hos purker er et problem skal råne ikke brukes til bedekning. 

Behandling 

Førstevalget er trimetoprim-sulfa eller amoksicillin. Ved påvisning av Actinobaculum suis er førstevalget penicillin.   

​Melkemangel hos purke  

Etiologi 

Melkemangel, grisingsfeber og MMA (mastitt, metritt og agalakti) er begreper som har vært vanlig brukt om dette syndromet i Norge, men som nå kalles post partum dysgalactia syndrome (PPDS). Både infeksiøse og ikke-infeksiøse årsaker kan gi melkemangel hos purker. En del tilsynelatende klinisk friske purker kan også ha melkemangel. Det kan derfor være vanskelig å gi riktig behandling og foreslå gode forebyggende tiltak. 

Infeksiøse årsaker  

Mastitt kan forårsakes av koliforme bakterier (E. coli, Klebsiella spp., Enterobacteriaceae). Kolimastitter hos purke er i stor grad selvhelbredende i den forstand at bakteriene blir borte fra juret i løpet av få dager, men melkeytelsen kan bli redusert eller borte uten behandling. 

Metritt forårsaket av koliforme bakterier kan også være en årsak til melkemangel, men til tross for at flytninger forekommer relativt ofte er det få reelle metritter.  

Urinveisinfeksjoner er en tredje mulig årsak til melkemangel. 

Endotoksemier kan også forekomme i forbindelse med forstoppelse. 

Ikke-infeksiøse årsaker 

Mangelfull nedgivning, aggressive og stressede purker etter fødsel.  

Magre eller feite purker ved grising.  

Dårlig vanntilgang før og etter grising.  

Dårlig utviklet jurvev (sjelden). 

Andre lidelser

Andre lidelser som påvirker purkenes allmenntilstand (magesår, beinproblemer mm.) kan også forårsake melkemangel. 

Diagnostikk 

Grundig klinisk undersøkelse av purkene for å diagnostisere konkrete lidelser (mastitt, metritt, urinveisinfeksjoner, forstoppelse og ledd- og klauvlidelser mm.) er viktig, samt undersøke grisungene med henblikk på melkemangel.  

Redusert matlyst og moderat forhøyet temperatur hos purkene det første døgnet etter grising er normalt. Det er vanligvis lite aktuelt å ta melkeprøver for bakteriologisk undersøkelse i forbindelse med rutinediagnostikk av mastitt hos purker.  

Forebyggende tiltak

Hvis melkemangel forekommer i mer enn 10-15 % av grisingene, regnes det som et besetningsproblem. Det bør i så fall foretas en grundig gjennomgang av rutinene for fôring, flytting og oppstalling av purkene.  

I drektighetstiden skal purkene fôres etter hold og ha tilgang på grovfôr. Purkene bør flyttes inn i fødebingen minst fem dager før forventet grising. Purkene skal tildeles redebyggingsmateriale 3 døgn før forventet grising og bør ha fri tilgang på grovfôr av god kvalitet. De skal opp på beina og bevege seg rundt i bingen så snart som mulig etter fødsel. Det er viktig med god hygiene i fødebingene. 

Behandling

Ved mastitt og eventuelt metritt anbefales trimetoprim-sulfa eller amoksicillin kombinert med oksytocin og NSAID. Behandlingen gjentas ved behov. Ved melkemangel uten feber eller allmennpåkjenning anbefales bare NSAID, eventuelt i kombinasjon med oksytocin. 

Mastitt senere enn én uke etter grising 

Etiologi 

Mastitter i dette tidsrommet er oftest forårsaket av grampositive bakterier (streptokokker eller stafylokokker). Lidelsen opptrer gjerne i tilknytning til avvenningen og har ofte sammenheng med skader på spenene. Lang dietid angis å disponere for lidelsen. Infeksjonen kan utvikles videre til abscesser med varierende bakterieflora. 

Diagnostikk 

Diagnosen stilles på grunnlag av klinisk påvisning av fast og eventuelt hoven og øm jurkjertel.  

Forebyggende tiltak

Kullutjevning, tilskuddsfôr til smågrisene, rikelig bruk av strø og god bingehygiene forebygger mastitt. Purker som har kronisk mastitt bør sjaltes ut. Purker med oppbrudd/fistel isoleres fra friske purker. 

