Bivirkningsmeldinger vi har mottatt gir ikke grunnlag for å endre gjeldende anbefalinger for vaksinering med Comirnaty (BioNTech/Pfizer) og COVID-19 Vaccine Moderna.
Rapport med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger
Rapporten er basert på bivirkningsmeldinger som er mottatt og behandlet.
Les mer
Meldinger om alvorlige hendelser behandles først. Derfor gir ikke tallene et riktig bilde av fordelingen mellom alvorlige og lite alvorlige hendelser.
Meldinger om akutt perikarditt og myokarditt
Til sammen 17 tilfeller av akutt perikarditt (betennelse i hjerteposen) er meldt som mistenkte bivirkninger, 14 etter vaksinasjon med Comirnaty, to etter COVID-19 Vaccine Moderna og en etter vaksinasjon med Vaxzevria (AstraZeneca). Det er meldt fire tilfeller av myokarditt (betennelse i hjertemuskelen) etter vaksinasjon med Comirnaty. På tidspunktet for meldingene var pasientene i bedring.
Det er estimert at perikarditt er årsak til cirka 5 % av alle som henvises til akuttavdeling med brystsmerter. Perikarditt forekommer hyppigere hos menn enn hos kvinner. Den vanligste årsaken til perikarditt er virusinfeksjon, og det er flere rapporter som tyder på at også covid-19 sykdom kan føre til perikarditt hos enkelte. Perikarditt har en god prognose.
Myokarditt er en betennelsestilstand i selve hjertemuskulaturen og kan forekomme for eksempel i forbindelse med infeksjoner eller legemiddelbruk. Det er en sjelden tilstand. De fleste tilfellene er milde og krever ikke behandling, men det kan også ha et alvorlig forløp med nedsatt hjertefunksjon og behov for sykehusinnleggelse.
- Det er ikke avklart om disse tilstandene kan knyttes til vaksinen. Vi undersøker nå om dette opptrer hyppigere hos de som er vaksinert enn de som ikke er det, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.
Alle som får tungpust eller brystsmerter som bekymrer bør oppsøke lege uavhengig av om de er vaksinert eller ikke.
Vanlige og forventede bivirkninger
De fleste bivirkningsmeldinger etter vaksinasjon mot Covid-19, uavhengig av vaksinetype, gjelder kjente og forbigående bivirkninger som:
-
hodepine
-
utmattelse
-
uvelhetsfølelse
-
feber
-
kvalme
-
smerter i kroppen
Disse kommer gjerne første eller andre dag etter vaksinering og varer omtrent 2-3 døgn. De fleste tåler disse forbigående bivirkningene godt, mens andre opplever betydelige plager de første dagene etter vaksinering. Disse mistenkte bivirkningene er i tråd med det som er beskrevet i produktinformasjonen.
Koronavaksinekapittelet i vaksinasjonsveilederen fra FHI er nå oppdatert med et nytt avsnitt: Videre vaksinasjon av personer som har opplevd bivirkninger etter første dose med koronavaksine
Slik melder du bivirkninger
Helsepersonell har plikt til å melde om mistenkte alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon. Årsakssammenhengen trenger ikke være kjent, mistanke er tilstrekkelig for å melde.
Det er viktigst å melde fra ved mistanke om:
-
nye bivirkninger som ikke er nevnt i pakningsvedlegget
-
uventede bivirkninger
-
alvorlige bivirkninger
-
vaksinesvikt (alvorlig covid-19 sykdom etter fullført vaksinasjon)
Dersom en person blir syk med covid-19 etter fullført vaksinasjon regnes dette som en mulig vaksinesvikt. Tilfeller av alvorlig eller kritisk sykdomsforløp (covid-19 - symptom og sykdom) hos personer som er fullvaksinert skal meldes som mistenkt bivirkning via melde.no
Helsepersonell: Klikk her om du vil melde bivirkninger
Befolkningen kan melde bivirkninger via helsenorge.no, men oppfordres til å ta kontakt med lege eller annet helsepersonell ved mistanke om alvorlige eller uventede bivirkninger etter vaksinering. Det er ikke nødvendig å melde selv hvis helsepersonell allerede har meldt om den mulige bivirkningen.
Befolkningen: klikk her om du er vaksinert og vil melde bivirkninger
Internasjonalt samarbeid
Bivirkningsmeldinger etter vaksinasjon overvåkes og følges opp av Legemiddelverket i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS). Legemiddelverket har ansvaret for det nasjonale Bivirkningsregisteret og utveksler bivirkningsdata med Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) og Verdens helseorganisasjon (WHO). Slik får vi et bedre grunnlag til å vurdere årsakssammenhenger, oppdage nye bivirkninger og iverksette tiltak som ivaretar pasientsikkerheten.