Meldingene gir ikke grunnlag for å endre gjeldende anbefalinger om bruk av koronavaksiner i Norge.
Rapport med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger
Rapporten er basert på bivirkningsmeldinger som er mottatt og behandlet.
Les mer
Flertallet av meldingene gjelder vanlige og forventede bivirkninger, slik som smerter på stikkstedet, hodepine, generell uvelhetsfølelse med feber, tretthet, kvalme og smerter i kroppen. Disse bivirkningene er kjent fra studiene som ligger til grunn for godkjenningene. Bivirkningen kommer gjerne første eller andre dag etter vaksinering og varer omtrent i 2-3 døgn.
De som er vaksinert med AstraZeneca-vaksinene opplever flere bivirkninger etter første dose enn andre dose, mens de som er vaksinert med Comirnaty eller Moderna-vaksinen opplever flere bivirkninger etter andre dose enn etter første.
Ekspertgruppe skal vurdere dødsfall
Legemiddelverket har etablert en ekspertgruppe som skal gå gjennom dødsfall hos skrøpelige eldre etter koronavaksinering. Hensikten med å opprette ekspertgruppen er å få en uavhengig vurdering av i hvilken grad dødsfallene som er rapportert kan ha sammenheng med vaksineringen, sier overlege Sigurd Hortemo på Legemiddelverket.
Les mer om ekspertgruppen og deres arbeid
Slik melder du bivirkninger
Helsepersonell har plikt til å melde ved mistanke om nye, uventede og alvorlige bivirkninger. Bemanningen hos FHI er styrket og RELIS bistår FHI i behandlingen av meldinger slik at disse blir behandlet raskere.
Befolkningen har anledning til å melde bivirkninger via helsenorge.no, men oppfordres til å ta kontakt med lege eller annet helsepersonell ved mistanke om alvorlige eller uventede bivirkninger etter vaksinering.
Internasjonalt samarbeid
Bivirkningsmeldinger etter vaksinasjon overvåkes og følges opp av Legemiddelverket i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS). Legemiddelverket har ansvaret for det nasjonale Bivirkningsregisteret og utveksler bivirkningsdata med Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) og Verdens helseorganisasjon (WHO). Slik får vi et bedre grunnlag til å vurdere årsakssammenhenger og iverksette tiltak som ivaretar pasientsikkerheten.