Behandling 

Førstevalget er benzylpenicillinprokain med støttebehandling med NSAID.  

Metritt/flytninger fra vulva 

Etiologi 

Metrittene forårsakes oftest av infeksjon med E. coli. I sjeldnere tilfeller foreligger det infeksjon med streptokokker, stafylokokker eller T. pyogenes. 

Diagnostikk 

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske observasjoner og ved patoanatomisk og mikrobiologisk undersøkelse av kjønnsorganer fra purker som slaktes. 

Forebyggende tiltak 

Tilstanden forebygges ved generelt god hygiene. Fødselshjelp skal utføres hygienisk, og unødvendig fødselshjelp bør unngås. Når det foreligger et besetningsproblem, skal en ikke bruke råne til bedekning. 

Behandling 

Trimetoprim-sulfa eller amoksicillin er førstevalg. Purker med kroniske flytninger fra vulva og uten allmennpåkjenning bør slaktes. 

Bevegelsesapparatet 

Leddbetennelse  

Spedgriser 

Etiologi 

De vanligste årsakene til leddinfeksjoner i denne aldersgruppen er streptokokker (hyppigst Streptococcus dysgalactiae subsp. equisimilis) og stafylokokker, i sjeldnere tilfeller E. coli, Haemophilus parasuis eller T. pyogenes. 

Diagnostikk 

Eksakt etiologisk diagnose kan bare stilles på grunnlag av bakteriologisk undersøkelse. Ved vedvarende besetningsproblemer bør det derfor foretas bakteriologisk undersøkelse for å fastslå bakterietype og resistensmønster. Differensialdiagnostisk er det viktig å skille mellom infeksiøse og ikke-infeksiøse haltheter (oftest traumer og blødninger under klauver). 

Forebyggende tiltak 

Det må søkes etter disponerende faktorer ved miljø og drift. Det er viktig å sikre at nyfødte griser får tilstrekkelig med råmelk og en varm, tørr og trekkfri liggeplass. Tildeling av rikelig med strø reduserer forekomsten av skader i hud eller klauver. I besetninger hvor leddbetennelse er et vedvarende problem anbefales filing av tenner, desinfeksjon av navler, skjerping av hygiene ved kastrering og grundig vask og desinfeksjon mellom hvert innsett i fødebingene.  

Behandling 

Som førstevalg anbefales benzylpenicillinprokain. Det anbefales bruk av NSAID i tillegg til antibiotika. Behandlingen må starte så tidlig som mulig. Spedgrisene bør derfor inspiseres to ganger daglig med henblikk på haltheter. Griser med uttalt, kronisk leddbetennelse bør avlives. 

Eldre griser 

Etiologi 

De vanligste årsaker til infeksjoner i ledd hos griser etter avvenning er streptokokker (hyppigst Str. dysgalactiae subsp. equisimilis), stafylokokker, Erysipelothrix rhusiopathiae (se egen omtale), H. parasuis (se egen omtale) og T. pyogenes. P. multocida har også vært påvist som årsak til polyartritter og tendovaginitter hos gris. Mycoplasma hyosynoviae og M. hyorhinis kan være årsak til leddinfeksjoner, oftest hos griser fra 30-40 kg og oppover. 

Diagnostikk 

Eksakt etiologisk diagnose kan bare stilles på grunnlag av bakteriologisk undersøkelse. Hos slaktegriser og unge avlsdyr er det svært viktig å skille haltheter på grunn av infeksiøse arthritter fra haltheter på grunn av ikke-infeksiøse årsaker (osteokondrose eller traumer). 

Forebyggende tiltak 

Tilstanden forebygges gjennom generelle forbedringer av miljø og hygiene. Det anbefales seksjonert drift med “alt inn – alt ut” og innkjøp fra faste og så få besetninger som mulig. 

Behandling 

Førstevalget til behandling er benzylpenicillinprokain. Det er viktig at behandlingen starter så tidlig som mulig. Det anbefales også bruk av NSAID. Griser med alvorlige, kroniske leddinfeksjoner bør avlives. 

Mistanke om infeksjon med mykoplasma bør verifiseres med agenspåvisning (molekylærbiologisk). Anbefalt behandling i slike tilfeller er tiamulin. 

