Bruk av smalspektret antibiotika er en viktig del av strategien for å bremse resistensutvikling. Sammenlignet med andre land utenfor Norden er problemet med resistens lite i Norge. Begrenset bruk av antibiotika, og at vi bruker smalspektret antibiotika i behandlingen av mange typer infeksjoner, bidrar til dette.
Følger situasjonen nøye
Det er for tiden mangel på en vanlig type smalspektret antibiotika, fenoksymetylpenicillin (Apocillin). Det er meldt om forsyningsproblemer frem til våren 2024 på begge styrkene, 660 mg og 1 g, som selges i Norge. Fenoksymetylpenicillin brukes ved behandling av luftveisinfeksjoner som halsinfeksjoner og ørebetennelse
- Selv om mangel ikke nødvendigvis betyr at det er helt tomt for et legemiddel, er dette en situasjon vi følger nøye. Antibiotika er viktige legemidler, derfor har vi Apocillin på beredskapslager. I tillegg kan apotek levere ut utenlandske pakninger av samme legemiddel, eller bytte til et tilsvarende legemiddel fra en annen produsent. Vi håper det ikke er mange som opplever at de må tilbake til legen for å få ny resept, sier overlege Ingrid Aas.
Hva er årsaken til mangler?
Legemiddelproduksjonen er global og forsyningskjeden er kompleks. Svikt i ett ledd kan forårsake forsinkelser i leveranser og mangelsituasjoner. Legemiddelmangel er et internasjonalt problem og skyldes ofte ulike problemer med produksjonen, råstoffmangel eller større salg enn forventet. Internasjonale forhold, som krig og konflikt, energikrise og høy inflasjon kan også påvirke forsyningen av legemidler.
Når det gjelder eldre legemidler som antibiotika, er små land med lavt salgsvolum spesielt utsatt. De er lite attraktive for legemiddelfirmaene. I tillegg er det få produsenter av smalspektret antibiotika, noe som også gjør forsyningen sårbar. Men også andre europeiske land har opplevd mangel på antibiotika. I mange land har det vært mangel på amoxicillin, som er en mer bredspektret type antibiotika.
Les mer: Legemiddelmangel – årsaker og tiltak
Hva skjer dersom apoteket ikke har den pakningen jeg har resept på?
Da får du enten en utenlandsk pakning med samme legemiddel eller et legemiddel med samme virkestoff, men fra en annen produsent. Pakningen kan se annerledes ut enn den du er vant til, men virkestoffet er det samme.
Dersom du har resept på den høyeste styrken (1 g) kan det være aktuelt å bruke en pakning med lavere styrke, mot at du tar flere tabletter. Spør på apoteket om de kan hjelpe deg. De kontakter legen ved behov.
Dersom apoteket ikke kan gi deg alternativer, skal de sjekke om andre apotek (også apotek i andre kjeder) har legemidlet på lager. Du kan også selv sjekke lagerstatus på apotekenes nettsider.
Hva gjør DMP?
Legemiddelfirmaer som har legemidler på det norske markedet har leveringsplikt og skal melde fra om forsyningsproblemer, slik at vi kan gjøre nødvendige forberedelser. Vi samarbeider med produsenter, apotek og grossister, blant annet ved å gi tillatelser til salg av utenlandske pakninger. Vi gir også informasjon og råd til leger, pasienter og apotek.
Vi jobber aktivt for å få flere produsenter til å markedsføre legemidler vi trenger i Norge. I tillegg har vi nylig økt prisen på en gruppe eldre antibiotika, som på grunn av lav pris og lite salgsvolum, kan risikere å forsvinne fra det norske markedet.
Europeiske legemiddelmyndigheters (EMA) fikk i 2022 større ansvar for kriseberedskap og håndtering av kriser. Mangelsituasjoner på antibiotika følges nøye. Vi deltar aktivt i dette europeiske samarbeidet for å forebygge og redusere legemiddelmangel i Europa.
Hvorfor er utenlandske pakninger dyrere?
Prisen på utenlandske pakninger reguleres ikke av myndighetene slik som prisen på de norske pakningene. Det er apotekkjedene selv som setter prisen. De må skaffe pakningene fra nye leverandører. Derfor kan det bli dyrere for deg som pasient.