I en pandemisituasjon er det viktig å få tilgang til en effektiv vaksine raskt. Legemiddelmyndighetene og vaksineprodusentene setter inn ekstra ressurser i en slik situasjon. Men, det at det går raskere skal ikke gå utover strenge krav til kvalitet, sikkerhet og effekt.
Basert på kunnskapen man har på godkjenningstidspunktet, vurderes alltid nytte og risiko av vaksiner opp mot risikoen for alvorlig sykdom og død. Pandemivaksinen Pandemrix var basert på en godt utprøvd vaksine, en såkalt modellvaksine, som inneholdt et annet influensavirus. Dette viruset ble byttet ut med svineinfluensaviruset når denne pandemien var et faktum.
- Alvorlige bivirkninger av vaksiner er sjeldent. Ut fra den kunnskapen og lange erfaringen vi hadde med influensavaksiner var det ansett som trygt å bytte pandemivirus i modellvaksinen, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket.
I likhet med i Norge ble også store deler av befolkningen i Sverige og Finland vaksinert med Pandemrix. I Norge startet vaksineringen i oktober 2009 og ble avsluttet i mars 2010.
Hva skiller dagens situasjon fra pandemien i 2009?
I dag står vi overfor et helt nytt virus som utgjør vesentlig større risiko for alvorlig sykdom og død enn svineinfluensaen gjorde. Det finnes foreløpig ingen godkjent vaksine mot covid-19. Det må derfor gjøres nye studier med alle vaksinekandidatene mot covid-19 for å dokumentere effekt, sikkerhet og kvalitet.
Helt ny vaksineteknologi blir tatt i bruk for noen av vaksinene, for eksempel DNA- og mRNA-vaksiner. I løpet av pandemien vil sannsynligvis flere forskjellige vaksiner bli godkjent og tatt i bruk.
- Det utføres nå store studier med mange tusen deltakere for mange vaksinekandidater mot covid-19. Slik får vi god kunnskap om de forskjellige vaksinene, sier Steinar Madsen.
Aktiv bivirkningsovervåking etter at vaksinen er tatt i bruk er viktig. Rapportering fra både helsepersonell og pasienter er sentralt for å oppdage nye, uventede og alvorlige bivirkninger. Vi har i dag muligheter til å sammenstille og analysere opplysninger fra ulike helseregistre. Dette gjør at nye, uventede eller alvorlige bivirkninger kan bli oppdaget raskere.
Narkolepsi er en sjelden sykdom
I løpet av vaksinasjonsperioden i 2009 og 2010 ble det ikke oppdaget bivirkninger som var så alvorlige at det endret bruken av Pandemrix. Først sommeren 2010 kom de første mistankene om økt antall tilfeller av narkolepsi i Sverige og Finland. Narkolepsi er en kronisk nevrologisk søvnsykdom. Det første mistenkte tilfellet i Norge ble meldt i august 2010.
I ettertid er det ingen vaksine som er studert mer grundig enn Pandemrix. I kjølevannet av vaksineringen i 2009 og 2010 ble det også gjort flere studier for å kartlegge forekomsten av sjeldne sykdommer, som narkolepsi, og symptomer i forskjellige aldergrupper i befolkningen. Dette vil være til stor hjelp for å vurdere mulige årsakssammenhenger mellom vaksinering og bivirkninger i fremtiden.
Sjeldne bivirkninger er vanskelig å oppdage. Det er derfor viktig med god overvåking og gode studier som inkluderer mange deltakere. Men selv med grundige studier vil man aldri kunne sikre seg helt mot sjeldne bivirkninger. Alle legemidler, også vaksiner, kan ha bivirkninger.
Viktig med åpenhet
Åpenhet og balansert informasjon om nytte og risiko av vaksinene er viktig.
- Vi skal være åpne om vaksinebivirkninger. Ikke bare om hva som blir meldt under vaksinering, men også hva vi vet og ikke vet om de aktuelle vaksinene før de tas i bruk, forteller Madsen.