Klauvbetennelse hos purke 

Etiologi 

Klauvbetennelse kan oppstå etter infeksjon av diverse agens, ofte som blandingsinfeksjoner med pyogene bakterier (som T. pyogenes) og anaerobe bakterier (som Fusobacterium necrophorum). Infeksjoner forekommer hyppigst i kronranden, ved forråtnelse i ballehornet, ved sår i klauvspalten og i sprekker i klauvens sidevegg eller i den hvite linje. Ved sprekker i klauvhornet kan det være tydelig halthet uten at det foreligger infeksjon. 

Diagnostikk 

Diagnosen baseres på klinikk. Ved utredning av et besetningsproblem kan det være hensiktsmessig med undersøkelse av klauver fra purker som slaktes. 

Forebyggende tiltak 

Det er viktig å gi purkene et miljø som gir liten risiko for skader på klauvene, bl.a. tørre binger, tørr talle i kombinasjon med et godt betonggulv. Små innerklauver er en risikofaktor, og vurderes ved utvalg av avlsdyr. Risikoen for klauvskader er størst i besetninger med stort spalteareal, og mange terskler/nivå forskjeller i bingene. 

Behandling 

Klauvinfeksjoner behandles med benzylpenicillinprokain, og behandling må igangsettes svært tidlig i forløpet. I tillegg gis NSAID.  Ved besetningsproblem kan fotbad vurderes. Purker med alvorlige klauvskader, eventuelt med infeksjon, skal slaktes/avlives da prognosen er svært dårlig. 

Hud 

Eksudativ epidermitt (soteksem, seborrhoe) 

Etiologi 

Eksudativ epidermitt er en akutt, generell hudbetennelse hos spedgriser som forårsakes av Staphylococcus hyicus. Lidelsen forekommer særlig i kull etter ungpurker og i forbindelse med skader i huden. Dårlig bingehygiene og overbelegg disponerer for lidelsen. 

Diagnostikk 

Diagnosen stilles som regel på grunnlag av kliniske observasjoner.  Bakteriologisk undersøkelse med resistensbestemmelse bør gjennomføres ved tilbakevendende utfordringer eller besetningsproblem med eksudativ epidermitt. 

Forebyggende tiltak 

Vær spesielt oppmerksom på lidelsen i perioder med stor andel ungpurker, for eksempel i forbindelse med oppstart av besetninger. Godt miljø og god bingehygiene med strø og varm liggeplass er viktig for å unngå hudskader. Det er viktig å iverksette tiltak for at ungpurkene, spesielt innkjøpte purker, integreres med eldre purker i besetningen for å erverve best mulig immunitet. Ved spesielt alvorlige, vedvarende utbrudd kan en også vurdere bruk av autogenvaksine. 

Behandling 

Behandling med antibiotika må settes inn så raskt som mulig for å oppnå god effekt. Førstevalg er behandling med trimetoprim-sulfa. Ekstra vann og/eller elektrolyttoppløsning er viktig for helbredelse. Skånsom vask av utsatte smågriser med såpe og vann kan forsøkes. Behandling av kraftig angrepne griser har ofte skuffende effekt. ​

Navleinfeksjon 

Etiologi 

Diverse agens (streptokokker, stafylokokker, T. pyogenes, E. coli). 

Diagnostikk 

Stilles på grunnlag av kliniske observasjoner. 

Forebyggende tiltak 

God hygiene og godt med strø i binger ved fødsel og til spedgriser. Desinfeksjon av navlen ved fødsel kan bidra til færre infeksjoner. 

Behandling 

Det er sjeldent nødvendig å behandle, men dersom behandling er nødvendig, er benzylpenicillinprokain førstevalget. 

Bogsår 

Etiologi 

Bogsår forårsakes primært av trykkskader mot hardt underlag, og ses hyppigst hos tynne purker og purker som av ulike årsaker ligger mye. Sekundært kan det oppstå bakteriell infeksjon med diverse agens i sårene (streptokokker, stafylokokker, T. pyogenes). 

Forebyggende tiltak 

For å unngå bogsår er det alltid viktig å følge med på holdet hos purkene. Underlaget i fødebingen bør være overflatebehandlet og det skal brukes godt med strø/mykt underlag i dieperioden. Det er av stor betydning at bogsår oppdages tidlig og at tiltak blir satt inn umiddelbart.  

