Alle de alvorlige meldingene er behandlet. De prioriteres først. Også de lite alvorlige meldingene vil bli behandlet.
Etter at over 11 millioner doser er satt, har Legemiddelverket per 15. februar mottatt 56 479 meldinger om mistenkte bivirkninger. Av disse er 28,899 meldinger behandlet. Alvorlige meldinger prioriteres først, slik at de ubehandlede meldingene stort sett er lite alvorlige meldinger som representerer de vanlige og kjente bivirkningene.
Rapport med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger
Rapporten er basert på bivirkningsmeldinger som er mottatt og behandlet.
Les mer
- Vi screener alle meldinger regelmessig for å få oversikt og se om det er noe vi bør følge opp. Det var slik vi oppdaget mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser. Dette var tilstrekkelig til at vi allerede i juni vurderte det som et signal, og tok grep for å finne ut om det kan være en sammenheng med vaksineringen. Dette gjør vi i samarbeid med Folkehelseinstituttet, forteller Unni Hjelmaas, enhetsleder ved Legemiddelverket.
Siden juni har Legemiddelverket informert om menstruasjonsforstyrrelser, opprettet en temaside og hatt dialog med norske eksperter og europeiske legemiddelmyndigheter. Folkehelseinstituttet har gjennomført kohortstudier for å forsøke å avklare om det er en sammenheng mellom koronavaksiner og blødningsforstyrrelser. Resultater av dette arbeidet kommer før jul.
Bivirkningssystemet skal avdekke signaler om nye, mistenkte bivirkninger som må undersøkes nærmere, for eksempel i kohortundersøkelsene FHI sender ut. Menstruasjons- og blødningsforstyrrelser undersøkes også i det europeiske legemiddelsamarbeidet.
Les mer: Koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser
Elektronisk overvåking i sanntid
I oktober 2020 kom et nytt system for elektronisk melding av vaksiner. Legemiddelverket kan derfor søke i meldingene før de er behandlet for å sile ut de alvorlige andre viktige mistenkte bivirkninger. I tillegg kan vi koble Bivirkningsregisteret opp mot andre helseregistre for å få utfyllende data.
- Jeg er ikke i tvil om at den regelmessige screeningen fungerer, og at vi har kontroll på hvilke meldinger som må prioriteres. Som et av få land i verden har vi nærmest sanntidsdata om meldte mistenkte bivirkninger. Vi kan derfor raskt identifisere potensielle signaler som for eksempel menstruasjonsforstyrrelser, forteller Unni Hjelmaas, enhetsleder ved Legemiddelverket.
Bemannet opp for å behandle meldinger
Legemiddelverket har styrket bemanningen i flere omganger for å kunne behandle mottatte bivirkningsmeldinger. I nærmere to år har ansatte jobbet intenst med å planlegge og overvåke bivirkninger. Legemiddelverket vil behandle alle meldinger, men naturlig nok prioriterer vi de alvorlige og andre viktige mistenkte bivirkninger først.
Les mer: Viktig at informasjon om mistenkte bivirkninger kvalitetssikres før den publiseres
God meldekultur i Norge
Legemiddelverket mottar mange bivirkningsmeldinger. Vi er klar over at ikke alle melder ved mistanke om bivirkninger etter vaksinering, men vi opplever at helsepersonell og befolkningen i Norge har god meldekultur. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige, nye og uventede bivirkninger som de mistenker kan skyldes vaksine.
Bivirkninger meldes på mistanke, det vil si at i mange tilfeller er det ikke avklart om det er årsakssammenheng eller om det er tilfeldig sammenfall i tid mellom vaksinering og en mistenkt bivirkning.