Spørsmål og svar
Hvordan ble Pandemrix godkjent?
Godkjenning var basert på et såkalt modellvaksinekonsept. Godkjenningen av modellvaksinen var basert på en grundig vurdering av kvalitet, sikkerhet og effekt som var dokumentert i kliniske studier. I 2008 forberedte vi oss på en pandemi med fugleinfluensa (H5N1) som har høy dødelighet. Da pandemiviruset ble identifisert som svineinfluensa (H1N1), ble fugleinfluensaviruset i modellvaksinen byttet ut med dette viruset. Den modifiserte vaksinen Pandemrix ble godkjent i EU 30. september 2009.
Hvilke studier ble gjort?
Modellvaksinen basert på fugleinfluensavirusstammen (H5N1) måtte følge fullt klinisk program, med både dyreforsøk og ulike studier i mennesker for å dokumentere effekt og sikkerhet. Totalt ble omlag 5000 vaksinert med denne vaksinen i kliniske studier. Det ble også gjort studier som inkluderte cirka 400 barn i alderen 3-9 år.
Da legemiddelmyndighetene godkjente Pandemrix var det i hovedsak basert på studier med modellvaksinen. Det var begrenset erfaring fra kliniske studier med den modifiserte vaksinen Pandemrix. Det var data fra bruk hos voksne i alderen 18-60 år, men ingen klinisk erfaring med bruk hos eldre, barn eller ungdom. Dette mente DMP var viktig å tydeliggjøre i preparatomtalen til Pandemrix da den fikk godkjenning.
Hva var forskjellen på influensavaksiner og pandemivaksinen Pandemrix?
Pandemrix inneholdt bare pandemistammen (H1N1/09) mens sesonginfluensavaksiner inneholder flere virusstammer som sirkulerer i gjeldende sesong. I Pandemrix var det fire ganger mindre virusantigen enn for hver av de influensastammene som er i sesonginfluensavaksiner. Årsaken var at det var nødvendig å spare på antigenet slik at det ble mulig å vaksinere flere. For å forsterke immunresponsen inneholdt derfor Pandemrix et tilsetningsstoff, en såkalt adjuvans (AS03).
Hvorfor gikk godkjenningen så raskt?
I en pandemisituasjon er det viktig med tilgang til vaksine så raskt som mulig. Pandemrix ble godkjent i en såkalt «rolling review». Det betyr at det gjøres en løpende vurdering av alle nye data. Denne prosedyren tas i bruk der det foreligger alvorlig trussel mot folkehelsen, f. eks ved en pandemi. En viktig forutsetning for godkjenningen var at produsenten (GSK) forpliktet seg til å sette i gang kliniske studier med den modifiserte vaksinen (Pandemrix) så raskt som mulig etter godkjenningen.
Var det flere pandemivaksiner tilgjengelig?
Det var to andre pandemivaksiner som også var godkjent på dette tidspunktet: Focetria og Celvapan. Valg av pandemivaksine og anbefalinger om bruk ble gjort av FHI. Våre naboland som Sverige og Finland brukte også Pandemrix som pandemivaksine.
Hvor mange ble vaksinert med Pandemrix?
I Europa regner man med at minst 31 millioner fikk Pandemrix. I Norge ble 2,2 millioner personer vaksinert. I Sverige ble ca. 6 millioner vaksinert og i Finland ca. 2, 6 millioner.
Hvordan foregikk bivirkningsovervåkingen?
Overvåkingen foregikk i tett samarbeid med Folkehelseinstituttet. Rapporterte bivirkninger ble vurdert for å finne eventuell årsakssammenheng til vaksineringen. DMP rapporterte nasjonale data ukentlig på telefonmøter med WHO og EMA. Hver måned var det møter i EMA sin ekspertgruppe på bivirkninger (Pharmacovigilance Working Party). Hensikten med møtene var å diskutere nye bivirkningssignaler basert på dataene som fortløpende ble samlet inn. I løpet av vaksinasjonsperioden ble det ikke oppdaget bivirkninger som var så alvorlige at det endret bruken av Pandemrix.