Behandling 

Det er vanligvis ikke aktuelt å behandle med antibiotika, men behandling med NSAID er ofte indisert. 

Infeksjoner ved kirurgiske inngrep 

Etiologi 

Diverse agens (streptokokker, stafylokokker, T. pyogenes). 

Forbyggende tiltak 

Det anbefales ikke rutinemessig bruk av antibiotika forbyggende ved kirurgiske inngrep som kastrering av spedgriser eller operasjon for brokk eller kryptorkisme hos smågriser. 

Behandling 

Ved eventuell behandling er førstevalget benzylpenicillinprokain sammen med NSAID. 

Mellomørebetennelse 

Etiologi 

Diverse agens (streptokokker, stafylokokker, T. pyogenes).  

Diagnostikk 

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske observasjoner, eventuelt obduksjonsfunn. Lidelsen opptrer vanligvis sporadisk, sjelden som et omfattende besetningsutbrudd. 

Forbyggende tiltak 

Unngå predisponerende faktorer til infeksjoner i ytre del av øret, for eksempel skabbmidd. Infeksjoner i ytre del av øret kan spre seg til mellomøret. 

Behandling 

Tidlig behandling er avgjørende for god effekt. Første valg er benzylpenicillinprokain.  

Halesår 

Etiologi 

Halebiting har sammenheng med uheldige forhold ved drift og miljø. Bittsår på halen kompliseres ofte med infeksjon med T. pyogenes som lett spres med lymfe og blod til regionale lymfeknuter og andre organer (pyemi). 

Diagnostikk 

Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske observasjoner. 

Forebyggende tiltak 

Tilstanden forebygges ved optimalisering av miljø, drift og fôring. Grisen(e) som biter bør tas over i egen binge, alternativt tas de halebitte grisene ut. 

Behandling 

Eventuell behandling med antibiotika må settes inn så raskt som mulig etter at skaden har oppstått. Førstevalget er benzylpenicillinprokain.  

Sentralnervesystemet 

Meningitter 

Etiologi 

Tilstanden ses hyppigst hos spedgriser og griser etter avvenning. De vanligste årsaker er infeksjoner med streptokokker og H. parasuis (transportsyke). I mange land er Streptococcus suis årsak til alvorlige utbrudd av meningitter hos smågriser.  Tilstanden ses sporadisk i norsk svineproduksjon og store utbrudd er sjeldne. 

Diagnostikk 

Sikker etiologisk diagnose stilles etter obduksjon med bakteriologisk undersøkelse.  

Forebyggende tiltak 

Godt management og drift er viktig for å forebygge tilstanden. 

Behandling 

Behandling med benzylpenicillinprokain er førstevalget. 

Generelle infeksjoner (sepsis) 

Transportsyke (Glässer) 

Etiologi 

Infeksjon med H. parasuis. Problemet ses særlig i forbindelse med flytting eller sammenblanding av smågriser, og av og til ved omsetning av avlsdyr. 

Diagnostikk  

Diagnosen stilles på grunnlag av klinikk, obduksjonsfunn og bakteriologisk undersøkelse. 

Forebyggende tiltak 

I besetninger hvor det erfaringsmessig oppstår problemer med Glässer på grisene i forbindelse med flytting eller omsetting, bør en vurdere rutinemessig vaksinasjon. 

Behandling 

Behandling med benzylpenicillinprokain. 

Kolisepsis 

Etiologi 

Generalisert infeksjon med E. coli som opptrer sporadisk hos griser opp til tre ukers alder. 

Diagnostikk 

Diagnosen er basert på sepsisbilde ved obduksjon og påvisning av E. coli fra flere organer. Det bør foretas resistensbestemmelse. 

Forebyggende tiltak 

Tilstanden forebygges ved vaksinasjon av purkene, optimalisering av miljøet og ved å sørge for at alle spedgrisene får råmelk og adekvat jerntilførsel. God daglig hygiene i fødebingene er nødvendig.  

Behandling 

Førstevalget er trimetoprim-sulfa eller amoksicillin. Det kan være aktuelt å behandle alle griser i et kull. 

