Generelt

I øvre luftveier og trakea finnes en normalflora bestående av ulike arter. Streptococcus zooepidemicus subsp. zooepidemicus, som kan være det patogene agens ved enkelte infeksjoner, regnes også som en del av normalfloraen. Dette kan gjøre en bakteriologisk undersøkelse vanskelig å tolke, og påvirket almenntilstand vil blant annet være avgjørende for om en skal initiere antibiotikabehandling.

Mange luftveislidelser i nedre luftveier er immunologisk betinget. Dette gjelder først og fremst IAD (inflammatory airway disease) og RAO (recurrent airway obstruction). Begge lidelser faller under det nylig etablerte begrepet «Equine Asthma». Cytologisk undersøkelse av sekretet etter lungeskylling er nødvendig for å stille diagnosen. Det er verdt å merke seg at en slik prøve må undersøkes med èn gang, eventuelt kan man lage et lufttørket preparat av det sentrifugerte sekretet som senere kan undersøkes cytologisk. Forøket innhold av mastceller, nøytrofile granulocytter eller eosinofile granulocytter er parametere som brukes for å avklare hvilken hypersensitivitetsreaksjon en står overfor.

Antibiotikabehandling ved luftveislidelser hos hest er svært utbredt og mye av denne bruken er helt unødvendig. Lidelsene kan ha viral etiologi eller være immunologisk betinget, og krever ytterligere diagnostikk før en iverksetter behandling. Dette gjelder særlig luftveissykdommer hvor dyret ikke er allment påkjent.

En er kjent med at det innen enkelte miljøer er vanlig å behandle lettere luftveislidelser hos sportshest med oksytetrasyklin systemisk over flere dager, med, etter sigende, godt resultat. Dette kan like gjerne skyldes tetrasyklinenes antiinflammatoriske effekt som en reell effekt på eventuelle patogene agens.

Faryngitter og trakeitter

Inflammasjoner i svelg ses oftere hos unghester enn hos eldre individer, delvis forklart av en aldersrelatert immunitet. En uttalt lymfoid hyperplasi og ødemer i farynx er ikke uvanlig hos unghester med neseflod. Ødemene kan være så uttalte at en får intermitterende dislokasjon av den bløte ganen. Disse hestene har også ofte slim i trakea.

Før en setter i gang antibiotikabehandling på disse hestene, bør det tas en bakteriologisk prøve i form av en nese- eller trakealskylleprøve, spesielt i tilfeller der det ikke er nedsatt almenntilstand eller noen reaksjon i de submandibulære lymfeknutene. Vurderingen av de bakteriologiske funnene bør gjøres med forsiktighet, spesielt ved prøve fra neseflod, og antibiotikabehandling vil ikke være indisert uten at en har renkultur av et patogen. Aktuelle bakterier er S. zooepidemicus susp. zooepidemicus, A. equuli og Pasteurella spp. En resistensbestemmelse av agens vil være naturlig i slike tilfeller, men vanligvis vil penicillin være et klart førstevalg.

Antiinflammatorisk behandling, enten lokalt (skylling av farynx med DMSO og/eller glukokortikoider) eller systemisk glukokortikoid er aktuelt, gjerne sammen med slimløsende medikamenter som acetylcystein. Det siste er også svært aktuelt i kombinasjon med antibiotika der antibakteriell behandling er indisert.

Luftsekkene

Infeksjoner i luftsekkene er oftest bakterielle, men kan også være virale eller forårsaket av sopp. Endoskopisk undersøkelse av luftsekkenes slimhinne er nødvendig for å stille diagnosen. Mukopurulent slim er det vanligste funnet. Dette sees hyppigst hos unge hester og ikke minst i tilfeller av kverke. Infeksjoner i luftsekkene er oftest sekundær til infeksjon i farynx. Bakteriologisk undersøkelse bør gjøres før en igangsetter antibiotikabehandling. Skylling av luftsekkene er viktig, eventuelt sammen med antibakteriell behandling.

Sinus

Betennelser i bihulene kan enten være i tilslutning til en infeksjon i øvre luftveier, sekundært til apikale infeksjoner i kinntennenes røtter eller som følge av et traume. Cyster og neoplasier i sinus kan også være det primære utgangspunktet for infeksjonen. Symptomene er vanligvis unilateral neseflod og nøye klinisk undersøkelse og tilleggsundersøkelser med endoskopi av nesehule og røntgen er ofte nødvendig for å stille diagnosen.

Bakteriologisk undersøkelse av sinusinnhold er viktig før en igangsetter antibiotikabehandling. Uttak av sinusinnhold kan gjøres ved trepanering av sinus, for eksempel med en drill. Sinusinnhold er et bedre materiale for bakteriologisk undersøkelse enn svaber fra neseflod, da neseflod oftest er forurenset. En bør også dyrke for eventuelle anaerobe bakterier fra sinusinnhold, da disse ikke er uvanlige, spesielt ved sekundære sinusitter.

Den antibakterielle behandlingen bør være basert på resistensprofil, og bør i de fleste tilfellene være ledsaget av daglig skylling av sinus. Ved infeksjoner i tannrøttene, enten ved tannskade eller periodontitt, kan sinus maxillaris affiseres. Når dette er primærårsak til sinusitten, bør den skadde kinntanna fjernes, enten ved ekstraksjon eller, i mange tilfeller, ved repulsjon.