Hvilke bivirkninger ble meldt?
Bivirkninger meldes når man mistenker årsakssammenheng mellom bivirkningen og vaksinering. Det er meldt 1989 bivirkningsmeldinger knyttet til Pandemrix etter vaksinasjonen i 2009/2010. Av disse er 1056 bivirkningsmeldinger vurdert som alvorlige. Eksempler på alvorlige bivirkninger som ble meldt var plager i nervesystemet, som f.eks nummenhet, kramper, narkolepsi, forverret epilepsi og Guillain Barré syndrom. De fleste av disse var forbigående med unntak av narkolepsi. Det kom også rapporter om tap av lukte- og smakssans. De vanlige bivirkningene som ble meldt var hodepine, smerter, feber og smerter/hevelser på injeksjonsstedet.
(Oppdaterte tall frem til juni 2020)
Hvor mange bivirkninger om narkolepsi er meldt?
Det første mistenkte tilfellet i Norge ble meldt i august 2010. Det er mottatt meldinger om totalt 221 tilfeller av narkolepsi med eller uten katapleksi (tap av muskelkraft). (Oppdaterte tall frem til juni 2020).
Tall fra NPE viser at 151 personer har fått erstatning
.
Hva sier studier om sammenhengen med bruk av Pandemrix og narkolepsi?
Studier i Sverige, Finland, Norge, UK, Irland, Frankrike og Tyskland viser økt risiko for narkolepsi etter vaksinering med Pandemrix. Halvparten av tilfellene ble registrert i Sverige. Det er imidlertid vist at også svineinfluensa kan gi økt risiko for narkolepsi.
Hvorfor så man ikke bivirkningene med narkolepsi tidligere?
Alvorlige bivirkninger av vaksiner er sjeldent. Narkolepsi er en så sjelden sykdom at selv om Pandemrix hadde vært utprøvd på svært mange studiedeltakere, inklusive barn, så ville det ikke vært mulig å oppdage den. Det er anslått at studier måtte ha inkludert ca. 30 000 deltakere. En vanlig anbefaling for studier er at vaksiner skal testes på minst 3000 deltakere. Da skal man kunne oppdage «umiddelbare» bivirkninger som har en frekvens på 1 av 1000 vaksinerte. Med 30 000 studiedeltakere skal man kunne oppdage sjeldne bivirkninger med en frekvens på 1 av 10 000 vaksinerte. Flere av vaksinekandidatene mot covid-19 testes på alt fra 3000 til 60 000 personer.
Et annet problem var at symptomene på narkolepsi ofte kom lang tid etter vaksinering og det tar i tillegg tid å stille diagnosen denne sykdommen. Dette gjorde det mindre sannsynlig å mistenke sammenheng til vaksineringen.
Ble det meldt noen dødsfall?
Det er meldt totalt 17 dødsfall i Norge etter vaksinasjon med Pandemrix. Primært hos eldre, men tallene inkluderer også aborter/dødfødsler. Så langt er det ingenting som tyder på at dødsfallene er forårsaket av vaksinen. Når mange personer vaksineres over kort tid, vil det tilfeldigvis skje dødsfall i tidsmessig sammenheng med vaksinasjon, men uten at disse har årsakssammenheng med vaksinen. Alle som døde hadde underliggende sykdommer som kan forklare dødsfallet. (Oppdaterte tall frem til juni 2020).
Brukes Pandemrix fortsatt?
Vaksineringen ble avsluttet i mars 2010, og vaksinen har ikke vært i bruk i Norge siden. Pandemrix ble avregistrert i EU i 2015.