Streptokokksepsis 

Etiologi 

De vanligste årsakene til streptokokksepsis hos gris er infeksjon med betahemolytiske streptokokker gruppe C og L. Infeksjon med Str. suis har ikke vært noe stort problem hos gris i Norge. 

Diagnostikk 

Diagnosen stilles på grunnlag av obduksjon med påfølgende bakteriologi.  

Forebyggende tiltak 

Godt management og drift er viktig for å forebygge tilstanden Det er viktig å sørge for at alle spedgrisene får råmelk og søke å optimalisere miljøet inkludert god daglig hygiene i fødebingene.  

Behandling  

Benzylpenicillinprokain.  

​Rødsyke 

Etiologi 

Infeksjon med E. rhusiopathiae.  

Diagnostikk  

Ved hudformen kan diagnosen stilles på grunnlag av kliniske funn. Ved andre former for rødsjuke stilles diagnosen ved påvisning av E. rhusiopathiae i prøver fra organer, ledd eller sekreter. 

Forebyggende tiltak 

Vaksinasjon av avlsdyr og eventuelt andre aldersgrupper, for eksempel utegriser. Det er viktig å unngå store temperatursvingninger. 

Behandling 

Benzylpenicillinprokain.

​Tabeller - Bruk av antibakterielle midler til gris

Tabellene må leses med bakgrunn i terapianbefalingens tekstdel.

For alle tilstander der benzylpencilinprokain er anbefalt bør doseringen på 20-60 mg/kg ligge til grunn for behandlingen.

Luftveier

Diagnose 
Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika
førstevalg
 
Antibiotika andrevalg 
Smittsom
lunge- og brysthinne-betennelse
 
Actinobacillus pleuropneumoniae 

Tidlig behandling som følges opp i minst 3 dager. Øvre doseringsnivå. Vurdér bruk av NSAID.  

Ved store utbrudd bør flokkbehandling vurderes. Vaksinasjon kan vurderes, varierende effekt. 

Benzylpenicillin-prokain 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa im/po 

Tiamulin po 

Nysesyke  

Toksin-produserende Pasteurella multocida 

(Bordetella bronchiseptica

Vanligvis ikke behov for å behandle med antibiotika. 

Vaksinasjon av purker og optimalisering av miljø.  

Benzylpenicillin-prokain 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa 

Smittsom
grisehoste 
 
Mycoplasma hyopneumoniae 

Kontakt helsetjenesten for svin!  

Norge ble erklært fritt for denne infeksjonen i 2010. Ved mistanke om ny infeksjon tas prøver for undersøkelse mht. antistoffer. Sanering i positive besetninger. 

Tiamulin (Ved nyinfeksjon
med akutt, alvorlig utbrudd) 
 
Annen bakteriell lunge-infeksjon 

Pasteurella multocida, streptokokker,  

Arcanobacter pyogenes,  

Bordetella bronchiseptica (spedgris) mm 

Ofte primær virusinfeksjon (porcint circovirus type 2 eller pandemisk influensa A H1N1.)  

“Kikhoste" hos spedgriser 

Benzylpenicillin-prokain 

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa 

​Mage- tarm

​Diagnose 
Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg 
Spedgrisdiaré 
Escherichia
coli
 

Vaksinasjon! 

Miljø og fôring.  

Tilleggsterapi: 
væske/elektro-lytter.  

Bakteriologi og resistens-undersøkelse. 

Antibakteriell behandling i
1-3 dager. 

Med allmenn-påkjenning: 

Trimetoprim-sulfa (po) 

Amoksicillintri-hydrat

Trimetoprim-sulfa (po) 

Amoksicillintri-hydrat 

Avvennings-diaré/ ødemsyke 
Escherichia
coli
 

Bakteriologi og resistens-undersøkelser for å følge utviklingen. Antibakteriell behandling i 1-3 dager. 

Miljø og fôring! Aktuelle forebyggende tiltak er vaksinasjon, avvenningstorv, organiske syrer eller probiotika. 

Vurder bruk av NSAID eller glukokortikoider ved ødemsyke.   

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat 

Nekrotiserende enteritt (spedgriser) Clostridium perfringens 
type C 

NB! B-sykdom, varsle Mattilsynet! 