Nedre luftveier

Infeksjoner i nedre luftveier, pneumoni og pleuropneumoni, er relativt uvanlig hos voksen hest sammenliknet med føll. Stressituasjoner som for eksempel lange transporter er ikke uvanlig som foranledningen til pleuropneumonier. Stressituasjonen gir nedsatt lokal immunitet som gjør at opportunistiske agens kan forårsake alvorlig infeksjon. Symptomene kan være svært akutte og i mange tilfeller livstruende og krever umiddelbar behandling.

Nøye klinisk undersøkelse inkludert røntgen og ultralyd er nødvendig. Ved store mengder væske i brysthulen, kreves en thorakosentese og at en legger inn dren. Bakteriell prøve av trakealslim og eventuell pleuravæske bør sendes til laboratorium for diagnostikk. I påvente av svar bør antibakteriell behandling umiddelbart settes i gang, fordi lidelsen er akutt og ofte med sterke allmennsymptomer. Penicillin og gentamicin i kombinasjon er et naturlig valg i slike tilfeller, for å dekke både gram-positive og gram-negative bakterier. En skal heller ikke utelukke anaerobe bakterier i slike tilfeller, og en bør be laboratoriet undersøke for disse ved innsendelsen av prøven. Ved funn av anaerobe bakterier kan for eksempel bruk av metronidazol i terapien vurderes, selv om penicilliner vanligvis har en god effekt på anaerobe bakterier. Metronidazol er ikke tillatt å bruke til matproduserende dyr, og hesten må derfor tas ut av matkjeden dersom slik behandling benyttes.

Pneumonier som ikke omfatter pleura har ofte streptokokker som etiologisk agens, og her er penicillin et naturlig førstevalg inntil svar på eventuell bakteriologisk prøve foreligger. Pneumonier hos føll er omtalt under føllsykdommer.

Aspirasjonspneumonier

Feilsynkning av fôr i trakea kan forekomme ved svelglammelser, spiserørsforstoppelser og som en komplikasjon ved operasjoner i øvre luftveier som for eksempel «tie back» operasjon ved hemiplegi.

Hvis store mengder fôr observeres i nedre del av trakea, bør bredspektret antibakteriell terapi iverksettes i form av penicillin og gentamicin, da det er vanlig med både gram-positive og gram-negative bakterier ved en slik feilsynkning. Har vi fått en manifest infeksjon, noe som kan skje litt lengre ut i forløpet, er det aktuelt med en bakteriologisk prøve før antibakterielle terapien iverksettes. Vær oppmerksom på at også anaerobe bakterier kan forekomme ved aspirasjonspneumonier.

Spesifikke bakterielle infeksjoner

Kverke

Kverke er forårsaket av S. zooepidemicus subsp. equi. Siden kverke er en B-sykdom skal all mistanke om sykdommen meldes til Mattilsynet, og det skal igangsettes tiltak med isolering av smittede dyr, karantene for stallen osv. Typiske symptomer er hovne og eventuelt abscederte submandibulære lymfeknuter og purulent neseflod. De retrofaryngeale lymfeknutene kan også være affisert og kan abscedere inn i luftsekkene. Av og til kan en få henkastninger til andre lymfeknuter som de mediastinale og en kan få immunmediert vaskulitt (purpura hemorragica) som følgetilstand.

I forbindelse med utredningen av sykdommen skal det alltid tas bakteriologisk prøve, og påvisning av bakterien kan skje ved tradisjonell dyrkning eller PCR. Serologisk metode er også utviklet.

Den antibakterielle behandlingen er penicillin. Det er svært sjelden resistens overfor penicillin hos kverkebakterien. Behandlingslengde har vært diskutert, men behandling i 6-10 dager bør være en rettesnor.

I fagmiljøene diskuteres det om penicillinbehandling vil hindre utviklingen av immunitet mot sykdommen. Det er likevel anbefalt å igangsette antibiotikabehandling på sjuke dyr, men ikke på de hestene på stallen som ikke har symptomer. Behandlingen skal skje i den akutte fasen hvor dyret er febrilt. Der behandlingen igangsettes først etter at lymfeknuter er abscedert, er det mer tvilsomt om antibiotikabehandling er riktig. Ved klinisk sjuke dyr er det en fordel å endoskopere luftsekkene og eventuelt skylle ved behov. Prøver fra luftsekkene er også viktig for å eventuelt bekrefte friske smittebærere i forbindelse med oppheving av restriksjoner.

Anbefalte doseringer av antibiotika - luftveisorganene

VirkestoffDoseringKommentar
Penicillin prokain20-25 000 IE/kg i.m. hver 12. - 24. timeVed streptokokkinfeksjoner er det tilstrekkelig med dosering en gang daglig
Penicillin Na20-25 000 IE/kg i.v. hver 6. – 8. time 8 t intervall er tilstrekkelig ved streptokokkinfeksjon
Trimetoprim-sulfa24-30 mg/kg i.v./per os hver 12. timeIntravenøs injeksjon gis sakte og ikke til hester sedert med detomidin

 

Publisert: 03.06.2019

​Fant du det du lette etter?