Ekspertgruppe har vurdert dødsfall hos skrøpelige eldre etter koronavaksinering

​Ekspertgruppen fikk i slutten av februar i oppdrag å vurdere de 100 første meldingene om dødsfall blant beboere på sykehjem etter vaksinering med Comirnaty (Biontech/Pfizer). Det var da vaksinert omlag 30.000 pleietrengende eldre på norske sykehjem.

Siden dødeligheten i sykehjem generelt er svært høy, var det forventet at pasienter ville dø i tidsmessig sammenheng med vaksinering. Legemiddelverket ønsket likevel å få en uavhengig vurdering av dødsfallene fra geriatere.

- Skrøpelige pasienter har stort utbytte av vaksinering, fordi de har høy risiko for alvorlig forløp og død ved covid-19-sykdom. Likevel mener ekspertgruppen at for enkelte av disse pasientene er det sannsynlig at vanlige bivirkninger kan ha bidratt til et mer alvorlig sykdomsforløp, sier overlege Sigurd Hortemo.

Gruppen skulle ta standpunkt til om det var en årsakssammenheng mellom vaksinasjon og død i hvert enkelt tilfelle. Hensikten har vært å få kunnskap om vaksinering hos skrøpelige eldre.

Per 18. mai 2021 er det meldt om 155 dødsfall i tidsmessig sammenheng med vaksinering med Comirnaty. De fleste meldingene gjelder eldre og svært skrøpelige pleietrengende. Selv om dødsfallene skjedde i tidsmessig sammenheng så trenger det ikke å være årsakssammenheng med vaksinen. I flere av meldingene om dødsfall hos eldre har melder oppgitt at de ikke mistenker sammenheng med vaksinasjon og at hendelsen skyldes grunnsykdom hos pasient.

Les publisert artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening

Ekspertgruppens konklusjoner:

• I 10 av de 100 meldingene ble en årsakssammenheng mellom vaksine og dødsfall vurdert som «sannsynlig», i 26 tilfeller som «mulig», og i 59 tilfeller som «usannsynlig». Ingen ble ansett som «sikre». Ekspertgruppen anså fem av tilfellene som «ikke klassifiserbare».
  
  
• Gruppen understreker at det er betydelig usikkerhet knyttet til vurderingene. Gruppen mener likevel at det hos de skrøpeligste pasientene foreligger risiko for at vaksinebivirkninger kan starte en kaskade av nye komplikasjoner som i verste fall ender med å fremskynde dødstidspunktet.
  
  
• Gruppen peker på at sykehjemspasienter generelt har kort forventet gjenstående levetid. Mange pasienter var allerede forut for vaksineringen i en «nedadgående spiral» og hadde kort forventet levetid. Tilnærmingen har vært å vurdere om forløpet ble akselerert av vaksineringen.

Ekspertgruppens vurderinger og anbefalinger:

• For enkelte svært skrøpelige pasienter kunne det vært gjort en nøyere vurdering av nytten av vaksinering. Dette gjaldt særlig de første ukene etter at vaksinene ble tilgjengelige.
  
  
• Ved svært kort forventet gjenstående levetid er det lite å vinne på å bli vaksinert. Det er en reell risiko for at dødstidspunktet blir fremskyndet og at pasienten blir plaget av vaksinebivirkninger i sine siste levedager.
  
  
• Ved kort forventet gjenstående levetid bør nytte versus risiko ved vaksinering vurderes nøye, og det kan ofte være riktig å ikke vaksinere. Dette er etter ekspertgruppens mening tilstrekkelig omtalt i den nåværende versjonen av Folkehelseinstituttets veileder om koronavaksinering.
  
  
• Risikoen for fatale konsekvenser av vaksinebivirkninger kan trolig reduseres ved forebyggende tiltak som god hydrering, legemiddelgjennomgang og optimalisert behandling av komorbide tilstander. I tillegg bør vaksinasjonen utsettes ved akutt funksjonssvikt, for eksempel på grunn av samtidig (interkurrent) infeksjon.