Vaksinasjon. 

Forbedringer miljø og drift! 

 
 
Koksidiose Cystoisospora suis 
For diagnostikk tas samleprøver fra hver av minst 5 binger. Profylaktisk behandling av 3-5 d gamle griser. Bruk strø som skiftes daglig. “Alt inn - alt ut", vask med varmt vann mellom innsett. Toltrazuril  
Svinedysenteri Brachyspira hyodysenteriae Bakteriologisk verifisering. Sanering anbefales. 

Tiamulin  

 

 
Spirokjetal
diaré
 
Brachyspira pilosicoli 

Bakteriologisk verifisering. 

Miljø og fôring.  

Tiamulin  
Tarmadeno-matose Lawsonia intracellularis 

Patoanatomisk verifisering. 

Miljø og fôring. Vaksinasjon kan vurderes. 

Diff. diagnose/samspill PCV2 

Tiamulin  

Urinveier

Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg 
Cystitt og pyelonefritt 

Escherichia coli 

Trueperella pyogenes 

Streptokokker eller stafylokokker 

Actinobaculum suis 

Hygiene, vanntilførsel, surgjøring av urinen. 

Vurder utslakting. 

Bakteriologisk verifisering 

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat 

Benzylpenicillin-prokain 

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat

Melkemangel hos purke / Post partum dysgalactia syndrome (PPDS)

Diagnose
​Aktuelle mikrober
​Kommentarer
​Antibiotika førstevalg
​Antibiotika andrevalg
Mastitt før tre dager Escherichia coli (vanligst)
/andre gramnegative bakterier 

Antibakteriell behandling i 1-3 dager. Tilleggsterapi: oksytocin, NSAID. 

Grovfôr i drektighetsperioden. Sett purkene inn i fødebingen minst fem dager før grising. Bruk rikelig med redebyggings-materiale. Gi purkene vann og mosjon umiddelbart etter fødsel.  

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat ​

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat 

 

 

Metritt 
Escherichia coli, streptokokker, stafylokokker, 
Trueperella pyogenes 

Antibakteriell behandling i 1-3 dager. Tilleggsterapi: oksytocin, NSAID. 

Normalt med flytning de første dagene etter grising. Tilbakeholdenhet med behandling første to dager etter grising. Unormal flytning med feber behandles. Vurder slakting ved vedvarende flytning. 

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat 

 

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat 

 

Melkemangel av annen årsak  Det er mange andre tilstander som kan gi melkemangel. (magesår, leddlidelser, klauvlidelser mm) Viktig med korrekt diagnose. Oksytocin + NSAID.   

Juret

Diagnose Aktuelle mikrober 
Kommentarer Antibiotika
førstevalg
 
Antibiotika andrevalg 
Mastitt senere enn tre dager etter grising

Gram positive bakterier 

streptokokker, stafylokokker, Arcanobacter pyogenes 

Akutt mastitt antibakteriell behandling i minst 3 dager. Tilleggs-behandling med NSAID anbefales. 

Vurder slakting ved kronisk betennelse.  

Benzylpenicillin-prokain 

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat 

Bevegelsesapparatet

Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika
førstevalg
 
Antibiotika andrevalg 
Ledd-betennelse spedgris Streptokokker, stafylokokker, Escherichia coliTrueperella pyogenes, Haemophilus parasuis 

Antibakteriell behandling i minst 3 dager. Tidlig behandling viktig, tilleggs-behandling med NSAID anbefales. 

Griser med uttalte, kroniske forandringer avlives. 

Benzylpenicillin-prokain 

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat 

Ledd-betennelse etter avvenning Streptokokker, stafylokokker, Escherichia coli, Trueperella pyogenes, Haemophilus parasuis, Erysipelothrix rhusiopathiae 

Antibakteriell behandling i minst 3 dager. Tidlig behandling viktig, tilleggsbehandling med NSAID anbefales. 

Griser med uttalte, kroniske forandringer avlives. 

Benzylpenicillin-prokain 

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat 

 

Mycoplasma 
hyosynoviae
 

Mycoplasma
hyorhinis
 

Verifiseres bakteriologisk Tiamulin   
Klauv-betennelse 

Diverse agens fra miljøet 

Trueperella pyogenes, Fusobacterium necrophorum 

Antibakteriell behandling i minst 5 dager. Miljøtiltak. Viktig med tidlig diagnose og behandling, vurdere avlivning ved alvorlige tilfeller. 

