Meldinger om alvorlige hendelser behandles først. Derfor gir ikke rapporten et riktig bilde av fordelingen mellom alvorlige og lite alvorlige hendelser.
Legemiddelverket har totalt mottatt 391 meldinger om mistenkte bivirkninger. Av disse er 150 meldinger behandlet. 58 er klassifisert som alvorlige og 92 er klassifisert som lite alvorlige. Det er ingen nye signaler om uventede eller alvorlige bivirkninger knyttet til koronavaksinene som nå er i bruk.
Se oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger
Flinke til å melde
For å oppdage eventuelle nye bivirkninger må bruken av en koronavaksine overvåkes nøye. Rask rapportering fra helsepersonell og pasienter ved mistanke om nye, uventede eller alvorlige bivirkninger er svært viktig. Slik får vi mer kunnskap slik at myndighetene kan reagere raskt og eventuelt justere råd om bruken av vaksinene.
- I Norge har helsepersonell lav terskel for å melde ved mistanke om bivirkninger og hendelser som skjer i tidsmessig sammenheng med vaksinasjon. Det er vi glade for. Vi styrker nå bemanningen slik at vi får større kapasitet til å håndtere bivirkningsmeldingene, sier overlege Sigurd Hortemo.
Selv om en mistenkt bivirkning er meldt betyr det ikke nødvendigvis at den er forårsaket av vaksinen. Bivirkningsmeldinger etter vaksinasjon overvåkes og følges opp av Legemiddelverket i samarbeid med Folkehelseinstituttet og Regionale legemiddelinformasjonssentrene (RELIS).
Slik melder du bivirkninger
Internasjonalt samarbeid
Legemiddelverket har ansvaret for det nasjonale Bivirkningsregisteret og utveksler bivirkningsdata med Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) og Verdens helseorganisasjon (WHO). Slik får vi et bedre grunnlag til å vurdere årsakssammenhenger og iverksette tiltak som ivaretar pasientsikkerheten.
