Ubehandlet B12-mangel kan gi pernisiøs anemi, beinmargssvikt og alvorlige, irreversible

skader på nervesystemet. I Norge har B12-mangel nesten utelukkende vært behandlet
med injeksjoner til tross for god dokumentasjon for at tablettbehandling kan være like
effektivt (1). Tablettbehandling gir en jevnere serumkonsentrasjon av B12 og eliminerer
plager og risiko ved injeksjoner, blant annet hematomer (2).

Det arbeides nå med nye nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av
B12-mangel. Norsk legemiddelhåndbok og Norsk elektronisk legehåndbok omtaler og
anbefaler tablettbehandling som et alternativ til injeksjoner.

Oppsummering og praktiske råd

Kroppen kan ikke produsere B12, men det finnes i animalske matvarer som kjøtt, fisk, egg
og meieriprodukter. Pepsin og saltsyre i magesekken bidrar til frigjøring av B12 fra maten.
Binding til intrinsic factor (IF) er grunnlag for aktiv absorbsjon i terminale ileum. Omlag 1 %
av tilført B12 absorberes ved passiv diffusjon. Anbefalt daglig inntak er 1,0 - 2,5
mikrogram (3). B12 er co-enzym for omdannelse av metylmalonsyre (MMA) til suksinyl-CoA
og homcystein (HCY) til metionin som er viktig for DNA-syntesen og myelinstoffskiftet i
nervesystemet.

Diagnostikk

S-B12 <100 pmol/L er forenlig med B12-mangel, og behandling skal settes i gang umiddelbart (3). S-B12 100 – 250 pmol/L utgjør en gråsone, og pasienter med slike resultater bør utredes videre med MMA. Verdier >0,75 μmol/L tilsier B12-mangel som skal behandles. MMA-verdier i området 0,25 – 0,75 μmol/L tilsier behandlingsforsøk ved suspekte symptomer (se under). Symptomfrie kan følges opp med kontroll om noen måneder.

B12 bør kontrolleres hos pasienter med økt risiko for å utvikle mangel:

  • Personer med lavt inntak: Veganere, eldre og feilernærte, inkludert de med spiseforstyrrelser.
  • Personer med nedsatt absorbsjon: atrofisk gastritt, Crohns sykdom, cøliaki og
    gjennomgått kirurgi på magesekk eller tynntarm inkludert slankeoperasjoner.
  • Personer som bruker legemidler som hemmer opptak av B12: protonpumpehemmere
    og metformin.
Det anbefales ikke alminnelig screening for B12-mangel, men lav terskel for å måle B12 hos
pasienter med anemi, såre munnslimhinner, polynevropati, demens, asteni eller uklare
nevrologiske eller psykiatriske symptomer.

Bytte fra parenteral til peroral behandling

Informer pasienten om tabletter som sikkert og godt alternativ (4). Ta en felles beslutning
om videre behandling og kontroll. Pasienter som ønsker det, kan trygt bytte til tabletter
når det måtte passe. Kontroller klinisk tilstand, S-B12 og MMA etter tre måneder og senere
minst én gang årlig. Ved utilstrekkelig effekt kan man doble dosen til 2 mg daglig eller
eventuelt gå tilbake til injeksjonsbehandling.

Behandling av nyoppdaget B12 mangel

Ved B12-mangel og tilstander som pernisiøs anemi, alvorlige eller uklare nevrologiske eller
psykiatriske symptomer bør primærbehandlingen skje i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Innledende intensiv parenteral behandling vil ofte være påkrevet.

Ved ukomplisert B12-mangel og moderate kliniske symptomer kan behandlingen innledes
med B12-tabletter 2 mg x 2 i én måned og deretter vedlikeholdsbehandling med 1 mg
daglig. Kontroller S-B12 og MMA etter tre måneder og siden minst én gang årlig. Ved
utilstrekkelig effekt kan dosen dobles til 2 mg daglig. Hvis denne doseringen heller ikke
gir tilstrekkelig effekt, bør pasienten behandles videre med B12-injeksjoner.

Referanser:

1. Vidal-Alaball J et al: Oral vitamin B12 versus intramuscular vitamin B12 for vitamin B12 deficiency. Cochrane Database Syst Rev. 2005 Jul 20;(3):CD004655.
2. E Nyholm et al: Oral vitamin B12 can change our practice. Postgrad Med J 2003;79:218–220.
3. Norsk elektronisk legehåndbok og Norsk legemiddelhåndbok.
4. Lederle FA. Oral cobalamin for pernicious anemia. Medicine’s best kept secret? JAMA 1991; 265: 94 – 5.

​Fant du det du lette etter?