Tilleggsbehandling med NSAID. 

Benzylpenicillin-prokain 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa 

Hud inklusiv sår

Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg 
Eksudativ epidermitt (soteksem, seborrhoe)  Staphylococcus hyicus Antibakteriell behandling i minst 3 dager. Management, hygiene. Viktig med tidlig behandling, hvis ikke ofte dårlig effekt. Bakteriologi med resistens-undersøkelse. Autogenvaksine kan vurderes ved alvorlige problemer. Trimetoprim-sulfa 
Benzylpenicillin-prokain 
Navle-infeksjon 

Diverse agens, streptokokker, stafylokokker, Trueperella pyogenes 

Escherichia coli 

Generelt god hygiene, navledesinfeksjon ved fødsel. 

Vurdér om behandling med antibiotika er nødvendig.  

Benzylpenicillin-prokain 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa 

Bogsår Diverse agens, 
Trueperella pyogenes 

Det må gis råd om forebyggende tiltak; hold og fôring før og etter fødsel, bruk av strø, underlaget i fødebingen, 

Purker med alvorlige bogsår (grad 3 og 4) utrangeres så fort som mulig. 

Vanligvis ikke aktuelt å behandle med antibiotika 

Benzylpenicillin-prokain Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa 

Kirurgiske inngrep

​Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg 
Infeksjoner ved kirurgiske inngrep Diverse agens, Trueperella pyogenes Det anbefales ikke rutinemessig bruk av antibiotika profylaktisk ved kastrering av spedgriser, eller ved brokkoperasjoner på smågris.  Benzylpenicillin-prokain 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa 

Generelle infeksjoner / sepsis

Diagnose Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika førstevalg Antibiotika andrevalg 
Transport-syke
Haemophilus parasuis Obduksjon med bakteriologi.
Vaksine bør vurderes ved innkjøp av mange ungpurker, for eksempel
vedoppstart av nye besetninger. 
Benzylpenicillin-prokain 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa 

Kolisepsis
Escherichia coli Obduksjon med bakteriologi og resistens-undersøkelse. 

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat 

 

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat ​

Benzylpenicillin-prokain 

Avvennings-diaré/ødemsykeEscherichia coli 

Bakteriologi og resistens-undersøkelser for å følge utviklingen. Antibakteriell behandling i
1-3 dager. 

Miljø og fôring! 
Aktuelle
forebyggende
tiltak er vaksinasjon, avvenningstorv, organiske syrer eller probiotika.  

Vurdér bruk av
NSAID eller glukokortikoider
ved ødemsyke.   

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat

Trimetoprim-sulfa 

Amoksicillintri-hydrat 

 

Streptokokk-sepsis
Diverse. streptokokker Obduksjon med bakteriologi og resistens-undersøkelse. Benzylpenicillin-prokain 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa 

Rødsyke
Erysipelothrix rhusiopathiae Purker bør vaksineres rutinemessig. Vaksinasjon av slak​tegriser aktuelt i besetninger med spesielt alvorlige, og gjentatte utbrudd. Benzylpenicillin-prokain 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa 

Annet

​Diagnose ​​
Aktuelle mikrober Kommentarer Antibiotika
førstevalg
 
Antibiotika andrevalg 
Mellomøre-betennelse Diverse agens, streptokokker, stafylokokker, 
Trueperella pyogenes 
Tidlig behandling, høy dosering i minst 3 dager Benzylpenicillin-prokain 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa 

Infeksjon etter halebiting Diverse agens, Trueperella pyogenes,
Streptokokker, stafylokokker 
Miljø-forbedringer. Behandling raskt og i minst 3 dager. Benzylpenicillin-prokain 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa 

Hjernehinne-betennelse Streptokokker (Streptococcus suis
Streptococcus dysgalactiae
equisimilis) Haemophilus parasuis
 
Høy dosering i minst 3 dager. Benzylpenicillin-prokain 

Amoksicillintri-hydrat 

Trimetoprim-sulfa ​

Publisert: 25.07.2022

​Fant du det du lette etter?